Tittel: Ikke la de døde komme hit-Forfatter:Monika Steinholm-Illustratør: Anneli Furmark-Format:Innbundet-Sideantall: 142-Utgitt:2022-Kilde: Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Vigmostad & Bjørke forlag

VELKOMPONERT OG VELDIG SPENNENDE

Jeg har fra før av lest tre av ungdomsromanene til Monika Steinholm og derfor visste jeg at hun kan dette med å formidle engasjerende og gode fortellinger og med årets psykologiske thriller for ungdom viser hun at hun også behersker denne sjangeren veldig godt. Skjønt denne har litt elementer av det overnaturlige i seg også samt at den er litt grøsser-aktig. Jeg har lest noen psykologiske thrillere for voksne de siste par årene og mitt største problem er at jeg ikke syntes de er spennende nok for de fremstår som romaner med litt spenning i seg. Men denne hadde dette ulmende ubehaget tilstede under hele fortellingen som jeg syntes thrillere av denne typen skal ha og dermed ble dette en spennende lesestund fra begynnelse til slutt.

Handlingen er lagt til Nord-Norge og vi møter den unge Cecilia som kjører rundt omkring nærmest på måfå. Hun har nettopp vært i begravelsen til moren og føler behov for å komme seg bort fra alt det som virker kjent. Ikke at hun og moren hadde vært særlig nære for moren var mer opptatt av de ulike mannfolkene hun hadde på besøk enn av henne og nå som hun er død har hun ingen.

Hun stopper på en rasteplass et sted ute i ingenmannsland for å strekke litt på beina og snakker til en kråke som spiser på et reinkadaver som ligger i veikanten. Hun lurer på om den vil være vennen hennes men kråken bare ser på henne og spiser videre. Dette forteller litt om den ensomheten Cecilia føler på tenker jeg og grøsser.
Hun kjører inn på en vei som stopper ved et lite småbruk og går ut for å ta noen bilder før hun kjører tilbake. Det dukker imidlertid noen skikkelser opp, i form av en noe eldre mann og konen hans, i døren. De virker koselige og inviterer henne inn til kveldsmat og nevner vel på et tidspunkt at de har ventet på denne, sulten og trett som hun er takker hun ja.

Huset de bor i og klærne de går med er som hentet fra en helt annen tid og kan minne mer om noe fra bestemors tid enn nåtid, og ikke har de internett heller skulle det vise seg. Men både ekteparet, Erik og Tora, og sønnen deres Torbjørn, som bare er noen få år eldre enn henne selv, virker alle så hygglige og omsorgsfulle at hun takker ja når de tilbyr henne en jobb på gården for sommeren. Hun er sultefòret på denne type oppmerksomhet og omsorg fra andre så det får heller stå sin prøve at de virker utrolig strenge og har veldig mange regler for hva som er lov og ikke.
Hun blir ganske snart forelsket i Torbjørn og de begynner snart å utforske hverandre på måter som ikke er greit i Toras øyne, familien er strengt religiøs og enkelte ting hører kun ekteskapet til, og ganske snart følger det både fysiske og følelsesmessige avstraffelser for feiltrinn som blir tatt.

Cecilia opplever at det til stadighet kommer skyggemennesker inne på rommet hennes og ved en anledning materialiserte moren seg for henne, ville advare henne mot å bli værende hos disse menneskene. Spørsmål om de noensinne ville la henne reise fra gården begynner å melde seg..og hva er det med den lille kirkegården midt inne i skogen og hvorfor er den ene siden av huset skadet av brann, og hvorfor får hun ikke lov å gå inn på det brannskadede soverommet?

Boken er illustrert av svenske Anneli Furmark og tegningene i disse mørke tonene passer utrolig godt til den dystre tonen som finnes i boken og er med på å forsterke disse.

Monika Steinholm har et lettlest og godt språk. Det ubehaget som finnes gjennom boken blir ganske raskt etablert og selv om det topper seg litt innimellom når noen skrekkelige scener utspiller seg så fortsetter dette ubehaget frem til neste topp, slik at man som leser sitter og har det ganske så nervepirrende gjennom hele leseøkten. Steinholm fletter inn flere ganske så heavye tema i tillegg til omsorgssvikt for hun er innom både overgrep, sex og renhet,dette med streng religiøsitet, ofring og straff for å nevne noe. Og hun gjør det på en utmerket måte for det føles naturlig og ikke fremprovosert for å ha plass til flest mulig tema. Selv om mye av det var grusomt å lese om ble jeg kanskje aller mest berørt av hvor mye Cecilia egentlig tålte fra menneskene hun bodde med og hvor sultefòret på kjærlighet og nærhet må hun ikke ha vært når det likevel var bedre der enn hvordan hun hadde hatt det hjemme med moren. Sorgen etter tapet av moren og det å ellers være alene i verden spiller nok også inn.

Monika Steinholm har vært god til å skape de ulike karakterene og da kanskje særlig Cecilia og Tora som står frem som to sterke kvinneskikkelser, om enn på ulike måter. Alle fremstår troverdige. Hun har skapt en veldig spennende fortelling og jeg likte disse elementene av det noe overnaturlige som fant sted. Hun må gjerne skrive flere psykologiske thrillere for min del for hun klarer det få andre (krim)forfattere klarer, å få meg til å syntes at boken er spennende fra start til mål.

Boken anbefales på det varmeste!

Forfatter

Monika Steinholm er født i 1983 og er en norsk barne- og ungdomsbok forfatter. Når hun ikke skriver bøker jobber hun i bokhandel. Hun har en toårig forfatterutdanning fra Universitetet i Tromsø. Hun debuterte som forfatter i 2015 med ungdomsromanen Fuck verden, en bok hun ble nominert til Uprisen og NBUs Trollkrittet for. Hun har etter dette skrevet en rekke bøker for barn-og ungdom.

HILSEN BEATHE