Diktlesesirkel Jan 2022-del 2: Hymner til natten og andre tekster av Novalis

Tittel:Hymner til natten og andre tekster-Forfatter:Novalis-Gjendikter:Bjørn M Moen-format:Heftet-Sideantall:64-Utgitt:2009-Forlag:Antropos-Kilde:Kjøpt

Her om dagen begynte jeg på Steppeulven av Herman Hesse hvor hovedpersonen Harry Haller siterte noe fra Novalis og jeg fikk påminnelsen jeg trengte for å komme i gang med dette innlegget som skal handle om Hymner til natten og andre tekster av nettopp Novalis som jeg har lest i forbindelse med Anitas diktsirkel hvor vi nå i januar skulle lese noe fra Romantikken. Og Novalis er en sentral skikkelse for den tyske romantikken og var den som innførte begrepet «Den blå blomst» om diktningen. Han brukte uttrykket rent symbolsk for aller første gang i den eneste romanen han noengang skrev ferdig,Heinrich von Ofterdingen, som forøvrig er å finne på 1001-listen.


Novalis er forøvrig et pseudonym for Friedrich von Hardenberg som ble født på foreldrenes gods i 1772. Som liten var han mye syk og var overhodet ikke noe skoleflink,men han frisknet til og viste etterhvert en enorm interesse for det meste og tilegnet seg etter hvert mye kunnskap og studerte på et tidspunkt rettsvitenskap, filosofi og historie. Faren var meget streng og Novalis henvendte seg derfor veldig mye til moren som viste ham og søsknene en enorm omsorg. Moren ble dessverre syk og døde, noe Novalis tok veldig tungt og det satte dype spor også i diktningen hans, ikke minst i form av den Maria-dyrkelsen han lå for dagen i flere av verkene sine.

I diktet Hymner til natten som jeg skal sitere fra i dette innlegget er det en annen kvinne han lengter sårt etter, nemlig Sophie von Kühn som bare var 13 år når de forlovet seg. Dessverre fikk hun tuberkulose og døde når hun var 15 år. Nå har jeg ikke lest min Dante ennå men det står skrevet at Sophie var for Novalis slik Beatrice var for Dante. Han gir henne formelig en slags helgenstatus i diktene sine og hadde ikke annet ønske enn å selv følge henne i døden. Minnet om Sophie lå sterkt hos Novalis så lenge han levde. Hymner til natten består foruten prosapartiene av 176 verselinjer fordelt over fem dikt og jeg skal sitere noe fra de mer lyriske delene av diktet.

Jeg reiser over;
all pinen her
skal snart bli omskapt
til vellyst der.

kun kort tid tilbake,
så er jeg i havn,
og ligger ør i
min kjærlighets favn.
Uendelig liv
bølger mektig i meg,
fra høydene skuer
jeg ned mot deg.

I denne verden
forgår din glans-
en skygge bringer
en svalende krans.
Å!kjæreste,gjør meg
fullstendig til din,
så jeg kan elske
og sovne inn.

Jeg føler dødens
foryngende flo,
til balsam og eter

forvandles mitt blod.
Jeg lever ved dag
fylt av mot og av tro,
og dør hver natt
i hellig glo.

Novalis manglet ikke noe av materielle goder i livet med tanke på at han tilhørte borgerskapet og hadde en fast jobb i tillegg til diktningen. Likevel skjedde det mye mørke ting i livet hans, noe også flere av verkene hans bar preg av. Og i en lang periode ønsket han ikke annet enn å dø-
Hymner til natten blir regnet som et av hovedverkene hans og var en meget omstridt verk i sin tid. Det meste av det han skrev ble til i de to siste årene han levde,Novalis døde i 1801, bare et par uker før han skulle fylt 29.

Mens Novalis Hymner ble av mange betraktet som et stykke visjonær diktning var det også noen kritikere som mente at arbeidet hans bare var som sykelig og overspent poesi. Det er spennende med delte meninger om et verk, men det spørs om verket hadde tålt tidens tann om det hadde vært. Vel, mer om det og mye annet er det å finne i forordet til denne boken. Jeg skulle egentlig skrive mer både om forfatteren og om verkene hans men jeg merker at det er flere uker siden jeg leste samlingen ferdig og selv om ikke alt har forsvunnet ut av systemet så er heller ikke det jeg hadde planer å skrive om helt ferskt i minne så da for det heller være for denne gang. Den som leser selv får uansett vite.
Jeg likte mange av sekvensene i boken og Novalis er en spennende forfatter, og noen av diktene berørte meg veldig.
Har lagt merke til at de gangene jeg har lest noe om og av en forfatter som levde for lenge siden blir jeg nesten mer fascinert av dennes historie enn det de faktisk skrev,så også denne gang. Tildels i det minste. Jeg vil dere et par smakebiter med dere, blant annet sitatet som står i Steppeulven og som kommer fra diktet som heter Blomsterstøv.

Man skulle være stolt av smerten;enhver smerte
er en påminnelse om vår høye rang.

Dette diktet består av mange slike korte vers eller linjer, mens andre igjen minner mer om en prosatekst, slik som smakebiten under her.

Den indre verden er liksom mer min egen enn
den ytre.Den er så fortrolig, så hjemlig. Man
kunne ønske å leve helt i den. Den er mitt fedre-
land. Men det er synd at den samtidig er så usik-
ker, så drømmeaktig. Hvorfor skal nettopp det
beste og sanneste virke som blendverk og blend-
verket virke som sannhet?

Helt avslutningsvis vil jeg dele diktet Maria-sang med dere.

I tusen bilder kan jeg se deg,
Maria, elskelig og sæl;
men ingen kunstner makter te deg

slik du står for meg i min sjel.

Jeg vet for visst at verdens vrimmel
er lik en drøm som snart forgår,

og at en underdeilig himmel
for evig i mitt sinn består.

Om dette er til moren hans eller til jomfru Maria vet jeg ikke, han kom fra en kristen familie så kanskje begge deler? Hvem vet.. Dette er uansett en samling ganske så lett tilgjengelige dikt som jeg mener burde passe for de aller fleste, jeg skal definitivt lese mer av Novalis fremover,blant annet den eneste romanen han skrev.

Anbefales!


Novalis var pseudonym for Friedrich von Hardenberg (1772-1801) var en tysk filosof og ble regnet som en av de fremste representantene for den tyske tidligromantikken.

HILSEN BEATHE

10 kommentarer om “Diktlesesirkel Jan 2022-del 2: Hymner til natten og andre tekster av Novalis

  1. Kjempefin omtale Beathe. Så artig at den også nevnes i Hesses roman. det kan jeg ikke husker, men så er det ca 40 år siden jeg leste Hesses bøker..
    Bra jobba med to diktsamlinger fra romantikken denne måned. Selv har jeg ikke kommet i havn med min Keats. Den fenger meg ikke nok. Tror jeg avbryter etter ca halvlest, men jeg skal lese ferdig etterordet i alle fall. Jeg synes også det er interessant å lese om dem, noen ganger mer enn selve verket.
    Har ikke hørt om Novalis før. Men Burns dukket opp i den antologien jeg kjøpte fra Romantikken- jeg hadde bare ikke lagt merke til det før.

    Liker

    1. Takk 🙂 Ja,han blir nevnt et par ganger og det var litt morsomt siden jeg nettopp har lest ham. Blir jo nysgjerrig på Keats, men samtidig tenker jeg det får vente litt, til etter Nathalie Sarraute.
      Blir også nysgjerrig på den antologien,er det en bok du har kjøpt på nettsiden til Uthaug eller noe?
      Steppeulvboken jeg har er den samme som Rose-Marie har men den er ikke å opprive nå,annet enn på et antikvariat. Den er stor og tung, så ikke lenge ad gangen jeg orker å sitte med den på fanget. Men selve lesingen går greit, med bok i bok i boken.

      Liker

      1. Ja, det er den antologien jeg kjøpte av Uthaug. Hadde gjemt den i e hylle på soverommet, så har ikke sett den på en stund, før nå.. Sånn er det å ha mange bøker, og så ryddet jeg bort en del ifb jula.
        Vet ikke hvilken utgave Rose-Ma har av Steppeulven, Kanskje den samme som min? Bortsett fra at jeg har en pocket i serien Gyldendals Lanterner fra 70-tallet. Har masse bøker fra den serien som jeg leste da; Hesse, Bjørneboe, Skram, noe sci-fi med mer. Bitteliten skrift sett med dagens øyne, men den gang når jeg var tenåring, tidlig tyveåring, var ikke det noe problem.. de andre romanene til Hesse husker jeg som en del lettere enn Steppeulven, kortere er de også.

        Liker

        1. Okei, hehe….ser at jeg glemte å skrive at hun hadde en illustrert utgave, veldig fin og ikke minst normal skrift! Går veldig til det med liten skrift jeg også. De hadde den på Bokklubben til 50,-kr! før den ble utsolgt. Ser at et antikvariat har den til rundt 200,…. jeg skal prøve å la være…
          Jeg skal være på utkikk etter flere av Hesse, ser bokklubben har noen…på engelsk vel og merke…

          Liker

  2. Jeg har tenkt at diktene til Novalis var klisste, uforstålige og tunge, men utdragene er jo tilgjengelige og «lette». Så feil kan man ta. Nå vil jeg også lese mer Novalis 🙂

    Liker

    1. Nja,i sin tid ble han beskyldt for å skrive litt erotisk men ikke klissete som i sukkersøtt, ikke så veldig i hvert fall. Jeg ble overrasket over hvor enkel han var , hadde også trodd det skulle bli tungt og uforståelig. Har du lest noe av ham før?

      Liker

      1. Jeg har kun lest enkeltdikt og synes de var tunge og treige. Men nå – etter din fine omtale – vil jeg utforske forfatteren mer. Men først skal jeg komme igang med min diktlesesirkelbok for denne måneden.

        Liker

          1. Jeg startet på Byron. På engelsk. Leste halve og så mistet jeg lesegleden … Finner tilbake til den senere. Så tror jeg velger meg Blake. Kanskje. Det er noen dager igjen …, men to bøker fra Romantikken – som du har lest – kommer jeg ikke til å gjøre 🙂

            Liker

            1. Hehe….veldig tilfeldig at det ble to denne måneden, skjer ikke hver gang det. Kjedelig å miste lesegleden,det skjer med meg også av og til. Blake vil jeg lese flere ganger,blir spennende å se hva det blir til. Tipper at det går fint om det bikker feb før du kommer så langt.
              Kom på at jeg har Fingal liggende av James Mcpherson,hører til Romantikken den også.

              Håper du har fine dager, Augusta 🙂
              Her ventes det på OL, og krysser fingrene for at de fleste holder seg smittefri og kommer seg avgårde.

              Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..