Det tredje riket av Karl Ove Knausgård

Tittel:Det tredje riket-Forfatter:Karl Ove Knausgård-Format:Innbundet-Sideantall:483-Utgitt:2022-Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Oktober forlag

DJEVELSK GOD FORTSETTELSE.

Det tredje riket er den tredje av i alt fem bøker i serien om Morgenstjernen, i hvert fall om vi skal tro forfatteren selv, og kanskje blir det enda flere? Jeg har lest de to første bøkene i serien men dette er den aller første jeg skriver om. Den første boken het Morgenstjernen og den leste jeg sammen med Anita så hennes omtale kan du gjerne lese her.

Den tredje boken tar opp igjen tråden fra den første boken og vi fortsetter på dag to og får et lite glimt av den tredje dagen helt mot slutten av boken. Vi møter igjen noen av folkene fra den første boken og denne gangen får vi servert historien fra et annet perspektiv, det føles likevel ikke for påtrengende eller repeterende. Vi møter også Syvert som fikk veldig god plass i den forrige boken, til min begeistring siden jeg likte hans historie veldig godt.

Den første vi møter av de ni ulike karakterene som får komme til orde er kunstneren Tove, hun hørte vi om i den første boken gjennom mannen Arnes øyne. Tove er psykisk syk og sykdommen hennes preger både henne, mannen og ikke minst barna. Hun fremstår ikke så veldig pålitelig, men det er tydelig at hun sliter. Hun er en av karakterene i boken som har livaktige drømmer slik at man blir usikker på om det i det hele tatt er en drøm,eller kanskje hun er i en psykose?
Jeg fikk veldig medfølelse for barna hennes for med en syk mor og en far som drikker veldig mye, så kan ikke ting være greit. Men Tove er ikke den eneste fraværende moren i denne roman, det er også presten Kathrine. Hun er gift med Gaute som er lærer og gjennom hans fortelling og senere også hennes får vi som lesere et godt innblikk i hvordan hun er ovenfor barne, de få gangene hun faktisk ser dem. Gaute på sin side har en elev han er bekymret for og som han mistenker ikke har det så bra hjemme. Hans fortelling likte jeg veldig godt.

Det er litt artig at Knausgård har flettet inn karakterer fra en annen bok han har skrevet for i den første boken i denne serien møtte vi operasjonssykepleieren Solveig som hadde flyttet til hjembygden for å ta seg av sin eldre og pleietrengende mor. Solveig er også hovedpersonen i kortromanen Fuglene under himmelen som jeg leste for et par år siden. I begge bøkene ble vi litt kjent med Solveigs datter Line, og hun får komme til orde i denne boken. Hun studerer i Bergen men er hjemom på besøk hos moren og bestemoren. Hjemme i Bergen blir hun forelsket i Valdemar som synger i band. Og den fortellingen om turen hennes til Sverige for å høre Valdemar holde konsert var mildt sagt ubehagelig.

Nå skal ikke jeg ta for meg alle de ni karakterene men jeg føler for at jeg må ta med politimannen Geir som etterforsker drapet på de bandmedlemmene i black metal gruppen som forsvant i den første boken. De ble funnet drept på bestialsk vis oppe i skogen ved Svartediktet og detaljene rundt dette var grusom lesing. Det virker ikke som det kan ha blitt utført av mennesker og noen mener det kan være djelvelen selv som har utført udåden. Med dette i tankene oppsøker han presten Kathrine for å spørre henne om hun tror på djevelen.
Vi får også et godt innblikk i Geirs privatliv. Han er gift med Helene og de bor et stykke utenfor Bergen, og på grunn av arbeidet hans har han en liten hybel i sentrum. Der har han ofte elskerinnen / kjæresten Elisabeth på besøk, som ikke aner at han er gift og egentlig går og venter på at han skal fri til henne.

Noen av karakterene møter vi flere ganger mens andre knapt kommer til orde, som Ramsvik, mannen som våknet til live igjen etter han ble erklært hjernedød. Og nettopp døden har vært oppe som tema har vært oppe i de to andre bøkene også og denne gangen er intet unntak. Den kommer opp når hjerneforskeren Jarle undersøker nettopp Ramsvik og kommer til at det faktisk er mulig å komme tilbake til livet etter å ha vært død. Underveis i boken opphører faktisk døden helt også.

Det er stjernen som knytter historiene sammen til en helhet og i denne romanserien fungerer det veldig godt å få mange ulike perspektiver på det som skjer. For det er ikke til å stikke under en stol at det er mye merkelige ting som skjer under denne stjernen. Og hva er den egentlig for noe? Denne tredje boken er mye mørkere og mer brutal enn de to andre bøkene var. Mange mørke krefter er i sving..

Knausgård har et veldig godt språk og han skriver på en lettfattelig måte. Han er veldig god til å beskrive de mellommenneskelige dramaene som oppstår og det hverdagslige trivielle. Beskrivelse av late sommerdager på hytten eller det å spise reker ved kaien i Bergen gir en fin kontrast til det overnaturlige som skjer underveis. Romanen gir god anledning til å gjøre seg tanker om eksistensielle spørsmål underveis,og det gjør både karakterene og denne leseren.

Siden det gjenstår (i hvert fall) to bøker til i serien blir ikke alt avklart i denne boken, og det tenker jeg er helt greit. Jeg venter gjerne på svar så lenge jeg vet at jeg skal besøke dette underlige universet minst et par ganger til. Knausgård er uten tvil i ferd med å få seg en ny fan fra Bergen,for en formidlingsevne han har og hvilkeen historieforteller han er! Helt fantastisk!



ROMANEN OG SERIEN SOM SÅDAN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!



Forfatter

Karl-Ove Knausgård er født i 1968 og er en norsk forfatter og forelegger. Han debuterte i 1998 med romanen Ute i verden og har siden skrevet en rekke romaner og Essays, og særlig kjent er han for Min Kamp– bøkene. Han har vunnet en rekke norske priser for sitt arbeide som forfatter, blant annet for den aller første Min Kamp-boken som han fikk både Brageprisen og P2- lytternes romanpris for i 2009. Han har også vært nominert og vunnet til en rekke utenlandske litteraturpriser.



HILSEN BEATHE

8 kommentarer om “Det tredje riket av Karl Ove Knausgård

  1. Denne gleder jeg meg til å lese, evt. høre som lydbok etter hvert. Har lest de to første og likte de veldig godt. Har også lest mange de andre bøkene hans. Han er dyktig!

    Liker

    1. Ja,dette er en knallbra romanserie! Du kan glede deg til denne siden du likte de to andre for denne er minst like god. Jeg har kun lest et par bøker av ham utenom disse, men det skal endres på fremover.

      Liker

  2. Bra at denne også er god og at du har blitt fant av Knausgård:) Jeg ble fan ganske tidlig, og har lest alt unntatt alle årstidsbøkene (har dem i hylla, kjøpte dem en gang på salg) , Min Kamp 6 og så halve Evigheten samt denne som ligger på vent.

    Liker

    1. Ja,denne var veldig lik på den første boken i forhold til den forrige. Da tenker jeg litt på det som skjer (fra et annet perspektiv) men også når det gjelder antall fortellerstemmer. Denne fortsetter hvor den første boken sluttet. Jeg likte første delen av den forrige boken best, likte Syvert jeg.
      Min kamp bøkene vil jeg lese og jeg har en av årstidsbøkene, tror jeg fikk den av deg. Begynte såvidt på den så den må plukkes opp igjen.

      Skal i gang med diktboken nå og så må jeg finne meg en 1001-bok for jan slik at jeg ikke faller av lasset fra start 😀

      Liker

  3. Nesten flaut å nevne… men jeg liker virkelig ikke Knausgårds romaner. Ei heller Min Kamp, som jeg har forsøkt å starte på flere ganger. Hva jeg derimot likte og som jeg kan anbefale til alle Knausgård-lesere er boka Uforvarende, også skrevet av Knausgård. Boka ble utgitt i serien serien» Lese, skrive» hvor Forlaget Oktober inviterte utvalgte forfattere til å skrive om egen lesing og skriving. Den boka fant jeg svært interessant!

    Liker

    1. Det er en ærlig sak det, Marianne! Den første boken jeg leste var den kortromanen «Fuglene under himmelen» og den var nydelig skrevet. Ellers har jeg kun lest bøkene i denne serien og de har jeg likt veldig godt. Alle kan ikke like det samme, det hadde vært utrolig kjedelig. Takker for boktips, den skal jeg definitivt sjekke ut.

      Liker

  4. Jeg har ennå til gode å lese Knausgård, dvs. jeg har lest «Så mye lengsel på så liten flate: En bok om Edvard Munchs bilder» som jeg likte. Det du skriver her gir meg lyst til å prioritere bøkene hans frem i lesekøen 🙂

    Liker

    1. Han har et aldeles nydelig språk og det alene er grunn nok til å lese bøkene hans. Nå har jeg ikke lest mer enn fire bøker av ham foreløpig men det skal jeg gjøre noe med. Denne serien er veldig bra, det samme er den kortromanen «Fuglene under himmelen», så håper du gir ham en sjanse en gang.

      Liker

Kommentarer er stengt.