MEDRIVENDE OPPVEKSTROMAN FRA ITALIA

 

Du vet at du er en ekte husmor når du blir glad i et fargerrikt cover som beskriver klær som henger til tørk på en snor, men sånn har det altså blitt. Men sjekk så fine farger, man må jo bare bli glad av det!
Dette er forfatterens tredje bok og blir regnet som hennes gjennombruddsroman. Den blir sammenlignet med bøkene  til Ferrante, akkurat det kan jeg ikke uttale meg om siden jeg ikke har lest noe av Ferrante ennå(Jada,jeg VET og jeg SKAL!)

Historien om en anstendig familie er en familiesaga hvor handlingen er lagt til et fattigkvartal i den gamle delen av Bari og vi følger Maria De Santis, eller Malacarne(«dårlig kjøtt») som hun ble kalt, på 1980-tallet.

Hun bor sammen med foreldrene og to eldre brødre,Giuseppe og Vincenzo.
Maria er en lidenskapelig og litt trassig type, og hun har en villskap i seg som ikke de andre jentene i området har. Hun er også skoleflink og har klare formeninger om hvilken utdannelse hun skal ha når hun blir større.

Faren hennes er fisker og blir kalt for Tony Curtis, vakker som han er.
Det er bare det at han har et forferdlig sinne som går ut over resten av familien og det hender at han får voldsomme raserianfall ute blant andre også og det hender at  det går så langt at han truer famiien på livet. Moren på sin side tier klokelig(?) stille og venter på at stormen skal gi seg. Antonio som han heter har selvfølgelig andre mer sårbare sider ved seg også, og moren velger vel å fokusere på dem. Både moren og andre kvinner i området synes å innfinne seg med det livet skjebnen har valgt for dem og tar seg for det meste av hus og hjem. Kanskje et typisk kjønnsrollemønster som var på den tiden.

På skolen sitter Maria sammen med den litt tykke Michele, han er mobbeofferet i klassen, helt til den dagen de andre får vite at han er sønnen til en i Senzasagne- familien.
Da lar de han være i fred for du kødder ikke med den familien liksom.
Maria og Michele utvikler et nært vennskap og han er den hun føler hun kan snakke med om absolutt alt.  Faren hennes har allerede nå innvendinger mot dette vennskapet da han ikke vil at hun skal henge med noen av Senzagne -familien, det er fiendskap mellom disse to familiene og de to unge havner i midten av det hele.

Siden Maria er av den skoleflinke typen kommer hun etter hvert inn på den private klosterskolen Sacre Cuero som ligger i en annen bydel som ikke er fattig for her går barna til de med penger. I en periode mistet Maria og Michele kontakten..

Stedet Maria og de andre vokser opp på er preget av veldig mye vold og dette er noe de må forholde seg til hver eneste dag. Og èn dag skjer det en tragedie uten like i området som får katastrofale følger og fra den dagen nekter faren Maria om å ha noe kontakt med Michele, og han truer med å drepe dem begge to om de så mye som ser i hverandres retning. Dette byr på store utfordringer for dem begge to ettersom forholdet mellom dem har utviklet seg til noe mer enn bare vennskap…Sitatet under viser når faren klikker i vinkel fordi Maria danser med Michele.

Demonen hadde på nytt slått kloa i ham og ville ikke slippe taket.
«Jeg sverger ved Gud at om du ikke får dreis på disse ungene,Teresa, kverker jeg deg men hendene mine. Enten gjør jeg kål på deg eller så gjør jeg kål på dem.»

S.94

 

Dette var en fin og til tider medrivende oppvekstroman med nydelige skildringer av miljøet som omkranser dem. Det var formelig som jeg kunne se smugene med de hvitmalte murveggene og ikke minst strandpromenadene og det var ikke fritt for at jeg ville tatt første fly til Italia. Romanen er også noe sår for det er en del forsakelsker som må gjøres for flere av karakterene.

Forfatteren har et godt og sprudlende språk og hun har vært flink til å skape de ulike karakterene for de har fått nok kjøtt på bena til at de fremstår som troverdige. Og siden jeg ikke har lest noe særlig oppvekstromaner fra Italia var det kjekt å kunne lære litt om tradisjoner og måten de lever på der nede, eller i det minste gjorde det på 80-tallet.

Kanskje aller mest likte jeg beskrivelsene av Maria og Micheles vennskap og siden kjærlighetshistorie, men jeg falt også for den korte beskrivelsen av vennskapet Maria hadde med bestemor Antonietta. Det var forresten hun som hadde gitt henne kallenavnet og det var slett ikke bare så negativt ment som det kan virke med første øyekast. For som bestemoren sa:«Mari,husk at mala carne, det «dårlige kjøttet» jeg så i deg når du var liten, ikke er noe stygt. Du kan ta det i bruk når du trenger det, når andre vil knuse deg og slenge skitt på deg. Det hjelper deg å overleve.»  Ikke vet jeg så mye om italienske ordtak men tipper det har med en egenskap Maria har å gjøre. Styrke til å overleve en tøff hverdag.

Beskrivelsen av volden og den onde Senzagne- familien passer godt til hvordan jeg forestiller meg at et medlem av mafiaen fremstår. Det er i hvert fall det inntrykket jeg har fått fra filmer jeg har sett.

Siden denne blir sammenlignet med bøkene til Ferrante vet jeg litt mer hva jeg har i vente når jeg skal ta fatt på de bøkene. Hvordan denne boken er i forhold til de kan jeg ikke si noe om, men denne var i hvert fall fin. Det eneste aberet er frempekene som var, det kan godt være det i bøker altså men her skjedde det med den helt sentrale delen av fortellingen og det var litt kjipt å bli spoilet om mange sider før boken var ferdig. Ellers koste jeg meg med boken!

 

ANBEFALES!

 

 

---

Forlag:Vigmostad & Bjørke
Original tittel:Storia di una famiglia perbene
Norsk tittel:Historien om en anstendig familie
Forfatter:Rosa ventrella
Oversetter:Kristin Gjerpe
Format:Innbundet
Sideantall:336
Utgitt:2018
Min utgave:2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Rosa Ventrella er født og oppvokst i Bari og underviser i Italiensk litteratur. Hun har tidligere jobbet som redaktør. Historien om en anstendig familie er forfatterens tredje bok og den første som er oversatt til norsk.

 

HILSEN BEATHE