Babetta av Nina Wähä

Tittel:Babetta-Forfatter:Nina Wähä-Oversetter:Trude Marstein-Format:Innbundet-Sideantall:297-Utgitt:2021-Min utgave:2023-Kilde: Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Pax forlag

ET TANKEVEKKENDE KAMMERSPILL

Babetta er forfatterens fjerde roman og den andre som er oversatt til norsk. Den forrige romanen Testamente har jeg lest og likt,men ikke fått skrevet om. Romanen Babetta er et velskrevet og tankevekkende kammerspill om to venninner som deler det meste her i livet og et av spørsmålene romanen tar opp er hva et vennskap egentlig er og finnes det mennesker som kan leve hele sitt liv som birollekarakterer i en annens liv?

Og venninnene det er snakk om er Katja og Lou som møttes når de begge gikk på dramalinjen på videregående, de ble fort veldig sammensveiset og gjorde det meste sammen, både sov og dusjet sammen som om de skulle være noe mer enn bare venninner. Som unge hadde begge en drøm om å bli skuespiller, men bare èn av dem skulle lykkes.

Når romanen begynner har det gått femten år siden storfilmen Babetta, en film som gjorde Lou til den internasjonale stjernen hun er i dag. Alle blir tatt med storm av den såkalte Lou-effekten, for hvor enn hun beveger seg, den perfekte Lou,blir folk nærmest stum av beundring. Dette gjelder også for Katja,venninnen som ble igjen i Stockholm og som tar stråjobber og som hvert eneste år søker om å komme inn på teaterhøyskolen uten hell. Hun har nettopp søkt på en doktorgradsstilling på filmvitenskap hvor hun blant annet skal forske på det kvinnelige blikket og den feministiske utviklingen i filmer i det 21.århundre og Babetta er blant de filmene som skal analyseres. Det er forøvrig Katja som er jeg-et og romanens forteller.

Denne sommeren blir hun invitert nedover til Frankrike for å besøke Lou i slottet til kjæresten hennes, den aldrende filmlegenden Renaud Berthier.Og som alltid når Lou ber om noe så slipper Katja alt hun har i hendene for å innfri det Lou måtte ønske.
Dagene går med til bading,soling og trening. Lou fører et strengt matregime for å holde på figuren men virker ikke å holde tilbake for den flytende føden. Kjæresten Renaud er knapt å se for enten jobber han eller så er han ute å trener på sykkel. For Katja fremstår dette livet som noe helt perfekt, et herlig slottsliv med egen husholderske og gartner.

Men ganske snart slår den perfekte fasaden sprekker og det blir klart at ikke alt er som det aller først kunne virke som. Lou som er opptatt av å se ung ut, helst godt under de 34 hun egentlig er har fått tilbud om å spille moren til en karakter i en film, og få slike «mammaroller» er langt under hennes verdighet og hennes «verdi» som en internasjonal stjerne er i ferd med å blekne. Vel,nå er det ikke bare Lou sitt ansikt som er i ferd med å slå sprekker,men noe langt mer alvorlig…

Denne romanen likte jeg! Forfatteren har et fint og godt språk, og hun kan kunsten å «snekre» sammen en god historie. Jeg likte godt den filmatiske måten å formidle historien på og her kommer forfatterens egen erfaring fra bransjen til sin rett. Jeg har med vilje ikke delt så veldig inngående om handlingsforløpet fordi det er bedre å ikke vite for mye på forhånd. Ved første øyekast og i noen av sekvensene kan boken fremstå som feelgood,men jeg syntes forfatteren klarer på en utmerket måte å få frem hvordan forholdet mellom Katja og Lou egentlig er. Ikke minst får hun godt frem maktforholdet dem imellom. Det er sårt å se, men samtidig også frustrerende å se hvordan Katja forguder Lou og jeg hadde flere ganger underveis mest lyst til å filleriste Katja siden hun ikke stod opp for seg selv. Men det er ikke enkelt i en slik relasjon, vi har kanskje alle hatt en venninne som tar mye plass på en negativ måte,en som tapper oss for all energi vi har. Jeg vil tippe Lou er en slik person.
Forfatteren får veldig godt frem den følelsen Katja sitter med ved å være underdanig i forhold til Lou, samtidig kan det virke som hun nærmest er besatt av henne og at hun lever for å «please» henne. Innimellom skinner også misunnelsen gjennom.. Et utrolig usunt forhold kan man si.

Romanen er en slags hyllest til filmbransjen og dens helter og skurker. Det hindrer ikke forfatteren i å ha med en aldri så liten metoo-sak for regissøren av filmen Babetta blir anklaget for overgrep, og den forestående Babetta 2 – filmen er plutselig i fare. I forbindelse med den saken er det en sekvens mellom Katja og Lou som var ganske rystende, men kanskje det er slik, at noen mener at litt må man tåle når man er i den bransjen?

På slutten av romanen har forfatteren tatt med en såkalt Director`s cut, en slags alternativ slutt, på ca 40 sider. Jeg var lenge usikker på hva jeg syntes om det valget men falt til slutt på at jeg likte det, jeg likte historien som hadde noe krim-ish over seg.
Du lurer kanskje på om Katja ble flinkere til å kreve mer plass i relasjonen til Lou? Klarte hun å bli hovedperson i sitt eget liv i stedet for å forbli en statist i Lou sitt? Vel,den som leser får vite og selv bedømme.

Gjennom romanen får vi et godt innblikk i hva den fiktive filmen Babetta handler om og etter endt lesing tenkte jeg at om Lou er filmens Babetta, så må Katja være romanens Babetta.

Det er noen dager siden jeg leste ferdig boken og fremdeles går tankene mine stadig tilbake til Katja og hennes forhold til Lou.


Romanen anbefales varmt!


Forfatter

Nina Wähä er født i 1979 og er en svensk vokalist(i bandet Lacrosse),skuespiller og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2007 med romanen S som i syster og har siden den gang skrevet fire romaner hvor av to stykker av dem er oversatt til norsk. Wähä ble nominert til Augustprisen i 2019 for romanen Testamente og for den samme romanen vant hun Sveriges Radios romanpris i 2020.



HILSEN BEATHE

7 kommentarer om “Babetta av Nina Wähä

  1. Et lite øyeblikk der trodde jeg Babetta hadde noe med Karen Blixens Babettes Gjestebud å gjøre, ei bok jeg har tenkt å lese i år. Morsom refleksjon 🙂
    Babetta ser ut for å ta opp et tema som jeg har diskutert med datteren min tidligere. Jentevennskap. De kan være svært ødeleggende, og ofte ser ikke vedkommende at det er dem det går ut over før mye senere. Jeg vet ikke om denne boka er for henne, men jeg skal jammen lese den ved anledning for så å gi boka videre. Et interessant tema å ta fram i bokform. Takk for tips.

    Liker

    1. Herlig! Og egentlig ikke så rart gitt tittelen.

      Jentevennskap kan være tøffe greier og direkte ødeleggende som du sier.Ikke så lett for den som er midt i det og se det heller. Kanskje noe lettere for utenforstående å se de røde flaggene. Jeg som leser så naturligvis fort hvor skjevfordelt dette vennskapet var og hvordan det fremstod,noe hovedpersonen ikke gjorde.
      Les den gjerne ved anledning for det er ikke et tema som så ofte blir presentert i bokform, ikke på denne måten.

      Hehe,selv om jeg vet at Babetta-filmen de refererte fra i boken er fiktiv så fikk jeg lyst til å se den, med handling fra 1800-tallet.

      Liker

  2. Virker som en spennende bok dette. Minte meg litt om relasjonen mellom Lila og Elena i Ferrante-kvartetten. Tett og komplisert. Og handlet ikke Skydekke (den lille romanen på Aschehaug fra Tenerife) og et sånt jentevennskap også?

    Liker

    1. Ja,det var det. Ferrante sin kvartett har jeg ikke lest ennå, ei heller Skydekke. Da finnes det jo bøker om tema tross alt. Vi diskuterte tema her om dagen, i et av kommentarfeltene dine,bare at da var det et kjærlighetsforhold/ ekteskap. Dynamikken mellom partene blir jo litt av den samme her.

      Liker

      1. Ok, trodde du hadde lest dem. Ferrante serien A brilliant friend går på HBO- den synes jeg er bedre enn bøkene, faktisk.
        Ang det vi diskuterte forleden, ja enig, skjønner- det er samme type skjevhet i større eller mindre grad. Vennskap som blir som et tett kjærlighetsforhold, den ene med mer makt over den andre.

        Liker

  3. Var det det det var? en alternativ slutt. Fikk ikke med meg, ble bare veldig forvirret, for Katja reiste jo, men så var hun der likevel, ja ja.
    Jeg likte boken, men syntes den var litt treg den første halvdelen, fine passasjer, men «the rich and the famous» er ikke noe for meg kjenner jeg.

    Liker

    1. Ja,de siste 40 sidene var en alternativ slutt. Stusset litt på det jeg også, for hun skulle jo bli kjørt til flyplassen? Undrer meg på om den alternative slutten hadde noe forbindelse med filmen «Babetta» uten at jeg vet dette sikkert. Kan være enig med deg i at begynnelsen kunne virke litt «feelgood-aktig», litt småfjortis på en måte.

      Liker

Kommentarer er stengt.