Tittel:Marginalia til Harriet Löwenhjelm-Forfatter:Rune Christiansen-Format:Innbundet-Utgitt:2023-Sideantall:110-Forlag: Oktober forlag-Kilde: Kjøpt

EN NYDELIG HYLLEST TIL HARRIET

Til min store glede fortsetter diktsirkelen til Anita og i årets første kategori (jan-mars) skal vi lese noe av en norsk favoritt. Om man ikke regner med de gamle klassikerne så må jeg si at Ruth Lillegraven seiler opp som min absolutte favorittforfatter når det gjelder norsk poesi, kanskje sammen med Kristian Bergquist. Valget mitt falt likevel på forfatteren og poeten Rune Christiansen fordi jeg har likt veldig godt de romanene og den ene diktsamlingen jeg hadde lest av ham på forhånd. Det skulle vise seg at Marginalia til Harriet Löwenhjelm- dikt og epistler som nettopp har kommet ut var et veldig godt valg for dette var en aldeles nydelig samling. Før jeg kommer inn på selve diktboken har jeg lyst til å skrive litt om personen han har skrevet denne hyllesten til, den finlandssvenske poeten og kunstneren Harriet Löwenhjelm.

Jeg hadde ikke hørt om Harriet Augusta Dorothea Löwenhjelm (1887-1918) før jeg kom over denne boken og jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg ble veldig nysgjerrig på denne kunstneren som dessverre gikk bort så altfor tidlig. Hun ble født i Helsingborg og tilhørte en adelig familie. Löwenhjelm ble regnet som en av Sveriges mest egenartete poeter og i intervjuet med Rune Christiansen som du kan finne her sier han følgende: I sin egen samtid ble hun nok oppfattet som kuriøs og lett, enkelte dikt var nærmest bisarre og absurde, men i enda større grad finner man en poesi med dybde og vidd, og leser man hennes samlede dikt ser man snart at det nettopp er denne uforferdete kombinasjonen av humor, infantil lekenhet og elegisk intensitet som karakteriserer Löwenhjelms verk. Jeg vil påstå at Harriet Löwenhjelm er like interessant og bemerkelsesverdig som Edith Södergran.
Edith Södergran er i likhet med Harriet Löwenhjelm finlandssvensk og de led samme skjebne for begge to døde av tuberkulose bare 31 år gamle. De siste årene av livet oppholdt Harriet seg på Romanäs sanatorium.

I intervjuet med Christiansen som jeg henviste til lenger oppe forteller han om hvordan han kom over poeten Harriet Löwenhjelm og tekstene hennes. Og det er veldig interessant lesing for den som vil vite litt mer om henne. Harriet Löwenhjelm etterlot seg en stor samling dikt, tegninger og dagboknotater som alt ble etterlatt til venninnen Elsa Björkman og utgitt etter hennes bortgang. Rune Christiansens bok er en hyllest til poeten samtidig som han fører en samtale med henne, prøver å bli kjent med hvem hun var. Og det er Harriet Löwenhjelm som får æren av å åpne samlingen med diktet jeg har lagt ut lenger ned i innlegget.

Jeg skal naturligvis legge ut noen sitater fra den nydelige poesien til Rune Christiansen og det aller første går som dette.

Ved innsjøen Sommeren 1917-
vannflaten helt stille,en klar og nyslått vår,
ingen ensomhet når deg,ingen død
ennå,men om et år
er bildet tømt,og du har drømt
at gudene har et hjerte.
Så vender dagen brått mot høst,
men ingen dør to ganger
og ingen reiser seg og går
fra dødens gjestebud.
Det regner i ditt fravær,
men heldigvis, det finnes trøst:
et vennskap,et vennskap,et vennskap.

Det er så vakkert, sårt og hjerteskjærende-alt på èn gang. I det neste sitatet jeg skal ta med henvender han seg direkte til henne, noe han gjør gjennom flere av disse diktene.

Tiden leger ingenting, tiden glemmer,
visker ut,også det dyrbare viskes ut
av tiden,med tiden,om man glemmer-
og glemme,det gjør man jo,
Men der du er nå, Harriet,
et sted i en dyp sommer-
husker du at du sto i solen,
at du var en kvinne
med slips og jegerhatt?

Noen tekster i samlingen er ikke typiske dikt men jeg har likevel lyst til å dele en tekst med den som måtte lese innegget.

Romanäs,vinteren 1915. Du og Daisy Grevenkop-Castenskiold på benken. Dine år: fra 1887 til 1918, hennes fra 1888 til 1917. Hun innlagt for morfinmisbruk, du for uhelbredelig tuberkulose. Men på fotografiet: Daisy med sigarett i munnen, du med sigarett i hånden, hånden hvilende mot kneet. Og utenfor fotografiets tidsrom, i det gylne øyeblikkets fremtid: Daisy tar livet sitt i London, du alene på benken med et brev i hånden, et telegram fra venninnen: «Følg med meg på jordomseiling.»

Daisy Grevenkop Castenskiold var forøvrig bestevenninne med Karen Blixen.

Noen av diktene tar for seg hvordan han tenker at hun hadde det på sanatoriumet mens andre igjen tar for seg naturen, de aller aller fleste aldeles nydelige. Sikkert litt klisjèaktig sagt men jeg satt og sukket til slutt for det var så nydelig.

Jeg har mest lyst til å sitere hele boken, men da er det heller bedre at du leser boken selv men helt avslutningsvis vil jeg dele en liten tekst til som jeg syntes var fin og avslutte med et lite dikt.

Plutselig i ettermiddagslyset blir du var plystringen til en fremmed fugl,umulig å finne ut hvor den holder til. Du aner dens skjønnhet, den skinnende fjærdrakten og det lille hjertet som skjelver slik erindringen skjelver, slik dødens kravløshet er et kjærtegn å gi seg hen til.

Det aller siste diktet jeg skal sitere er et dikt hvor han igjen henvender seg til henne.

Kjære H, kan du skrive noen ord
om ferden du la ut på, om overfarten
til den motsatte bredden.
Visste du ikke bedre?
Ja, fortell om reisen du aldri vendte hjem fra
annet enn i en drøm,en slik drøm
der man går tørrskodd
over selveste Niagarafossen-
svevende, oppglødd.
P.S. Fortell meg hva du drømmer om
der i de bunnløse skyggene.

Dette var en aldeles nydelig hyllest til en poet og jeg har kun tatt med et tilfeldig utvalg for det var mye å ta av og egentlig vanskelig å velge. Likte også veldig godt de tekstene / diktene hvor han prater med henne, prøver å bli kjent med henne og «diskuterer» både skriving og natur, og ikke minst døden. Boken er også en slags sørgesang over en poet som gikk bort så altfor tidlig.
Om jeg skulle oppsummere samlingen med få ord ville det blitt,vakkert, sårt, sterkt, vemodig, og nydelig. Dette er den andre diktsamlingen jeg har lest av ham, det blir definitivt flere fremover. For en poet!
Jeg ble også veldig nysgjerrig på Harriet Löwenhjelm og jeg tenker at dette var en god bok å starte med for vi får et par små sitater fra diktene hennes og sånn sett en liten innføring til hennes forfatterskap.Tenker på alle disse som gikk bort så tidlig og alt vi på en måte har gått glipp av, av mye god poesi og litteratur generelt.

Jeg bare nevner det i tilfelle det skulle være noen som helst tvil- denne boken anbefales på det aller aller varmeste!

Forfatter

Rune Christiansen er født i 1963 og er en norsk lyriker og romanforfatter. Han debuterte som forfatter i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet og har siden den gang gikk ut hele 13 diktsamlinger. Han har også skrevet flere romaner, blant annet Krysantemum (2009), Ensomheten i Lydia Ernemans liv (2014), Fanny og mysteriet i den sørgende skogen (2017) og Saken med den tapte tidens innfall (2021). Forfatteren har mottatt en rekke priser for sitt arbeide. Blant annet fikk han Brageprisen i 2014 for romanen Ensomheten i Lydia Ernemans liv.

HILSEN BEATHE