Diktsirkel Januar 2023-Marginalia til Harriet Löwenhjelm av Rune Christiansen

Tittel:Marginalia til Harriet Löwenhjelm-Forfatter:Rune Christiansen-Format:Innbundet-Utgitt:2023-Sideantall:110-Forlag: Oktober forlag-Kilde: Kjøpt

EN NYDELIG HYLLEST TIL HARRIET

Til min store glede fortsetter diktsirkelen til Anita og i årets første kategori (jan-mars) skal vi lese noe av en norsk favoritt. Om man ikke regner med de gamle klassikerne så må jeg si at Ruth Lillegraven seiler opp som min absolutte favorittforfatter når det gjelder norsk poesi, kanskje sammen med Kristian Bergquist. Valget mitt falt likevel på forfatteren og poeten Rune Christiansen fordi jeg har likt veldig godt de romanene og den ene diktsamlingen jeg hadde lest av ham på forhånd. Det skulle vise seg at Marginalia til Harriet Löwenhjelm- dikt og epistler som nettopp har kommet ut var et veldig godt valg for dette var en aldeles nydelig samling. Før jeg kommer inn på selve diktboken har jeg lyst til å skrive litt om personen han har skrevet denne hyllesten til, den finlandssvenske poeten og kunstneren Harriet Löwenhjelm.

Jeg hadde ikke hørt om Harriet Augusta Dorothea Löwenhjelm (1887-1918) før jeg kom over denne boken og jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg ble veldig nysgjerrig på denne kunstneren som dessverre gikk bort så altfor tidlig. Hun ble født i Helsingborg og tilhørte en adelig familie. Löwenhjelm ble regnet som en av Sveriges mest egenartete poeter og i intervjuet med Rune Christiansen som du kan finne her sier han følgende: I sin egen samtid ble hun nok oppfattet som kuriøs og lett, enkelte dikt var nærmest bisarre og absurde, men i enda større grad finner man en poesi med dybde og vidd, og leser man hennes samlede dikt ser man snart at det nettopp er denne uforferdete kombinasjonen av humor, infantil lekenhet og elegisk intensitet som karakteriserer Löwenhjelms verk. Jeg vil påstå at Harriet Löwenhjelm er like interessant og bemerkelsesverdig som Edith Södergran.
Edith Södergran er i likhet med Harriet Löwenhjelm finlandssvensk og de led samme skjebne for begge to døde av tuberkulose bare 31 år gamle. De siste årene av livet oppholdt Harriet seg på Romanäs sanatorium.

I intervjuet med Christiansen som jeg henviste til lenger oppe forteller han om hvordan han kom over poeten Harriet Löwenhjelm og tekstene hennes. Og det er veldig interessant lesing for den som vil vite litt mer om henne. Harriet Löwenhjelm etterlot seg en stor samling dikt, tegninger og dagboknotater som alt ble etterlatt til venninnen Elsa Björkman og utgitt etter hennes bortgang. Rune Christiansens bok er en hyllest til poeten samtidig som han fører en samtale med henne, prøver å bli kjent med hvem hun var. Og det er Harriet Löwenhjelm som får æren av å åpne samlingen med diktet jeg har lagt ut lenger ned i innlegget.

Jeg skal naturligvis legge ut noen sitater fra den nydelige poesien til Rune Christiansen og det aller første går som dette.

Ved innsjøen Sommeren 1917-
vannflaten helt stille,en klar og nyslått vår,
ingen ensomhet når deg,ingen død
ennå,men om et år
er bildet tømt,og du har drømt
at gudene har et hjerte.
Så vender dagen brått mot høst,
men ingen dør to ganger
og ingen reiser seg og går
fra dødens gjestebud.
Det regner i ditt fravær,
men heldigvis, det finnes trøst:
et vennskap,et v
ennskap,et vennskap.

Det er så vakkert, sårt og hjerteskjærende-alt på èn gang. I det neste sitatet jeg skal ta med henvender han seg direkte til henne, noe han gjør gjennom flere av disse diktene.

Tiden leger ingenting, tiden glemmer,
visker ut,også det dyrbare viskes ut
av tiden,med tiden,om man glemmer-
og glemme,det gjør man jo,
Men der du er nå, Harriet,
et sted i en dyp sommer-
husker du at du sto i solen,
at du var en kvinne
med slips og jegerhatt?

Noen tekster i samlingen er ikke typiske dikt men jeg har likevel lyst til å dele en tekst med den som måtte lese innegget.

Romanäs,vinteren 1915. Du og Daisy Grevenkop-Castenskiold på benken. Dine år: fra 1887 til 1918, hennes fra 1888 til 1917. Hun innlagt for morfinmisbruk, du for uhelbredelig tuberkulose. Men på fotografiet: Daisy med sigarett i munnen, du med sigarett i hånden, hånden hvilende mot kneet. Og utenfor fotografiets tidsrom, i det gylne øyeblikkets fremtid: Daisy tar livet sitt i London, du alene på benken med et brev i hånden, et telegram fra venninnen: «Følg med meg på jordomseiling.»

Daisy Grevenkop Castenskiold var forøvrig bestevenninne med Karen Blixen.

Noen av diktene tar for seg hvordan han tenker at hun hadde det på sanatoriumet mens andre igjen tar for seg naturen, de aller aller fleste aldeles nydelige. Sikkert litt klisjèaktig sagt men jeg satt og sukket til slutt for det var så nydelig.

Jeg har mest lyst til å sitere hele boken, men da er det heller bedre at du leser boken selv men helt avslutningsvis vil jeg dele en liten tekst til som jeg syntes var fin og avslutte med et lite dikt.

Plutselig i ettermiddagslyset blir du var plystringen til en fremmed fugl,umulig å finne ut hvor den holder til. Du aner dens skjønnhet, den skinnende fjærdrakten og det lille hjertet som skjelver slik erindringen skjelver, slik dødens kravløshet er et kjærtegn å gi seg hen til.

Det aller siste diktet jeg skal sitere er et dikt hvor han igjen henvender seg til henne.

Kjære H, kan du skrive noen ord
om ferden du la ut på, om overfarten
til den motsatte bredden.
Visste du ikke bedre?
Ja, fortell om reisen du aldri vendte hjem fra
annet enn i en drøm,en slik drøm
der man går tørrskodd
over selveste Niagarafossen-
svevende, oppglødd.
P.S. Fortell meg hva du drømmer om
der i de bunnløse skyggene.

Dette var en aldeles nydelig hyllest til en poet og jeg har kun tatt med et tilfeldig utvalg for det var mye å ta av og egentlig vanskelig å velge. Likte også veldig godt de tekstene / diktene hvor han prater med henne, prøver å bli kjent med henne og «diskuterer» både skriving og natur, og ikke minst døden. Boken er også en slags sørgesang over en poet som gikk bort så altfor tidlig.
Om jeg skulle oppsummere samlingen med få ord ville det blitt,vakkert, sårt, sterkt, vemodig, og nydelig. Dette er den andre diktsamlingen jeg har lest av ham, det blir definitivt flere fremover. For en poet!
Jeg ble også veldig nysgjerrig på Harriet Löwenhjelm og jeg tenker at dette var en god bok å starte med for vi får et par små sitater fra diktene hennes og sånn sett en liten innføring til hennes forfatterskap.Tenker på alle disse som gikk bort så tidlig og alt vi på en måte har gått glipp av, av mye god poesi og litteratur generelt.



Jeg bare nevner det i tilfelle det skulle være noen som helst tvil- denne boken anbefales på det aller aller varmeste!

Forfatter

Rune Christiansen er født i 1963 og er en norsk lyriker og romanforfatter. Han debuterte som forfatter i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet og har siden den gang gikk ut hele 13 diktsamlinger. Han har også skrevet flere romaner, blant annet Krysantemum (2009), Ensomheten i Lydia Ernemans liv (2014), Fanny og mysteriet i den sørgende skogen (2017) og Saken med den tapte tidens innfall (2021). Forfatteren har mottatt en rekke priser for sitt arbeide. Blant annet fikk han Brageprisen i 2014 for romanen Ensomheten i Lydia Ernemans liv.



HILSEN BEATHE

10 kommentarer om “Diktsirkel Januar 2023-Marginalia til Harriet Löwenhjelm av Rune Christiansen

  1. Dette høres ut som det er en bok jeg vil like. Den har jeg notert meg. Har aldri hørt om Harriet Lövenhjelm før dette var spennende. Takk for fint tips.
    Jeg har funnet fram Prøysen til Diktlesersirkelen, men har ikke fått lest den enda.
    La ut om en annen fin diktbok i dag som jeg leste i går.

    Liker

    1. Bare hyggelig,Ingun! Ja,denne tror jeg du kan like. Hadde heller ikke hørt om Harriet før men jeg ble nysgjerrig så jeg skal nok lete opp bøker av henne.
      Prøysen blir bra, gleder meg til du har lest og skrevet!
      Skal inn å sjekke innlegget ditt 🙂

      Liker

  2. Det må være grusomt å dø av tuberkolose. Kanskje som Kols e.l.?
    Har heller ikke hørt om Harriet før, så det var interessant å lese om henne.
    Liker Rune C sin måte å skrive på, og en bok av denne typen kan jeg nok like godt:)
    Takk for fint bidrag Beathe:)

    Liker

  3. Ja,det må være helt jævlig. Måtte google litt og ser at tuberkulose også kunne angripe andre deler av kroppen enn lungene, men jeg vil tro at noen av symptomene er de samme. Ser at tuberkulose også ble kalt tæring i gamle dager og det husker jeg godt at jeg har lest i flere litt eldre bøker.
    Ja,jeg også liker godt måten han skriver på og jeg skal lese flere av diktene hans. Vil anbefale å lese interjuet som ligger på forlagets side, der står det hvordan han ble nysgjerrig på Harriet og måtte lese alt han kom over om og av henne. Kunne tenke meg å lese litt mer om henne selv om jeg føler at hun skinte litt gjennom Rune C sine tekster.

    Liker

    1. Turberkolose er ikke utryddet. Det har blitt oppdaget igjen med økt innvandring. Tæring er et ord foreldrene og besteforeldene mine også brukte. og kjent far eldre bøker også, ja.
      Noterer meg intervjuet, til jeg selv skal lese boka. Har reservert den på biblioteket. Lenge til neste diktsirkel, men det blir nok en del diktlesing før det også:)

      Liker

      1. Ja,det har jeg sett. Det er heldigvis behandling for det i dag, det hadde de ikke den gangen.
        Jeg leste en annen fin diktbok i dag etter tips fra Ingun. Kommer sikkert til å lese litt dikt fremover jeg også,og kanskje slenge inn en ny link før neste kategori 🙂

        Liker

  4. Svarte via mobilen etter sengetid i går og det gikk åt skogen.. Måtte logge inn og det feilet. Prøver på nytt.
    Ja, ikke sant. (ang tæring/tub)
    Leste om den hos Ingun, men har også lest andre omtaler og anmeldelser, og foreløbig appelerer den ikke nok til meg. Hver sin smak..
    Har flere uleste diktsamlinger her fra i fjør, jeg tenker å lese..
    Fikk en i dag også, en voksen debutant og den overrasket meg veldig positivt. Det er noe med voksne som skriver ut fra stor livserfaring. Ofte får jeg mye mer ut av det. Mjuk som pannacotta , heter samlingen. Av Benedicte Rydland Hareide. Kommer tilbake til den med innlegg. Har lest halve, meget bra.

    Liker

  5. Kjedelig når sånt skjer. Men takk for at du orket å legge inn ny kommentar.
    Når det gjelder diktboken jeg leste i går, ærlig sak at det ikke var noe for deg. Skulle egentlig lese den på nytt i dag men så ringte de fra Haukeland og jeg fikk time der på tors i stedet for i mars,så det ble plutselig litt travelt her siden jeg må være til observasjon til fredag og må pakke med meg litt ting og bok ikke minst(det viktigste)Så da blir det en ny økt med faste.

    Diktboken var fin men kanskje litt mer på det gjevne sammenlignet med denne i hvert fall.

    Leste innlegget ditt ang den diktboken og ser frem til innlegg om den. Den hørtes veldig fin ut og jeg tittelen veldig godt 🙂

    Liker

  6. Så godt å se at du også likte diktsamling fra Rune Christiansen. Jeg turte ikke lese omtalen din helt, bare litt her og der for å får med meg hva du synes. Har nemlig denne til gode. Christiansen samler jeg på i bokhylla, også diktsamlingene hans, ikke bare romanene. Han er så fin 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..