Den store familien av Camille Kouchner

Original tittel:La Familia Grande-Norsk tittel: Den store familien-Forfatter: Camille Kouchner-Oversetter:Thomas Lundmo-Format: Innbundet-Sideantall:196 -Utgitt:2021-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Gyldendal forlag

FREMRAGENDE OM INCEST OG PEDOFILI

Det siste året har to kvinnelige franske forfattere, Vanessa Springora og Camille Kouchner,gjennom sine selvbiografiske romaner om overgrep mot barn og incest tatt et oppgjør mot foreldregenerasjonens såkalte «frie kjærlighet». Begge bøkene ble oversatt til norsk nå i august og begge anbefales på det sterkeste!
Jeg skal i hovedsak konsentrere meg om Kouchners bok i dette innlegget men kommer til å trekke frem Springoras bok,Samtykket,der jeg føler det blir naturlig å sammenligne disse to. For selv om dette er to romaner med samme tema er de ikke så like som man kanskje skulle tro for der hvor Springora sin roman tar for seg en ung jente på 13 år som innleder et forhold til forfatteren Gabriel Matzneff som da var i 50-årene tar Kouchner sin roman for seg stefarens (Olivier Duhamel) overgrep mot tvillingbroren hennes når han var 14 år.

I den franske eliten som bestod av høytstående personer innen politikk og kulturliv har det gjennom mange tiår vært en toleranse for å forgripe seg på barn. De mente at siden barn og unge tross alt er seksuelle vesener så spilte det ingen rolle om de voksne tok seg til rette. Og de var ikke så nøye med om barna var under den seksuelle lavalder. De tilhørte 68-generasjonen hvor trangen til å føle seg fri gikk foran alt annet, også tryggheten til egne barn. Og ofte kunne denne friheten de higet så veldig etter minne mer om frihet til å knulle rundt med hvem det skulle være,barn eller voksen-det spiller ingen rolle.

I Samtykket godtok moren datterens forhold til den mye eldre mannen fordi det virket å være akseptert i det miljøet hun higet etter å være en del av. Når de ikke rynket på nesen av det, kunne det heller ikke være så ille.

I Den store familien ble Camille som 11 åring spurt av moren om hvorfor hun ikke har hatt sex ennå,nesten litt sånn, hva venter du på?
Hun fortalte at hun selv hadde fått tips av sin mor om hvordan hun kunne få orgasme på sykkelen når hun såvidt hadde rukket å komme i puberteten.
Barn og voksne badet gjerne naken sammen gjennom hele sommeren og stefaren som forgrep seg på flere av sønnene til konen, fulgte gjerne godt med på barnas utvikling og kunne kommentere dette ovenfor dem.

Når man snakker om fransk elite, Camilles mor, Èvelyne Pisier, var elskerinnen til Cubas president Fidel Castro i flere år på 60-tallet. Hun var advoktat, forfatter og en feministisk aktivist. Hun ble etter hvert gift med Bernard Kouchner som er en av flere som grunnla organisasjonen Leger uten grenser og har vært en del av den franske regjering. Det samme har hennes andre mann, Olivier Duhamel, eller stefaren som er betegnelsen Camille bruker på ham i boken. Her snakker vi altså om den innerste kjernen av fransk maktelite og det er skummelt å tenke på at de kunne la slike overgrep skje.

I 1977 var det en sak hvor tre menn stod tiltalt for utuktig omgang med mindreårige og i den forbindelse var forfatter Gabriel Matzneff med å skrive et opprop hvor de mente at disse mennene hadde blitt urettferdig behandlet og at barna som da var 12 og 13 år hadde samtykket til å være med på disse sexlekene. Mange kjente personligheter, deriblant den kjente feministen og forfatteren Simone de Beauvoir, skrev under på dette oppropet mens forfatter Marquerite Duras var en av få som nektet å undertegne. Det hører også med til historien at Camilles far, Bernard Kouchner også skrev under på oppropet, før han visste at sønnen hans var utsatt for overgrep.

Med Samtykket sterkt i minne må jeg si at jeg gruet meg litt til å lese denne boken, men jeg ble positivt overrasket over hvor lite detaljert den var med hensyn til å beskrive overgrepene. For der hvor Springora gjentatte ganger beskrev overgrepene ganske så utførlig har Kouchner valgt en annen måte å angripe tema på for hun bruker knapt ordet overgrep i det hele tatt og akkurat det syntes jeg var en befrielse under leseøkten. Likevel fremstår denne boken minst like sterk som Samtykket og jeg tenker at det sier mye om den litterære kvaliteten på Kouchners bok og den formidable formidlingsevnen hun har. Når det er sagt så er også Samtykket en godt skrevet bok, selv om jeg syntes at Kouchners bok fremstår hakket bedre for når hun uten å utdype overgrepene i særlig grad likevel klarer å få meg som leser til å kjenne på ubehaget som kommer snikende er det veldig bra gjort.

Den store familien er forresten en betegnelse på storfamilien som bestod av Camille og søsknene, moren og stefaren, samt venner av foreldrene og barna deres. Vennene er heller ingen hvem som helst men tilhører kjernen i makteliten på venstesiden i fransk politikk. De samlet seg ofte på feriestedet Sanary hvor flere av overgrepene skjedde.

Det er en trist familiehistorie som blir skrevet frem for flere familiemedlemmer tar livet sitt, og mye av boken tar opp den enorme skammen og ikke minst skyldfølelsen Camille satt med etter at hun fikk vite at broren ble utsatt for overgrep. Det skulle gå mange år før det ble fortalt videre og hele tiden tærte dette på henne som person, men hun hadde lovet «Victor» å tie. Når de til slutt valgte å fortelle ble ikke situasjonen noe bedre, snarere tvert i mot for det kunne virke som hele familien gikk i oppløsning. Moren som skulle være barnas høye beskytter endte med å bebreide barna og ikke mannen hun var gift med og som hadde utført udåden. Hun fremstod etter hvert som offer selv på grunn av vissheten om at barna hadde pratet sammen om dette, noe de i følge henne ikke burde.

Den smerten som Camille og brødrene bærer på er vond å lese om. Det samme er den skyldfølelsen og skammen Camille sliter med lenge etter at hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Moren slet også med et mørke og opplevde stor sorg når begge foreldrene hennes tok livet sitt med få års mellomrom. Hun slet med alkoholisme og depresjon i mange år. Det er selvfølgelig vondt å lese om, men det er jeg ikke helt forstår er hvordan hun som en feministisk aktivist kan bli så kuet av mannen hun er gift med og være så blind for det som skjer rett under nesen på henne. Men igjen er det denne trangen til frihet som de sier som betyr mest og barna er nærmest bare litt i veien.

Til tross for det dystre tema boken tar opp var dette en sann fryd å lese for Kouchner har et nydelig språk som tidvis blir nærmest poetisk. Hun skriver som hun aldri har gjort annet og jeg håper ikke at hun stopper med denne, og det er nesten så jeg ikke kan tro at dette er debutboken hennes.
Verken Samtykket eller Den store familien,der de begge beskriver de senskadene som finnes etter overgrep, har ikke gått upåaktet hen i Frankrike og det snakkes nå om at det skal komme lovendringer med hensyn til seksuell lavalder og annet for at barna skal få bedre beskyttelse. Det er på høy tid. Det står flere artikler om disse sakene i flere nettaviser om noen har lyst på mer informasjon,og jeg håper at du velger å lese denne boken for det er helt fantastisk litteratur og får deg garantert litt forbanna underveis.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Camille Kouchner er født i 1975 og er en fransk advokat og professor i privatrett. Hun kommer fra en familie av kjente politikere i Frankrike. Den store familien er hennes skjønnlitterære debut.

HILSEN BEATHE