Mamma er trygda av Mimir Kristjansson

STERK BERETNING OM UTENFORSKAP

 

Helt fra jeg hørte om denne boken har jeg hatt lyst til å lese den og derfor var det ekstra hyggelig at den var blant bøkene som lå i goodiebagen når Kagge reiste på bokturnè tidligere i høst. Dette er den første boken jeg leser av forfatteren men det blir ikke siste for dette var veldig bra. Nå er jo dette en høyst personlig bok siden forfatteren har tatt utgangspunkt i sin egen mor men jeg likte godt humoren og at han tar ting på kornet, så innehar de andre bøkene hans dette også så har jeg noe å se frem til.

mamma er trygdaMamma er trygda handler som tittelen røper om det å gå på trygd og som jeg nevnte lenger oppe har han tatt utgangspunkt i sin egen mors historie, eller hvordan han som pårørende har opplevd den.

Når Mimir er 10 år gammel får moren hans, Marit Wilhelmsen, kreft. Den tidligere læreren som alltid har likt å jobbe får ikke bare èn type kreft men flere og i tillegg  får hun stråleskader og opplever mange bivirkninger av både medisiner og behandling.
Hun blir èn av de nesten 320 000 her til lands som hever uføretrygd, en som mange liker å kaller en «naver», et ord som opprinnelig ble brukt på ungdommer som ikke lenger orket verken skole eller jobb men som heller fikk penger på NAV. Som om det bare er å gå dit og stemple inn og få betaling. Men ordet gjaldt snart for alle som av ulike helseutfordringer  ikke lenger kunne stå i en jobb, og bruken av ordet gjorde det til en skam å gå på NAV. Og måten politikerne og da særlig FRP og Høyre snakker om de som mottar trygd er med på å forsterke denne skammen fordi de gir et inntrykk av at dette er noe folk velger selv. Jeg kan ikke sitte her å påstå at det ikke finnes noen som heller vil være hjemme og ser seg fornøyd med de pengene de får på NAV,men dette vil jeg tro gjelder et fåtall og dermed ikke representativt for de som mottar trygd.
Som «naver» selv ble det ekstra sterkt å lese denne boken, det var en god del å kjenne seg igjen i, og jeg kan tenke meg at mine barn har hatt de samme tankene og følelsene som Mimir hadde i barndommen.

Marit Wilhelmsen endrer personlighet i denne perioden og faren til Mimir reiser etter hvert tilbake til Island, han føler at Marit ikke lenger er den han ble forelsket i,og selv om han er glad i henne og liker henne godt som person ble det ikke lenger aktuelt for han å være en ektemann. Mimir har flyttet til Oslo og etter at faren reiste tilbake til hjemlandet falt veldig mye av ansvaret over på ham. Av og til er det sikkert helt på grensen av hva han kan tåle for han har sitt eget liv å leve også, det er fullt forståelig. Jeg kan selvfølgelig kjenne meg veldig godt igjen i Marit sin situasjon selv om jeg ikke har de samme sykdommene som henne, men jeg har selv vært der at jeg har vært avhengig av andre når jeg har vært på mitt aller verste.  Dette med å føle seg liten og ikke noe verd fordi man ikke kan  være i jobb er noe jeg har kjent på mange ganger, til å begynne med var det en sorg tilstede også fordi man ikke kunne jobbe, være med å bidra.

Det skal lønne seg å jobbe sier de som regjerer nå, og der er jeg enig med dem. Men hvorfor er det da slik at de som går på arbeidstiltak får mindre utbetalt når de faktisk jobber enn når de «bare går hjemme»? Hva forteller regjeringen med det?Jo, at det lønner seg å gå hjemme. Dette er et eksempel jeg har tatt fra mitt eget liv og ikke noe jeg har sitert fra boken.

I boken får man et veldig godt innblikk i hvor tungrådd og rigid systemet har blitt og ikke minst hvordan regjeringen jobber for at de uføre stadig skal få mindre rettigheter. I en sekvens i boken sitter Mimir og hører på moren og venninnen hennes Anne som også er ufør. De prater om ting de kan skrive av på selvangivelsen fordi man har høye ekstrautgifter som følge av sykdom og Mimir har ikke hjerte til å fortelle dem at dette er noe som fases ut slik at man ikke lenger har krav på å skrive dette av. Dette er noe jeg selv har følt på kroppen. De første årene etter at jeg ble syk hadde jeg høye utgifter til både transport og strøm, og det var fint å få noe av dette igjen på skatten fordi inntekten gikk ned og utgiftene opp som følge av ekstrautgifter.

Politikerne og da særlig de som sitter i regjering forteller at hele velferdsstaten er i ferd med å drukne i en «trygdebølge» og det forteller mye om deres syn på oss som ikke er med og bidrar. Og mange ganger har jeg følt at de sikkert helst ville ha sendt oss ut sammen med flyktningene slik at de hadde mer penger igjen til seg selv eller hvem de nå helst ville brukt penger på, de som har mest fra før. Og jeg er så enig med Hege Ulstein når hun skriver: Trygdemottakere omtales som en trussel mot velferdsstaten. Men det er omvendt. De er selve poenget med velferdsstaten. Det er jo nettopp derfor NAV er der, for å være en trygghet for de som av ulike grunner ikke lenger kan stå i arbeid.

Vi lever i en skamløs tid. Å utrydde tabuer er vår tids store samfunnsprosjekt. Kjendiser, forskere, politikere, bloggere, journalister- alle som er noen har blitt innrullert i denne gigantiske dugnaden for å gjøre folk skamløse….(…..)….
Alkoholisme,psykiske problemer, seksuelle avvik, plastiske operasjoner, moralen er den samme: Ikke skam deg, uansett hvem du er.
Men å være syk og til bry for andre, det er fortsatt gyldig grunn til skam. Å gå på NAV kan du fortsatt skamme deg over. (S.153)

Mimir har skrevet en dønn ærlig bok om hvordan det er å være pårørende til en som er syk og han er vitne til hva moren må gå gjennom. Både med sykdommen men også hvordan man må kjempe med både helsevesen og ikke minst NAV for den minste lille ting. Det er tøft for den som er syk men det er helt sikkert tøft for de som er pårørende også.

Han tar ting på kornet og han har en humoristisk tone og det er med på å gjøre det noe enklere å lese denne boken for det er ingen tvil om at dette var en bok som berørte meg veldig.  Merker at dette var en bok som engasjerte meg veldig men jeg må prøve å begrense meg og heller tenke på at jeg skal runde av etter hvert for ellers blir dette et fryktelig langt innlegg. Jeg kunne sikkert sitert halve boken men det har ikke noe for seg egentlig da er det bedre at du leser selv for dette er en bok de fleste burde lese.

Jeg vil anbefale deg å lese Anitas gode innlegg om boken og hun har blant annet tatt med dette med at NAV har blitt en instans som konsenterer seg mer om de som er potensielle trygdesvindlere enn å faktisk gjøre det de er der for, hjelpe de som virkelig trenger det.

 

ANBEFALES PÅ DET STERKSTE!

 


Forlag:Kagge
Tittel: Mamma er trygda
Forfatter:Mimir Kristjansson
Format:Innbundet
Sideantall:189
Utgitt:2019
Kilde:Leseeksemplar (Goodiebag forlagets høstmøte)

 

Forfatter

Mímir Kristjánsson2 (1)
Foto: Kagge.no

Mímir Kristjánsson er født i 1986 og er en norsk samfunnsdebattant,journalist, forfatter og politiker. Han debutere som forfatter i 2011 med boken De superrike og har tilsammen skrevet syv bøker. I år stilte han som ordførerkandidat for Rødt i Stavanger.

 

 

HILSEN BEATHE

10 kommentarer om “Mamma er trygda av Mimir Kristjansson

    • Takk for det, Anita! 🙂 Javisst er dette en viktig bok, alle burde lese den faktisk for før eller siden vil en selv eller noen man kjenner, er i familie med havne dit at man er innom NAV sine kontorer. Bare hyggelig å linke 🙂

      Liker

  1. Jeg har tenkt lenge på hva jeg skal skrive, men det ble for langt og spesielt. Vil takke deg for din åpenhet. Det viser mot. Og det er helt klart relevant i forhold til boken.
    Jeg har boken i kø, men har ikke vært inspisrert til å lese den. Før nå

    Liker

    • Takk for det, Marianne Augusta! 🙂 Det falt seg naturlig siden boken handlet om det den gjorde, å dele litt av egen erfaring selv om omtalen ble noe mer «personlig». Kjekt å høre at du fikk lyst til å lese den, den er absolutt å anbefale, og selv om jeg har skrevet en del i omtalen så er det enda mer å ta av fra boken.

      Ja,disse bøkene i kø…. de får bli lest når de blir lest 🙂

      Liker

  2. Takk for en fin og personlig anmeldelse! Jeg har i ung alder måtte henvende meg til NAV som arbeidsledig, og søke dagpenger. Det har føltes stigmatiserende, og jeg har jo ikke villet noe mer enn å ha en jobb de gangene jeg har vært arbeidsledig. Tenker det er mye likt for de som er trygda, man vil jo mye heller ha en kropp som fungerer optimalt og kolleger man kan treffe hver dag. Jeg føler meg veldig privilegert som har en god og fast jobb nå, det tar jeg absolutt ikke for gitt. Skal ønske meg denne boka til jul!

    Liker

    • Bare hyggelig, Miriam! Du har helt rett, jeg tror de aller fleste ville hatt en jobb hadde de kunne, det følger så mye positivt med når en er selvstendig og klarer seg selv. Det er bedre på alle mulige måter og ikke minst dette med å treffe kolleger, få den inputen mange som bare går hjemme ikke får, den er viktig. Håper du leser den for det er en god bok! 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..