Original tittel: Piranesi-Norsk tittel:Piranesi-Forfatter: Susanna Clarke-Oversetter:Kirsti Vogt-Format: Innbundet-Sideantall:283-Utgitt:2020-Min utgave:2022-Kilde: Reklame/ Leseeksemplar tilsendt fra Gursliberg forlag

ET MERKVERDIG MESTERVERK

Har du noen gang lukket igjen en bok etter endt lesing og tenkt, hva f….leste jeg egentlig nå? Sånn hadde jeg det med Susanna Clarkes Piranesi og hadde du spurt meg underveis hva boken egentlig handlet om,er det slett ikke sikkert jeg kunne gitt deg et fornuftig svar. Nå,en uke etter endt lesing skal jeg prøve å gi deg et innblikk i hva boken handler om og hvorfor den er så bra. Eller i det minste hvorfor jeg synes den var bra.
Dette er en bok det er best å ikke vite så mye om før du går i gang,samtidig er det omtrent umulig å skrive om den uten å spoile så dette innlegget vil inneholde noen spoilere lenger nede.

Clarkes Piranesi er oppkalt etter den italienske kunstneren og arkitekten Giovanni Battista Piranesi som ble født i 1720. Han var aller mest kjent for sine storslåtte grafiske trykk av fantasibyer og imaginære fengsler og labyrinter.
Clarkes Piranesi er en mann i midten av 30-årene som lever i en stor labyrint av et Hus med tusenvis av saler og inne i disse salene står det tusenvis av statuer. Han har som mål å komme seg til alle de 7678 salene i løpet av sin levetid. I nederste etasje av dette enorme Huset er gulvet rett og slett en sjø som følger tidevannet og det gjelder å komme seg oppover i etasjene før dette stiger.
Huset har også en himmel hvor ulike stjerner lyser ned på de ulike salene og det finnes tusenvis av fuglearter.
Piranesi,som tror han er en vitenskapsmann,har som oppgave å registrere ulike fakta om Huset og fører en daglig journal over dette. Og det er nettopp denne journalføringen som kunne virke noe omstendig til å begynne med for han skriver ikke dato i journalen men kommer heller en omstendig forklaring av hvor salen ligger og når han noterte seg dette. Skal gi et eksempel: Da Månen steg i Tredje Nordlige Sal,gikk jeg til Niende Vestibyle-opptegnelse for den første dagen i den femte måneden i året da albatrossen kom til de sørvestlige salene.

Piranesi mener bestemt at han har bodd i dette huset hele livet og at de skjelettene han har funnet, 13 i tallet, er mennesker som har levd der sammen med ham. Han passer veldig godt på disse skjelettene og har navngitt alle sammen.
To ganger pr uke får han besøk av «den andre» som er det eneste andre levende menneske i verden.
«Den andre» er vitenskapsmann og det er han som gir Piranesi disse ulike oppgaver i forbindelse med undersøkelser de holder på med for Huset skjuler nemlig en hemmelig kunnskap de er ute etter. Innimellom skriver «den andre» ned noen fremmedord som for eksempel «Battersea» og flere andre ting jeg ikke husker igjen akkurat nå.
Dette virker litt forvirrende på Piranesi og etter hvert tar han seg i å undre seg over hvor «den andre» egentlig er når han ikke er hos ham. Finnes det en verden utenom Huset og hvor får «den andre» egentlig tak i tingene han av og til har med til ham? Finnes disse tingene i et av Husets saler som han ikke har kommet til ennå?
En dag finner Piranesi beviser på at det finnes enda et menneske i huset….

Vel,mer kan jeg nesten ikke si så resten av omtalen blir for deg som har lest og er nysgjerrig på hva jeg tenker om boken, eller for deg som har bestemt deg for at du står over denne. Det eneste jeg kan si er at boken har nesten like mange lag som det finnes saler i det enorme Huset. Jeg tror også at dette er en bok som med fordel kan leses flere ganger, det fikk jeg ikke anledning til denne gangen for jeg hadde en sønn som stod og trippet etter å lese den. Jeg er meget spent på hva han får ut av denne og ser frem til å diskutere litt med han. Dette er definitivt en bok man føler at man må snakke om og diskutere i etterkant, så sånn sett en perfekt bok for lesesirkler.

SPOILER – SPOILER -SPOILER-SPOILER-SPOILER -SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER

Jeg skal ikke komme med en veldig dyptpløyende analyse av boken men heller komme med noen tanker om hva jeg tror denne boken faktisk handler om. Vi får hele veien servert små og større hint om at Piranesi kanskje ikke er den han sier han er og innimellom fremstår han noe upålitelig. Vel,det er «den andre» som har gitt ham navnet Piranesi for hans egentlige navn er Matthew Rose Sorenson og i den «virkelige» verden har han vært savnet i seks år. Han er rett og slett fange i dette enorme huset og jeg mistenker at det er «den andre» som har kidnappet ham. Vi møter en profet som forteller Piranesi sannheten om «den andre» eller Dr. Kettley som han egentlig heter. Når Piranesi røper seg og sier til «den andre» at det finnes flere mennesker i Huset så fraråder «den andre» Piranesi i å ha kontakt med denne personen, som han kaller 16, for denne har til hensikt i å gjøre Piranesi gal, så gal at han kan komme til å drepe «den andre» så om det kommer til at Piranesi får kontakt med 16 ville det beste for begge være om «den andre» tar Piranesi av dage i stedet for å hindre ham i å drepe ham. Klassisk hjernevasking der altså.
16 er politikvinnen Raphael som er på leting etter Piranesi eller Matthew for å redde ham fra fangenskapet. Når hun stiller ham spørsmålet «Er du Matthew Rose Sorensen ?» får han en forestilling om at han en eller annen gang har vært et annet sted. Men det er ikke det eneste hintet han får for han har oppdaget flere ting med journalene hvor det mangler informasjon eller at han har glemt informasjonen som står der og kan ikke huske at det er han selv som har skrevet det.

Matthew Rose Sorenson holdt på å skrive en bok om en Laurence Arne- Sayles, som var en kjent okkultist, når han forsvant. Arne- Sayles var overbevist om at det fantes andre verdener der ute og at disse kunne nåes. Han ble arrestert og fengslet etter at han kidnappet en James Ritter og holdt ham fanget i flere år.
«Den andre» eller Dr. Kettley var en gang Arne- Sayles elev og så veldig opp til sin tidligere «læremester».

Dette er en mulig løsning på mysteriet, en annen kan være at dette Huset ikke eksisterer i det hele tatt, at det rett og slett foregår inne i hodet til Matthew? At researchen han gjorde i forbindelse med boken gjorde ham gal? Kan det være en mulighet for at han rett og slett er på et sinnsykehus og at Dr. Kettley rett og slett er en av behandlerne hans? Og at han i sin egen fantasi har diktet opp dette huset fordi det virker som et fint sted og være, mye bedre enn der han egentlig befinner seg? Ikke godt å si.
Boken viser vel også hvordan langvarig ensomhet kan påvirke et menneskesinn.
Jeg tror egentlig at det kan være flere mulige «løsninger» og at det ikke er et gitt fasitsvar. Jeg har fremdeles flere spørsmål angående hva denne boken tar opp men jeg tror jeg stopper der for det hadde heller vært morsomt å diskutere denne med noen. Men jeg holder en knapp på at dette har med det psykiske å gjøre. Men tror også at det kan handle om identitet. Piranesi var i flere år Piranesi som ikke husket at han egentlig var Matthew Rose Sorenson, hvordan kan han bli enten den ene eller den andre nå som han vet hvem han i utgangspunktet var. Hvordan blir man som menneske etter å ha opplevd et slikt voldsomt traume?

SPOILER SLUTT – SPOILER SLUTT-SPOILER SLUTT -SPOILER SLUTT- SPOILER SLUTT

Det er ikke ofte jeg leser fantasy-romaner og det er ikke ofte jeg blir så engasjert i en bok som jeg har blitt med Piranesi. Jeg har ikke kunne lese hele uken fordi jeg ikke hadde gjort ferdig denne omtalen for den surret og gikk i hodet mitt hele tiden.
Dette er en bok som må litt ut av systemet før man kan gå over til en annen bok. Så god og altoppslukende er denne boken faktisk. Jeg vil si at det er et lite mesterverk, intet mindre.

DENNE BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Susanna Clarke er født i 1959 og er en engelsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2004 med romanen Jonathan Strange & Mr Norrell og i 2006 gav hun ut novellesamlingen The ladies of grace adieu and other stories. Piranesi som er forfatterens andre roman kom ut på engelsk i 2020.

HILSEN BEATHE