Original tittel:Om udregning af rumfang-Norsk tittel:Om utregning av romfang-Forfatter:Solvej Balle-Oversetter:Trude Marstein-Format:Heftet-Utgitt:2020-Min utgave:2022-Kilde:Reklame / Forhåndseksemplar tilsendt fra forlaget Press.

HVA SKJER NÅR TIDEN GÅR I STYKKER?

Solvej Balle debuterte som forfatter allerede i 1986 og det var i mange år stille rundt henne før hun i 2020 gav ut Om utregning av romfang 1 som er den første boken i en planlagt septologi hvor de tre første bindene allerede har kommet ut i Danmark og er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2022. Forfatteren har holdt på med dette verket i 35 år og etter å ha lest første bind så håper jeg at de andre oversettelsene kommer fortløpende for jeg er ivrig etter å få vite hva som skjer videre.

Handlingen er lagt til det nordlige Frankrike og handler kort fortalt om ekteparet Thomas & Tara Selter som driver med kjøp og salg av antikvariske bøker. De kjøper av privatpersoner og de overværer en del auksjoner, noe som medfører en del reisevirksomhet og det var på en forretningsreise til Bordeaux og Paris at Tara opplever det utenkelige, å våkne opp til den samme dagen for andre gang. For ved en tilfeldighet oppdager hun at dagens avis er den samme som hun leste dagen før og i spisesalen på hotellet mister den samme mannen brødskiven sin i gulvet akkurat som han gjorde det dagen før. Dette er få av flere hendelser den dagen som får Tara til å innse at mens andre opplever den 18 november for aller første gang så opplever hun den om og om igjen. Tara er stuck i en slags time-loop hun ikke kommer seg ut av. Tiden har rett og slett gått i stykker for henne, og kommer mellom henne og mannen (og alle andre for den saks skyld).

Når Tara kommer hjem innvier hun mannen sin i det som har skjedd og forsikrer ham om at hun ikke på noen måte er skadet, og at det «bare» er tiden som har stoppet opp for henne. Han tror på henne samtidig som hans hukommelse ikke strekker til for han har jo ikke opplevd dagen slik hun har og på et tidspunkt utover dagen den 18 november blir hukommelsen hans blank. Etter som dagene går bestemmer de seg for å gjøre noen undersøkelser for å finne ut av hva som egentlig skjer. Hun oppdager at noen av tingene hun kjøpte i Paris har forsvunnet, som den romerske mynten(sestertsen) hun kjøpte til Thomas. Mens de antikke bøkene hun hadde med seg fremdeles er der. De bestemmer seg for å handle inn noen dagligvarer som de lar ligge på disken, noen pakker blir åpnet og tatt litt av mens andre pakker forblir uåpnet. Dagen etter ligger de åpne pakkene tilbake mens de andre er borte.

For hver eneste dag som går må Tara forklare Thomas hva som har skjedd og etter en stund innser hun at det blir en for tøff oppgave å skulle gå gjennom dette hver eneste dag for han husker ingenting for i hans hode har jo ikke dagen forløpt ennå mens hun husker alle de ulike 18 november-dagene de har gått gjennom. Han blir småskremt hver eneste dag han finner henne hjemme for hun skulle jo vært bortreist, så av kjærlighet til mannen sin bestemmer Tara seg for å flytte inn på gjesterommet på baksiden av huset og starter sin egen tidsregning hvor vi i dette bindet følger henne frem til dag 366. Fra gjesterommet lever hun side om side med mannen sin, observerer bevegelsene hans og noterer ned alt som skjer med og rundt henne for bedre å kunne holde de ulike 18 november-dagene fra hverandre.
Hun handler inn varer og alt hun trenger for å oppholde seg på rommet der, og når mannen er ute av huset går hun inn dit og steller seg. Tusler litt rundt i det som en gang var hjemmet hennes men som nå føles veldig fremmed. Selv om de bor tett på hverandre klarer likevel tiden å holde dem fra hverandre og det gapet blir bare større og større etter som dagene går.

På et eller annet tidspunkt under lesingen undret jeg meg på om dette kunne ha en slags psykologisk forklaring, for kan vi som lesere egentlig stole helt på Tara? Innimellom tok jeg meg i å tenke at vi har med en noe upålitelig forteller å gjøre,noe som gir en ekstra nerve til fortellingen og gjør den litt mer spennende. Samtidig får jeg veldig sympati med henne for hun blir etter hvert veldig ensom og de sekvensene syntes jeg forfatteren får veldig fint frem.

Tara funderer hele tiden på hva som kan ha forårsaket denne time-loopen hun sitter fast i og undrer seg på om den kan ha noe med den romerske mynten å gjøre. I romersk mytolgi heter det seg at mennesker som blir satt i beholdere blir til monstre som spiser av verden. Dette kan fint overføres til Tara for som hun sier, de gangene Thomas har vært i grønnsakshagen og hentet grønnsaker til suppe, er disse på plass igjen dagen etter. Mens de gangene hun har vært og hentet er de borte for alltid. Hun konsumerer verden på lik linje med monstrene. Forøvrig en veldig interessant idè om forfatteren blander inn romersk mytologi i disse bøkene. Samtidig er det noe med disse sekvensene som forsterker mine mistanker om at den mentale tilstanden til Tara ikke er som den skal, jeg mistenker men jeg vet jo ikke.

Forfatteren har et veldig godt språk og til tross for at det var mye gjentakelser underveis var dette en skikkelig slukebok. Jeg ser virkelig frem til å lese de andre bøkene i septologien(?) Er det et ord forresten?Vel, uansett, boken blir av det danske forlaget beskrevet som en spekulativ fiksjon og har jeg forstått begrepet riktig vil jeg tro at det er en rett betegnelse. Innpakket i hverdagslige og trivielle gjøremål som for de fleste av oss er velkjent drar forfatteren oss med inn i en heller usannsynlig og uvirkelig verden.

Forfatteren har valgt en god og etter det jeg kan se en meget passende tittel på bøkene for hovedpersonen prøver jo å regne ut hvordan hun kan komme seg ut av dette rommet, denne beholderen, denne time-loopen hun for tiden er fanget i.

De siste linjene i boken vitner om at det finnes et håp om at ting kan ordne seg,men når jeg vet at det finnes seks bøker til i serien så vil jeg tro at det drøyer noe før vi får en endelig avklaring. Denne boken tar jo egentlig bare for seg etableringen av selve time-loopen,og derfor skulle jeg ønske at jeg hadde lest flere av bøkene før jeg skrev omtale. Uansett så er det en meget god start og jeg ser frem til å følge Tara på hennes vei til å finne den sprekken i tiden hun trenger for at verden endelig kan gå fremover igjen. Det er interessant tema det blir stilt spørsmål til, om tiden er konsis eller ikke? Slik stopp eller forskyvning av tid er det flere som tar opp, blant annet boken Anomalien av Hervè Le Tellier og i Netflixserien Manifest, i begge disse er fly involvert men for de som er ombord har det ikke gått mer enn en dag eller to mens det i «virkeligheten» har gått flere måneder eller år. Nå skjer det jo mye mer i nevnte bok og serie men felles for alle er at tiden blir endret eller gjort noe med.

Det er et spennende prosjekt Solvej Balle har satt i gang-jeg gleder meg og er spent på fortsettelsen!

Anbefales!

Forfatter

Solvej Balle er født i 1962 og er en dansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1986 med romanen Lyrefuglen. Deretter kom kortprosaboken & ut i 1990 og oppfølgeren Eller i 1998. Det var stille fra denne kanten i mange år før hun i 2020 kom ut med Om utregning av omfang 1 som er den første av syv planlagte bøker. Hun sies å være en av de mest markante representanter for dansk litterær minimalisme sammen med blant andre Christina Hesselholdt og Helle Helle.

HILSEN BEATHE