Original tittel:Solitaire-Norsk tittel:Solospill-Forfatter:Alice Oseman-Oversetter:Heidi Sævareid-Format:Innbundet-Utgitt:2014-Min utgave:2015-Kilde: Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Mangschou forlag
UNG OG LOVENDE
Det er fire år siden jeg stiftet bekjentskap med denne unge forfatteren gjennom ungdomsromanen
Jeg håper noen kan høre meg og etter det har jeg lest ikke mindre enn seks bøker fra den kanten og alle har på en eller annen måte begeistret meg så det var på høy tid å få lest debutboken hennes som på engelsk bærer tittelen Solitaire. Mange av bøkene til Oseman tilhører «Heartstopper-universet» og debutboken er intet unntak for hovedpersonen her er ingen ringere enn Charlie Springs storesøster Tori. Jeg har digget Tori gjennom fire grafiske romaner og åtte episoder på Netflix så det var skikkelig moro og endelig få bli litt bedre kjent med denne kule jenten som har det med å dukke opp når du minst venter det, nærmest som et spøkelse og alltid med lemonade hun nipper til.
Handlingen er lagt til et år etter at Nick og Charlie ble et par og det var utrolig kjekt å møte dem igjen noe eldre enn da vi sa på gjensyn til dem i sesong 1.
Jeg heter Victoria Spring. Jeg har det med å dikte opp en hel masse i hodet,som jeg etterpå depper over. Jeg liker å sove, og jeg liker å blogge. En dag kommer jeg til å dø.
Slik presenterer hovedpersonen seg for oss og i likhet med Charlie har hun ikke så veldig mange venner men et par venninner har hun i Evelyn og Becky. Men Becky blir etter hvert litt vel opptatt med sin nye kjæreste, Ben Hope,jepp, den samme Ben som oppførte seg som en drittsekk ovenfor Charlie. Hun går på Harvey Greene latinskole for jenter, eller Higgs som det kalles mens guttene går på Truman latinskole for gutter. De to siste skoleårene slipper begge skolene inn både gutter og jenter.
Tori har en litt negativ innstilling til livet og bryr seg ikke om så veldig mye, legger ikke ned særlig krefter i noe som helst. Det i seg selv kan jo være en indikasjon på at ikke alt er som det skal med den godeste Tori..
En dag finner hun en rosa post-it lapp på skapet i garderoben med en pil som peker i en gitt retning, hun følger denne og finner enda en og til slutt havner hun på et av datarommene. Der finner hun en lapp hvor det står Solospill.co.uk og en tegning av en kortstokk. Et spill for èn? Som i kabal?
Michael Holden kommer innom datarommet på leting etter Tori og hun viser ham url-til bloggen Solospill som viser seg å være tom.
Men neste gang ligger det et bilde der av en lærer og neste gang står det: Tålmodighet dreper. Etter hvert som romanen skrider fremover kommer det mer og mer bisarre meldinger på bloggen og den tar over både høytaleranlegget på skolen og arrangerer utendørstreff og ting begynner rett og slett å bli farlig uten at noen har den minste aning om hvem som faktisk står bak. Og litt av drivkraften i denne romanen er å finne ut av hvem dette kan være.
For meg som har lest alle bøkene som har kommet til nå av «Heartstopper-universet» var det ikke mysteriet bak selve solospillet som opptok meg aller mest under lesningen (selv om det var spennende nok i seg selv) men heller de innblikkene jeg fikk av Nick og Charlie, men kanskje aller mest var jeg nysgjerrig på hvordan det gikk med Charlie. For han sliter med mye og har allerede vært innlagt på sykehuset for spiseforstyrrelser og selvskading på dette tidspunktet. Deretter er det dynamikken mellom Tori og Charlie jeg likte å lese om for hun er verdens beste storesøster og er kanskje den i familien som tar seg mest av Charlie, kanskje med unntak av faren. Og faren er jo bare helt herlig. Han er over gjennomsnittet glad i litteratur og låner bøker til Tori stadig vekk uten at hun har hjerte til å si til ham at hun hater å lese.
Å komme ut av skapet som bokhater overfor pappa er som å komme ut av skapet som homofil overfor homofobe foreldre.
Det var fint å lese om hennes gryende vennskap med Michael Holden som flere advarte henne mot underveis for han var visst litt av en forskrudd type. Jeg må si at jeg beundrer tålmodigheten hans for når Tori er så negativ hele tiden kan det jammen meg ikke være enkelt å bli kjent med henne. Så er det jo slik at bak denne negativiteten og sarkastiske kommentarene hun kommer med, så skjuler det seg en jente som i likhet med broren sliter psykisk. Men det står aldri i klartekst for den godeste Alice Oseman er bedre enn som så for det er fremstilles på en veldig subtil måte. Og nettopp dette med at hun ikke sier ting i klartekst er veldig imponerende og noe vi får flere eksempler på i netflix-serien. Når Tao skal fortelle Isak og Charlie at en lærer ved skolen nektet å kalle Elle for Elle svarer Charlie at det er fordi læreren er en skikkelig transfob, og dermed blir Elle som transperson etablert i fortellingen. Og det samme med Charlies spiseforstyrrelse som det aldri snakkes om i serien men den våkne seer(og leser) legger merke til at han aldri spiser,med unntak av èn gang når han er på date med Nick.
Når jeg tenker på at Oseman kun var 17 år når hun skrev denne boken så er det intet mindre enn imponerende. Det er ikke en perfekt bok men det er en veldig godt skrevet bok som innehar mange av de ingrediensene som berører dagens ungdom. Vennskap,forelskelse(selv om det ikke var så mye av det her) ensomhet, angst og depresjon. Oseman har en unik måte å formidle på og ingenting er overlatt til tilfeldighetene kan det virke som, og det hele fremstår som veldig autentisk. Da tenker jeg på forfatterskapet i sin helhet og ikke nødvendigvis kun denne boken.
Jeg leste i et intervju at hun var usikker på om hun skulle flette inn tema fra de ulike romanene i «Heartstopper-universet» inn i netflix-serien som har fått to nye sesonger, jeg håper det for jeg vil gjerne bli enda bedre kjent med Tori og få et innblikk i hvordan det går med henne i forhold til det hun sliter med. Jeg håper at Oseman har mye mer på lager og et ønske måtte være at hun en dag begynner å skrive bøker for voksne også. Med første sesong av Netflix-serien ute tok boksalget til forfatteren helt av og det er ikke så veldig rart for hun skriver gode bøker for ungdom og mange unge lhbt+personer har allerede blitt hjulpet av serien og nettopp derfor er det så viktig at det skrives bøker og lages filmer og serier som innehar tema som opptar ungdommen. Måtte forfatterskapet hennes nå ut til enda flere.
ANBEFALES!
Forfatter
Alice Oseman er født i 1994 og er en engelsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2014 bare 20 år gammel med nettopp denne ungdomsromanen som heter Solitaire på originalspråket. Hun har siden den gang skrevet 3 romaner, et par kortromaner og sist men ikke minst så har hun skrevet 4 av i alt 6 bøker i serien Heartstopper som er en grafisk roman og er filmatisert for Netflix i en serie på tre sesonger og hvor den første kom ut i april i år.
HILSEN BEATHE