Jeg hørte om boken på forlagets bokturnè tidligere i høst og tenkte at dette var en bok litt i samme gate som Rettstridig forføyning og handlet om en som hengte seg opp i en fyr som ikke var bra for henne. Siden jeg har hatt min dose med bøker i denne «sjangeren» for en stund så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men så kom jeg over en «omtale» av boken på Linn Strømsborgs insta- konto og når hun nevnte at hun fikk litt Helle Helle feeling når hun leste denne boken så ble jeg ikke vond å be. Boken ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris det året den kom ut i Sverige.

 

Den andre kvinnen handler om en kvinne i midten av 20 årene som egentlig ikke har noen planer for hva hun skal gjøre med livet sitt. Det vil si at hun bærer på en drøm om å bli forfatter, og i mellomtiden er hun ringevikar på en sykehuskantine i Norrköping. Der må hun ha på seg en uformelig og ikke det minste sexy uniform, men hun drømmer om at den kjekke og noe eldre legen Carl Malmberg skal se forbi det og se henne for den hun egentlig er. Se at hun egentlig ikke hører hjemme der.

På fritiden er hun med Emilie, en venninne fra videregående som hun egentlig ikke liker så veldig godt og hun føler ikke seg hjemme blant  vennene hennes som lever et typisk studentliv, men hun har ikke så mange venner og Emilie er bedre enn ingenting.

På en av Emilies vorspiel blir hun kjent med Alex, en ung kvinne på hennes egen alder, som hun syntes  er spennende og helt annerledes enn andre jenter hun kjenner. De to blir ganske snart gode venner.

 

 

Det er  masse folk i studentpuben, og et band jeg aldri har hørt om har akkurat sluttet å spille, jeg er blitt full av vinen. Jeg er i et merkelig humør som gjør at jeg veksler mellom å finne situasjonen utholdelig og motbydelig, og så tenker jeg at denne kvelden kanskje er en metafor for lovet mitt:I beruset tilstand virker et slik miljø rimelig, at det egentlig er selve livet mitt som enten er utholdelig eller motbydelig, litt avhengig av hvordan man ser på det,men hva slags liv er det, tenker jeg, om det på sitt beste er utholdelig.

S.24

Jeg røper ikke for mye når jeg sier at hun og Carl møtes og innleder et lidenskapelig forhold. Hun på sin side drømmer om et annet liv og håper at Carl skal bli hennes inngangsbillett til dette livet mens han er gift og har barn, og har ingen umiddelbare planer om å forlate konen til fordel for henne.
Venninnen Emilie har advart henne mot å innlede et forhold til en som er gift og hun  snakker derfor lite om Carl til henne, mens til Alex forteller hun alt….

Jeg våkner nær ham, det er første gangen vi har sovet sammen. Han er varm og puster jevnt og rolig og ser samtidig både trygg og sårbar ut, det er så vakkert at det gjør vondt i hjertet mitt. Nå kommer han til å forstå det, akkurat slik som jeg har forstått det. Han kommer til å forstå at det er slik det skal være, at det er meg han skal ha hverdagen sin med. At det ikke lenger holder med stressende møter i den lille leiligheten min, hvor vi har sex og kanskje rekker å drikke en kopp kaffe før han må gå; til jobben, til familien, til butikken for å handle middag som han skal lage til kona og barna sine på det store,lyse kjøkkenet. Det er med meg han må ha hverdagen sin, for jeg gjør ham gladere enn kona gjør ham, jeg gjør alt bedre enn henne.

S.111

 

Denne boken var ikke helt som jeg først trodde, en historie om en ung jente som forelsker seg hodestups i en eldre kar og forventer at han skal forlate det livet han har til fordel for henne. Den er så mye mer enn det. Den handler like mye om det å ha nådd en viss alder hvor de fleste har staket ut kursen for livet sitt og kanskje allerede er etablert med fast jobb og mulig familie. Vår kjære protagonist er ikke helt der ennå. Hun har søkt på et fordypningskurs i litteraturvitenskap for hun har dette ønske om å skrive, bli forfatter men det kan virke som hun har store problemer med å bestemme seg og virkelig ta tak i voksenlivet. Hun kan til tider fremstå noe naiv, særlig i forhold til Carl og deres fremtid(?)

Dette er en stillferdig bok hvor det kanskje ikke skjer all verden sånn egentlig men den er spennende likevel. Vi får ta del i protagonistens tanker og meninger om forskjellige ting, og hun er veldig opptatt av klasse og hva det gjør med folk om man kommer fra en familie med mye penger eller ikke. Hun kan virke noe dømmende ovenfor folk med mye penger og går utifra at de er på en bestemt måte, og da særlig ovenfor de som ikke har like mye. I romanen vises det i hennes misnøye med personer som Niklas, en av Emilies rike kamerater, og her kommer også et av forfatterens mange feministiske innspill frem. Av og til har jeg tenkt at hele jeg er vulgær, at jeg er sammensatt av komponenter som hver for seg er litt for mye:Kroppen min er litt for yppig, munnen litt for kjøttfull,ingenting ved meg er nedtonet eller yndig, jeg liker høye hæler og mye sminke og tettsittende klær. Det er som om noe med holdningen min, eller utstrålingen,er mer påtakelig seksuell enn man ser hos nesten alle jenter jeg har møtt på festene til Emilie, på universitetet,på studentpuben, og det provoserer gutter som Niklas,eller frastøter dem, kanskje det egentlig skremmer dem, som om det er noe ved meg de ikke kan håndtere. Jeg har merket at det er gutter som ham,de opplyste, moderne,de som er mest bevisst på det forkastelige i å dele kvinner i madonnaer og horer,likevel er de som synes det er viktigst å være kjærester med en jente som aldri kan tas for det sistnevnte.

Første halvdel av boken fremstår som en typisk kjærlighetshistorie hvor den unge elskerinnen tror at om hun bare gjør som han sier og ikke stiller egne krav så vil han forlate kone og barn til fordel for henne. Men så skjer det noe høyst uventet når hun skal be Carl å velge mellom henne eller konen, og romanen skifter helt karakter. Til tross for at hun er den andre kvinnen så liker jeg henne umiddelbart og kanskje enda bedre mot slutten av boken.

Jeg liker bøker  hvor karakterene leser bøker og i dette tilfelle  leser hun bøker av forfattere som Dostojevskij( da særlig får vi små sitater fra Opptegnelser fra et kjellerdyp) og Thomas Mann.

Fikk også litt Helle Helle følelse når jeg leste for det er mye hverdagsrealisme å spore her,og i likhet med sin danske kollega får Bohman det til å høres interessant ut å rydde på kjøkkenet eller  få en utførlig beskrivelse av fukten på veggene. Det er ikke alle forfattere som klarer det altså.

Denne korte romanen er både lettlest og velskrevet, og er til tider noe poetisk. Den har et godt driv og hovedpersonen utviklet seg veldig gjennom fortellingen, noe jeg likte særs godt. Det var et par ting som skjedde underveis som jeg har vanskelig for å tro kunne skjedd i virkeligheten, men bortsett fra det var dette en god roman som man tildels kan kjenne seg igjen i.
Anbefales!

Kristin forteller har skrevet en veldig god omtale av boken.

 

---

Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Den andra kvinnan
Norsk tittel:Den andre kvinnen
Forfatter: Therese Bohman
Oversetter: Monica Aasprong
Format:Innbundet
Sideantall: 174
Utgitt:2014
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter

 

Foto: Cappelen Damm

Therese Bohman er født i 1978 og er en svensk kulturjournalist og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2010 med romanen Den druknade, deretter kom Den andra kvinnan i 2014 som hun ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for. I 2016 gav hun ut romanen Aftonblad. Den andra kvinnan er den eneste av bøkene hennes som er oversatt til norsk.

 

HILSEN BEATHE