BOB av Helle Helle

Tittel:BOB-Forfatter:Helle Helle-Oversetter:Trude Marstein-Format:Innbundet-Sideantall:152-Utgitt:2021
Min utgave:2022-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Oktober forlag

MESTERLIG AV HELLE

Jeg har «fjuska litt på førehand» som Ingrid-Espelid Hovig sa i sin tid, for jeg leste nemlig den danske versjonen av romanen allerede i desember 2019,men det er alltid kjekt å lese den norske utgaven i tillegg for litt språklige forskjeller er det jo og etter det jeg kan bedømme så har Trude Marstein gjort en fortreffelig jobb med oversettelsen denne gangen også.

BOB er Helles niende roman og er en slags oppfølger av den forrige romanen,de.
I Helle Helles bøker er det stort sett kvinnelige hovedpersoner og de har det til felles at de ikke helt vet hva de vil med livet og av ulike årsaker er ting satt litt på vent. Ved et par anledninger har Helle gått bort fra malen om kvinnelige hovedpersoner, som for eksempel i Hvis du vil hvor hun skiftet til en mannlig hovedperson underveis. I denne romanen er det Bob som er hovedperson men det er hans samboer,jenten fra den forrige romanen, som er jeg-et og romanens fortellerstemme. Alt blir med andre ord fortalt gjennom hennes øyne, både det lille hun selv registrerer og kanskje aller mest det som skjer når hun ikke er tilstede.
Handlingen i denne romanen er lagt til midten av 80-tallet og kjæresteparet som er i begynnelsen av 20-årene flytter fra provinsen og inn til Vanløse,en bydel i København, når hun skal begynne å studere. Bob på sin side har ingen konkrete planer om noe som helst og er nærmest bare med på flyttelasset. Mens hun studerer er han til å begynne med opptatt med å få den lille hybelen deres i stand,rydder og lager mat. Ser frem til at samboeren skal komme hjem.
Ganske snart får han tilbud om å jobbe på fergene,men den dagen han skal begynne snubler en kvinne rett foran ham og trenger hjelp. Og siden han presterte å komme for seint første dag fikk han heller ikke fortsette i jobben. Han får imidlertid en deltidsjobb på et sjømannshotell, noe som gjør at han får meget god tid til å vandre hvileløst rundt i Københavns gater og gjør seg kjent.
Etter hvert som romanen skrider rolig fremover gjør Bob seg nye bekjentskaper, flørter med damer han treffer,får nye venner. Det haster ikke lenger å komme seg hjemover til hybelen og han «mister» gladelig bussen for å slippe hjemturen. Er det fordi hun mest sannsynlig ikke er hjemme eller er det fordi hun er hjemme? Det kan man jo undre seg på og den som leser kan gjøre opp sin egen mening om dette.

Det som er sikkert er at Bob sliter med mye mørke tanker og kanskje det er til god hjelp å vandre hvileløst omkring for å tenke på noe annet. Gjennom tilbakeblikk til barne-og ungdomstiden får vi som lesere se at Bob var godt likt blant venner og kjente, han kom fra et harmonisk og godt hjem. Som voksen prøver han etter beste evne å lage seg et hjem for seg selv og kjæresten,men likevel er det noe som plager ham. I likhet med alle de andre hovedpersonene i Helles litterære univers sliter også Bob med at han føler seg utilpass og ikke helt vet hva han vil her i livet. Er han der han vil være i livet, både med hensyn til jobb,utdanning og kjæreste? På et tidspunkt ser han for seg en fremtid med samboeren for så i neste øyeblikk føle en ambivalens til det hele. Det å føle på en slik usikkerhet er nok ganske vanlig for en person tidlig i voksenlivet uten at det ligger noe større dramatikk bak, men her kom det et aldri så lite ubehag snikende som gjorde at jeg fikk småvondt i magen på Bob sine vegne. Det skjer store endringer med Bob underveis i romanen og fra å være en som står tidlig opp og som villig deler tankene sine blir han til en skikkelse som sover til langt på dag og som ikke lenger deler tankene sine med noen. Og selv om det ikke snakkes om følelser her får jeg som leser et godt innblikk i hvordan Bob har det.

Helle Helle slutter aldri å imponere! For en fantastisk roman dette var, hun blir bare bedre og bedre. Jeg digger måten hun leker med språket på for i den forrige romanen fortalte hun hele historien i presens enten det handlet om fortiden,nåtiden eller fremtiden. I intervju har hun i ettertid sagt at hun gjorde det fordi hun ikke orket å la en tenåringsjente miste moren sin til kreft,på den måten fikk hun jo gjort det likevel uten å måtte formidle selve dødsfallet i boken, i tillegg forsterker presensformen at nuet ble viktig for de to, både for moren som snart skulle gå bort og for datteren som skulle bli igjen alene. Helt genialt spør du meg. Vel,Helle Helle har lekt seg litt denne gangen også. Både med det at vi blir kjent med Bob gjennom samboerens øyne og må stole på at hun har gitt oss et «riktig» bilde av ham. Hun har gitt et varmt og sårt portrett av ham og jeg undrer meg på om hun ikke har vist ham frem slik han er, men helt sikker kan jeg jo ikke være. Et annet grep Helle har gjort er å skrive første og siste setning i presens mens resten er skrevet i retrospektiv, noe som indikerer at hun snakker om noe som har vært og ikke er lenger…?

Helle Helle har en unik evne til å formidle det hun skal med få ord og setninger, det er ikke alle forunt å klare. Historiene hennes er pakket inn i trivielle hverdagslige gjøremål og på tilnærmet umerkelig vis sniker det seg inn en og annen setning som for alvor setter stemningen. På dette viset aner man at noe er i emning og det er nettopp disse små hentydningene hun kommer med som gjør Helles bøker så spennende å lese og som gjør henne til den unike forfatteren hun er. Det er ikke alle som mestrer hentydningens kunst men Helle gjør det til gangs. Når jeg sier spennende så mener jeg ikke som i en krimroman for det er alltid lavmælt når det kommer fra Helles penn og det er ikke alltid det er livets store spørsmål som blir tatt opp men likevel viktig nok og noe for de aller fleste av oss å kjenne seg igjen i.
De to siste romanene hennes har hatt et vondt og sårt preg over seg som ikke de tidligere romanene hennes har hatt, ikke like fremtredende eller i like stor grad.
Det har skjedd en utvikling i forfatterskapet hennes og uten at det har gått på bekostning av det som er typisk Helle-isk og det er bra. Måtte hun være i gang med neste prosjekt allerede. Jeg er klar.
Jeg har tidligere skrevet om den danske utgaven av BOB og noen sekvenser av denne omtalen er hentet fra denne.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1993 med romanen Eksempel på liv og har deretter gitt ut 8 romaner, 1 barnebok og 2 novellesamlinger. Hun har fått flere priser og utmerkelser for sitt forfatterskap og har blant annet vært nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for romanen de. Bøkene hennes er oversatt til 22 språk. BOB er forfatterens niende roman.

HILSEN BEATHE