Faldbakken,Flatland og «Sammen om skammen».

lindholm faldbakken 3
Foto:Beathe Solberg – Audun Lindholm (t.v) og Matias Faldbakken

Tordag var jeg på litteraturhuset hvor billedkunstner og forfatter Matias Faldbakken skulle snakke om den nye romanen sin The Hills under arrangementet «Skandinavisk anstendighet og forfall». Vagant-redaktør Audun Lindholm førte ordet i en fullsatt Olav H Hauge sal.  Matias Faldbakken er forøvrig en av de nominerte til Brageprisen i år.

I romanen er det en navnløs kelner som fører ordet og som betrakter ting som skjer, men Faldbakken forteller at det egentlig er restauranten The Hills som er hovedpersonen i romanen,men fordi han trengte noen til å fortelle historien var det denne kelneren som fikk ordet.
Forfatteren har brukt sine mange besøk på fasjonable restauranter rundt omkring i Europa som inspirasjon for restauranten i boken, som forøvrig representerer europa, det gamle europa slik det en gang var og som er i ferd med å bli utfordret.

lindholmfaldbakken 2

Beskrivelsene av en karakter han har kalt barnedamen er hentet fra en eller annen bok men han ville ikke si hvem eller hvilken, og smilte lurt.

Romanen sies å ha en humanistisk touch og er noe kritisk til for eksempel kapitalisme. Selv kaller forfatteren det en monologisk roman.
Betraktningene som skjer i romanen er til tider essayistiske og ikke minst så er det nostalgisk. Den tar også opp tema som papiravisens død og en som hadde lest boken fortalte at han ville dra på restaurant og brette ut avisene. Romanen foregår i denne restauranten og den eneste kontakten med omverden er via mobil. Romanen har sine morsomme øyeblikk men det ligger visst et mørke under overflaten….

Faldbakken virket som en utrolig hyggelig person, og smilte lurt mange ganger når Lindholm spurte for mye og for nært, angående boken.

Han fortalte også at han har bodd i Bergen da han gikk på skole for 20 år siden.
Det ble sagt en hel del mer enn dette men noe velger jeg å spare til omtalen min av romanen.

Jeg gleder meg til å ta fatt på boken og det er kjekt med litt input som dette før en tar fatt.

Bergen offentlige bibliotek( bygningen i Strømgaten) fyller 100 år i disse dager og i den forbindelse så har de en liten jubileumsfestival i perioden 2-4 november. Jeg valgte meg ut tre arrangementer jeg ville på, men måtte sløyfe det ene i går. #100årogintetglemt

Først ut var forfatter Helga Flatland som var i samtale med Ida Amalie Svensson om romanen hennes «En moderne familie».

flatland og svensson
Foto: Beathe Solberg – Ida Amalie Svensson (t.v.) og forfatter Helga Flatland

Det var jo ikke mer enn en uke siden sist jeg så henne, på Aschehougs bokmøte, men det var likevel interresant å få med seg. Jeg har jo lest boken og likte den godt, men savnet vel litt begrunnelse av hvorfor de gikk fra hverandre. Ikke bare de klisjèene faren slengte ut til å begynne med som: Vi har vokst fra hverandre eller det er ikke mer å hente.

Søstrene selv stilte aldri spørsmålet heller, for dem var det kanskje ikke det som betydde mest. For dem ble jo uansett det trygge familielivet revet bort, selv om de selv var voksne. Forfatteren fortalte at vi ikke får vite noe om det for det er ikke av betydning, det er underordnet. Det er ikke en eksteskapsroman men en roman først og fremst om søsken. Hun forteller at de er tre søstre som er veldig tett og så har de en yngre bror, men hun presiserer at ingen av dem er modell for karakterene i boken.

Det ble stilt spørsmål om hvem som har retten til å «definere» familien. Ingen eier sannheten, og vi alle har vår sannhet. – Det er helt sant. Vi har alle vår måte å oppfatte ting på så din sannhet er ikke nødvendigvis min.

Når jeg leste romanen husker jeg at jeg reagerte på hvorfor Håkon bare fikk komme til ordet èn gang og de andre flere. Det er fordi han speiler søskenforholdet.

Spørsmål om hva som skjer med familiestrukturen når de eldre stadig blir yngre, og det var veldig interessant. Alle vet at 50 er det nye 35, ikke sant? Men en 50 åring i dag er ikke som de som var 50 for 20 år siden eller mer. Før i tiden var alle bestemødre gammel, men slik er det ikke lenger. Flatland fortalte også at ofte får man barn senere enn det som var venlig før, og siden man stifter familie sent selv så fremstår man gjerne som sine foreldres «barn» mye lenger enn før. Akkurat det ser vi jo eksempel på i boken, Håkon ble jo holdt yngst av resten av familien.

Forfatteren fortalte at hun bruker lang tid på en bok, men det meste av tiden bruker hun på tenking, utforming av karakterer og handling er noe av det som tar det meste av tiden-selve skrivingen er gjort unna på rundt 4 måneder.

Det er interessant å få vite hvordan forfatterene arbeider og jeg liker Helga Flatland veldig godt, ser virkelig frem til å ta fatt på triologien hennes.

flatland leser

Helga Flatland leser fra boken sin. Og det er alltid kjekt å høre forfatterne selv lese fra bøkene sine.

sammen om skammen

Sammen om skammenSKAM ble et vanvittig internasjonalt fenomen, men hva var det egentlig som gjorde serien så spesiell? Et av elementene som bidro til seriens gjennomslag var det enorme antallet samtaler omkring den på ulike sosiale medier. Medieforskerne John Magnus R. Dahl og Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen har studert SKAM-publikumets fellesskap på nett, hva de snakket om og hvilken type offentlighet de etablerte i fellesskap. John Magnus R. Dahl kommer til biblioteket for å fortelle mer om forskningen sin, og ytringskulturen som kan oppstå rundt et slikt TV-fenomen.

Medieforsker John Magnus R. Dahl pratet litt om det de hadde funnet ut når de forsket på dette fenomenet som SKAM har blitt. Arbeidet deres er ikke tilgjengelig eller offentliggjort ennå – jeg ser veldig frem til å finne ut hva mer de har kommet frem til.
Det som var litt morsomt og som jeg skrev i oppsummeringsinnlegget mitt for oktober var at Synnøve Skarsbø Lindtner kontaktet meg tilbake i januar og ville ha meg med på dette prosjektet på bakgrunn av min aktivitet i Skam-gruppene på facebook. Meldingen havnet i spamfilteret og dermed glemt fra min side. De fant heldgivis mange andre som de intervjuet og det er resultatet av disse intervjuene de bruker i forskningen sin.

forsker
Foto: Beathe Solberg – Mann som jobber på biblioteket og medieforsker John Magnus R.Dahl

Noe av det som kom frem var at voksne så på SKAM på en mer personlig måte og brukte den mer som en selvhjelp enn det den yngre garde gjorde. Det var overraskende fordi målgruppen for serien er jo jenter på 16 år, og serien er på en måte  ment som et verktøy for dem for å kunne takle situasjoner nettopp denne målgruppen kan komme ut for. Andem og Co gjorde endringer underveis i serien på bakgrunn av kommentarer målgruppen la igjen på bloggen/skam.p3.no. Nettopp disse kommentarfeltetene har blitt hyppig brukt av forskerne Dahl og Lindtner også, sammen med de ulike facebookgruppene som finnes.

Ungdom ser på SKAM fordi det er en dramaserie, og siden ungdommene går i de samme klærne som de selv så fremstår dette veldig ekte og man kan forveksle det med en dokusåpe. Det er også en god bruk av musikk og serien er til en viss grad politisk.
Når det gjelder å forveksle Skam med virkelighet så er det kanskje ikke så rart at noen ( kanskje mest yngre utenlandske fans) tar dramaserien for å være et realityshow fordi grensene  av og til blir  hvisket ut, jeg kan for for eksempel nevne at moren til en av skuespillerne  la ut bilder på sin egen instagramkonto av en annen skuespiller i serien og kalte ham for «svigersønn». Og for de som ikke helt forstår hva konseptet går ut på så kan det være lett å bli forvirret når slike ting skjer. Jeg snakker naturligvis om Evak, Isak og Even som ble spilt av Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm.
Dahl nevner blant annet at etter sesong 3 så knyttet mange voksne damer Evak til seg følelsesmessig – som mødre. Men etter min oppfatning så er det også en del damer på min alder og litt yngre som sikler etter disse to. Jeg vet om voksne damer som stalker disse skuespillerne og mange trakker dessverre langt over grensen over hva som er greit å gjøre, jeg har vært i diskusjon med flere av dem hvor jeg har sagt at dette ikke er noe greit uten at det ser ut til å ha hjulpet.
Cengiz Al som spilte Yousef i den siste sesongen av serien,nevnte noe om dette når han besøkte senkveld tidligere i høst(ca 7 min ut…) Akkurat dette har også vært diskutert i noen av skam-gruppene på facebook men de som burde ta det til seg gjør det dessverre ikke. Men som Cengiz sier i videoen at voksne damer på moren han sin alder kommer bort å klår og kysser ham på kinnet,og han føler han ikke kan si nei for de kunne vært moren liksom, sånt er ikke greit. Men noen er dessverre ikke utstyrt med nødvendige sperrer og alt de gjør blir gjemt bak fraser som  #Alt er love! Noen av facebook-gruppene fremstår dessverre som sikle-grupper for skuespillerne, da fortrinnsvis Henrik Holm og Tarjei Sandvik Moe.

Dahl nevnte også at mange fans ville at de to(evak) skulle være et par,og at de to skuespillerne hadde en egen kjemi og at det var nettopp derfor Henrik Holm fikk rollen som Even. Dette visste jeg naturligvis fra før.

Dahl fortalte videre at mange, da særlig voksne, er veldig følelsesmessig engasjert i serien, noen knytter til og med serien opp til sitt eget liv, mens andre er distanserte.
En av de jeg har diskutert med har laget et teppe hvor hun har bilde av alle skuespillerne,noen statister,moren til en av skuespillerne, you name it. Bare de har en forbindelse(om ikke direkte) med skam så er de der,forsåvidt greit det altså, men når de fotfølger skuespillerne for å få dem til å signere og går på dem flere ganger om de sier nei, så er det ikke greit!

Dahl forteller også at en av facebookgruppene( SKAM Fri og ekte 20 +,aka FogE) har begynt å se serien på nytt i «realtime», og andre serier som omhandler homofili ble hyppig diskutert en periode, som for eksempel «Jævla homo».

Jeg nevnte lenger oppe at Skam er tildels politisk. For eksempel så leser Eva boken Egalias døtre av Gerd Brantenberg på hytteturen i andre episode av første sesong. Boken handler om kjønnsroller og er en  feministisk bok som var veldig populær på 70-tallet og den blir sammenlignet med «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen, og da er vi igjen tilbake til Ibsens dramturgi i Skam som jeg skrev om her.

Ingen kan glemme talen Noora holdt til Nico i sesong 2 hvor hun ramset opp straff og paragrafer, klippet ble hyllet av Kripos og delt på deres facebook sider i fjor vår.

Jeg er av dem som begynte å følge serien i «realtime» i fjor, og Isak var en karakter jeg kom skikkelig under huden på. Når han hadde det vondt så hadde jeg det også. Jeg tror det har med å gjøre at den sesongen var intens med liten innblanding av andre ting som skjedde slik vi har sett i de andre sesongene. Skuespilleren er flink og bærte sesongen fint alene og deretter sammen med medspilleren. Dessverre fikk jeg ikke den samme følelsen i sesong 4, men det var fordi jeg ikke syntes skuespilleren var like flink som  det Sandvik Moe var.

Dette med å følge serien i «realtime», det medietekniske bak denne måten å publisere på, er noe av grunnen til at serien har blitt så populært i følge Dahl.
At man som publikum kunne få direkte kontakt med skaperne via kommentarfeltene og til en viss grad styre hva som skjedde videre, og dermed være med å bestemme utviklingen.
Dette er ser vi jo også flere ganger i sesong 4 hvor skaperne har kopiert en scene en fans har tegnet og skuespillerne har samme klær på seg.

skamart

Bruk av Instagram, og at karakterene har sin egen instakonto, er også med på å «virkeliggjøre» skam-universet. At man kan følge karakterene på insta i likhet med andre du kjenner.

Funnene  Dahl og Lindtner gjorde seg var at måten både serien er bygget opp på og publiseringsmetoden trigger til samtaler og mange både voksne og ungdommer har fått hjelp til å takle noe i sitt eget liv som følge av serien.

Selv savner jeg mest det samholdet man hadde i disse facebook-gruppene, da særlig i fjor høst hvor det var noen nervepirrende måneder. Jeg lærte også veldig mye av å være i disse gruppene og det var kjekt å ha samtaler med andre om en felles interesse. Diskutere frem og tilbake klippet som var lagt ut, ikke minst analysere klippet. Bruk av klær,musikk o.l.
Utrolig morsomt og lærerrikt. Fint samhold og mye latter. Det var også da jeg ble hektet på skam-memes,sorry!

sana lengter skam

Jeg ville for alt i livet ikke vært uten denne erfaringen, og jeg håper at det blir publisert serier på samme måte flere ganger for man går sånn inn i det på en helt annen måte enn å bare se en episode på tv.

Det var interessant å overvære dette arrangementet selv om jeg visse en god del fra før, det blir spennende å se hva de kommer frem til når de er ferdige med prosjektet.

HILSEN BEATHE

 

3 kommentarer om “Faldbakken,Flatland og «Sammen om skammen».

  1. Så gøy at du fikk med deg arrangementene på Biblioteket. Denne uken kunne jeg ønske jeg fremdeles var «løsarbeider» da hadde jeg prioritert dette 🙂

    Liker

Kommentarer er stengt.