Tittel:Jeg er loddrett /dikt i utvalg-Forfatter:Sylvia Plath-Gjendiktet av Hege Woxen-Format:Innbundet-Utgitt:2022-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Tiden norsk forlag

NYDELIGE OG STERKE DIKT FRA PLATH

Det var med stor spenning jeg satte i gang med lesingen av denne boken som inneholder 42 av de over 400 diktene Sylvia Plath skrev i løpet av sitt korte liv for ville det hvile et slags mørke over diktene hennes på samme måte som i romanen Glassklokken? Og svaret på det er ja, i hvertfall delvis. Når det er sagt så mistenker jeg at ikke de aller sterkeste og medrivende diktene hennes er tatt med i denne samlingen som er et utvalg gjendikter og forfatter Hege Woxen har valgt seg. Skjønt i det aller første diktet som heter Gatesang får vi et ørlite glimt av hennes indre liv, i hvert fall innbiller jeg meg det.

Ved et sprøtt mirakel går jeg intakt
midt i det vanlige ståket
myldrende fortau,gate,
og flimrende butikker;
ingen leer på et øyelokk,glor,
eller skriker at det rå kjøttet
oser av slakterens øks,
hjerte og innvoller hengt opp
og blodige som et kløyvd kuskrog
stykket ut av hvitkledde snikmordere.

…….(……..)……

Idet alle mine slitte nervetråder
slår en trille om smerten
i en for høy tone for prosaiske ører
så kanskje,stum av varselet om ditt fravær,
kan jeg bare høre
solens svidde skrik,
ethvert knall og fall
fra utbrent stjerne,
og,dummere enn en gås,
denne sprukne verdens ustoppelige kakling og fresing.

Boken er delt inn i ulike bolker og tar for seg diktene Plath skrev innen ulike tidsperioder i en kronologisk rekkefølge. Og jeg som leser prøvde å ta for meg disse diktene uten å tenke for mye på forfatterens tragiske historie hvor hun i en alder av kun 30 år tok sitt eget liv i 1963. Det var ikke alltid like lett men jeg prøvde og tror jeg klarte det bare sånn noenlunde så kanskje de har rett de som sier at poesien og selvmordet hennes er to sider av samme sak? Jeg vet ikke,men jeg tror at mye av hennes indre tilstand var å finne igjen i mange av diktene, for selv i de som tok for seg naturen kunne jeg skimte en slags «motgang» som kunne fortelle meg noe om den som formidlet. Når det er sagt så er noe av dette noe man kunne sagt om alle forfattere for som leser vet man jo ikke hvor mye av seg selv hver og en legger igjen i bøkene de skriver, men ofte blir det god litteratur av å skrive om vonde og tildels selvopplevde ting uten at det dermed er fasit for å kunne skrive god litteratur. Med dikt føler jeg ofte at de vonde og medrivende diktene ofte er de sterkeste og beste. Jeg har lyst til å dele noen strofer fra diktet Avreise,et av diktene jeg likte veldig godt i samlingen men som ikke nødvendigvis er av de sterkeste. Grønne fiken på fikentreet i hagen;og grønne druer på den grønne vinranken som skygger for de mursteinsrøde verandaflisene. Pengene er slutt.
Naturen forstår dette, når hun blander drinken,avskjeden vår, uten gaver, uten sorg.Solen skinner på umoden mais. Katter leker blant stenglene.Tilbakeblikk mildner ikke armoden,solens messing,månens stålbelegg,verdens blågrå slagg-men vis alltid fram-den kantete steinodden som verner byens blå bukt mot stormangrepet fra storhavet som pisker,utstoppelig brutalt.

I en god del av diktene nevnes døden så det kan virke som det var et tema hun hadde behov for å prate om. Selv i de diktene som tar for seg en barnefødsel er aldri døden langt unna likevel.

Jeg har lyst til å dele et annet dikt jeg likte godt i samlingen, og det er diktet som heter Sauer i tåke.

Åsene er på vei inn i hvitt.
Folk eller stjerner
ser trist på meg, jeg skuffer dem.

Toget etterlater en stripe pust.
Å,langsomme
rustfargete hest,

hover,sørgende bjeller-
hele morgenen
har morgenen blitt dystrere,

en gjenglemt blomst.
Knoklene mine bærer stillhet,de fjerne
åkrene fortærer hjertet mitt.

De truer med
å slippe meg inn i en himmel
stjerneløs og farløs,et mørkt vann.

Selv om jeg valgte å sette overskriften «Nydelige og sterke dikt fra Plath» så betyr ikke det at jeg likte alle diktene like godt, noen av dem berørte meg mer enn andre. Likevel følte jeg at de aller fleste diktene gav meg noe enten fordi de «bare» var vakkert skrevet eller hadde et fascinerende mørke over seg. I etterordet som er skrevet av Janne S. Drangsholt skrives det at Plath ofte satt med ordboken i fanget når hun skrev poesien sin og at hun hadde som mål å bli «the poetess of America». I dagbøkene sine skal hun ha vært både entusiastisk og håpefull, det var så mange ting hun ville gjøre i livet. Samtidig som hun hadde dette mørke over seg som gjorde verden både mulig og umulig på samme tid, og deler av denne dobbeltheten hennes blir sitert med deler av diktet jeg gjenga over her.

I etterordet får vi et lite innblikk i Sylvia Plaths historie samt at flere av hennes mer kjente dikt blir nevnt hvor noen av dem er gjengitt i denne boken mens andre ikke. Versedramaet Three women: A poem for three voices er blant bøkene og den har jeg liggende og skal leses snart.

Jeg likte denne boken godt og etter hva jeg kan bedømme har Woxen gjort en god jobb med oversettelsen. Det ble nevnt i forordet at hun har prøvd å skrive diktene på en slik måte som Plath selv ville gjort det om hun hadde skrevet på norsk. Jeg vil tro at noe nærmest er umulig å oversette til norsk og hadde derfor ikke blitt overrasket om noen av diktene hadde fremstått noe sterkere å lese på originalspråket, men det tør jeg ikke å prøve meg på ennå så enn så lenge får jeg nyte de norske gjendiktningene som finnes både av Plath og andre poeter. Poesien til Plath er kanskje ikke av den enkleste men heller ikke så veldig tungt tilgjengelig.
Jeg er loddrett inneholder dikt fra de ulike fasene i Plaths forfatterskap og viser bredden i poesien hennes. Sånn sett passer denne boken helt ypperlig å starte med, som en slags innføring til videre lesing av Plaths poesi. Dette gav defintivt mersmak og jeg ser frem til å lese mer både om og av Sylvia Plath.

Boken anbefales på det aller sterkeste!

Sylvia Plath ( 1932-1963) var en amerikansk forfatter og poet. Kanskje aller mest kjent var hun for diktene sine, og ikke minst romanen Glassklokken men hun skrev flere prosabøker og barnebøker hvor av de aller fleste ble gitt ut etter hennes død.

HILSEN BEATHE