Tittel:Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet-Forfatter:Konstantinus P Kavafis-Gjendikter: Kjell Arild Pollestad-Format:Heftet-Sideantall:122-Forlag:Cappelen Damm-Kilde: Kjøpt

VELSKREVET & NYDELIG

I Anitas diktsirkel for okt-des er kategorien «fra hyllen/ fritt valg» og jeg har valgt meg dikt fra den greske poeten Konstantinos P Kavafis som regnes som en av de store poetene i Hellas. Jeg hadde ikke hørt om denne poeten før men boken hans dukket stadig opp når jeg letet etter dikt og lyrikk-bøker, og nå i ettertid jeg er glad for at jeg har oppdaget ham for han skriver veldig godt og mange av diktene satte spor hos meg.

Kavafis ble født i Alexandria i 1863 som den yngste av ni søsken og han levde mesteparten av livet sitt i denne tradisjonsrike og kosmopolitiske byen som i høy grad satte sitt preg på diktningen hans. Foreldrene hans drev blomstrende forretningsvirksomhet men når faren døde når Konstantinos var syv år gammel var mesteparten av formuen forsvunnet. Familien flyttet en periode til England og deretter til Konstantinopel hvor foreldrene opprinnelig kom fra, der fikk Konstantinos fordype seg i den bysantinske kulturen, og noe han stadig vendte tilbake til i diktene sine. Etter noen få år vendte Konstantinos tilbake til Alexandria hvor han fortsatte sine historiske og litterære studier. Kavafis var gresk-ortodoks.

DET UMULIGE

Det finnes en glede, men den er velsignet,
en trøst i denne sorgen.
Hvor mange banale dager blir ikke strøket
ved et slikt endelikt! Hvor mye lede!

En dikter sa: «Kjærest
er den musikken som ikke kan høres.»
Og selv tror jeg at det beste livet
er det som ikke kan leves.

Det sies at Kavafis ikke innordnet seg noen bestemt litterær tradisjon og at han som poet først og fremst var avvikende og annerledes, og at han var i større grad enn selveste Baudelaire var en «antilyriker». Han selv delte inn poesien sin i tre ulike kategorier: De historiske, de filosofiske og de erotiske, men ofte flyter disse over i hverandre. Det gjør tildels det diktet som er over her, selv om det ikke er mye erotikk å spore der akkurat,men det er noe vemodig over det, for det forteller om en lengsel han har etter noe som ikke lar seg gjøre. Diktet er skrevet i 1897 og på den tiden kunne man ikke leve som åpen homofil.

Kavafis skrev ca 70 dikt i året, men fordi han hadde en sykelig frykt for kritikk ble bare fire-fem av dem bevart og resten ble kastet. Han sendte alltid ut kopier av diktene sine til venner og kjente, og først når de hadde rost diktene gikk han med på å publisere dem. Han utgav sin aller første diktsamling i 1904 og den inneholdt kun fjorten dikt. Seks år senere kom det ut en ny diktbok, med de samme fjorten diktene samt tolv nye, og mer kom det ikke ut i hans levetid.
Diktet under har ikke et eget navn men siden det har gitt boken navn har jeg lyst til å ha det med her.

Men siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet-
og intet si om ditt hår,dine lepper,dine øyne,
vil likefullt ditt ansikt som jeg bærer i min sjel,
og klangen av din stemme som jeg hører i mitt indre,
og dagene i september som stiger opp i mine drømmer,
gi form og farve til mine setninger og uttrykk,
hvilket tema jeg enn berører, hvilken tanke jeg enn gir ord.

Mange dikt i denne samlingen er basert på den greske mytologien og vi får høre om mange kjente skikkelser der i fra, og selv om det fleste av dem var fine dikt har jeg valgt å konsentrere meg om diktene som går på forfatterens sorg og lengsel etter å leve livet sitt slik han innerst inne hadde en drøm om. Dette fordi det var nettopp de som berørte meg aller mest.

BORTGJEMT

Av alt jeg gjorde og alt jeg sa
bør man ikke prøve å finne ut hvem jeg var.
Et hinder stod i veien og forandret
mitt levevis og alt jeg gjorde.
Et hinder stod i veien og holdt
meg ofte tilbake når jeg ville tale.
Mine mest ubemerkede handlinger,
og mine mest tilslørte skriverier-
bare gjennom dem vil man forstå meg.
Men kanskje er det ikke møyen verd å legge ned
så mye omtanke og strev for å lære meg å kjenne.
Senere-i et mer fullkomment samfunn-
kommer en annen, skapt som jeg,
sikkert til å dukke opp og handle fritt.

Et aldeles nydelig dikt som er et av mine favoritter fra samlingen, og selv om diktet er skrevet for 115 år siden er det like aktuelt den dag i dag. Kavafis skrev mange nydelige dikt og flere av dem handler om denne ubesvarte kjærligheten eller den han ikke kunne skrike ut så resten av verden hørte det, slik man ofte vil når man er veldig forelsket. Det er nydelig og vakkert skrevet, samtidig er flere av disse diktene veldig vemodige og såre, full av lengsel og et ønske om at verden var klare for kjærligheten mellom to av samme kjønn. Jeg har lyst til å sitere noe som gjendikteren Kjell Arild Pollestad skriver i forordet.
Det er neppe noen tilfeldighet at denne einstøingen av en Alexandriner først i de seneste årtier er nådd ut til et bredere publikum. Hans dikt er gjennomstrømmet av en postkristen livsfølelse som først i vår tids massive avkristning kan skape gjennkjennelse hos de mange. De trygge rammene er borte, de gamle svarene på de store spørsmålene overbeviser stadig færre.

FORSTOD IKKE

Angående våre religiøse læresetninger-
den tomskallede Julian sa:»Jeg leste, jeg forstod,
jeg fordømte.» Som om den latterlige mannen
hadde utryddet oss med sitt «Jeg fordømte».

Men denslags kvikkheter har ingen vekt hos oss
kristne. «Du leste,men du forstod ikke,for hadde du forstått,
ville du ikke ha fordømt.»svarte vi straks.

Jeg er veldig glad for at jeg «snublet» bort i denne poeten for dette likte jeg veldig godt. Og jeg kunne tenkt meg å lest mer av ham. Kavafis er kjent som poeten med 154 dikt, og om det innkluderer de hittil ikke publiserte diktene vet jeg ikke. Denne boken inneholder 97 dikt, så det betyr at det finnes i hvert fall noen dikt av ham igjen der ute som jeg ikke har lest. Selv om jeg i dette innlegget konsentrerte meg om diktene som gikk på forfatterens lengsler etter å være seg selv fullt og helt i offentligheten, betyr ikke det at de andre diktene ikke var gode. Både diktene som hyller eller forteller historien om de ulike skikkelsene fra den greske mytologien, og de mer «erotiske» diktene som beskriver en flyktig følelse av kjærlighet med skjønnheter er også gode dikt.

Men det var diktene som handlet om det å ikke kunne være fri fullt og helt som gjorde inntrykk på meg, og hvor forfatterens drøm om andre tider for de homofile kom godt frem. Og mange av disse såkalte «erotiske» diktene beskriver godt disse flyktige forsøkene på å oppleve kjærligheten selv om det kun var for en stakket stund.

Det er nesten litt trist å tenke på alle de diktene han forkastet og som vi aldri får ta del i, samtdig er jeg glad for at jeg har denne boken i det minste og kan ta den frem igjen med jevne mellomrom. Det er ikke det minste rart at han blir kalt en av de stor i Hellas for han skriver god poesi. Konstantinos P. Kavafis døde på 70-årsdagen sin den 29.april 1933.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Konstantinos Petrou Kavafis ( 1863-1933) var en gresk lyriker og er kjent for sine 154 dikt. Han regnes som en av de store i Hellas. Han gav ut sin første diktsamling i 1904 og den bestod av fjorten dikt, mens den andre diktboken kom i 1910 og inneholdt 26 dikt. Litteraturen hans var nominert til flere priser.

HILSEN BEATHE