For noen år siden leste jeg den første barne-og ungdomsboken hans Hvis du lyver,en bok som var helt grei forsåvidt men som jeg ble litt småskuffet over på grunn av språket, for med tanke på at forfatteren er poet så var det en nesten litt for lettlest bok selv om den var beregnet på ungdom. Den boken står ikke oppført noen steder om man googler forfatteren, noe jeg fant litt merkverdig. Men okei, av og til gir man gjerne folk en ny sjanse og jeg kan si såpass at språket her var veldig bra og ikke minst så likte jeg tittelen veldig godt, som forøvrig er hentet fra et dikt av Delmore Schwartz.
Tiden er ilden vi brenner i blir av forlaget betegnet som en psykologisk thriller og jeg kan være enig i at det er en del psykologi med i bildet her men å kalle det en thriller er vel å ta litt vel hardt i! En thriller skal vel strengt tatt føre til at pulsen hos den som leser skal heve seg minst et par hakk i løpet av de sidene boken varer.
Godt mulig at pulsen min steg noe men jeg er stygt redd for at det var av irritasjon over manglende spenning enn noe annet. For jeg satt og ventet på noe som aldri kom.
I denne korte romanen følger vi Camilla, en kvinne som har mistet sitt ufødte barn i en bilulykke og prøver å komme til hektene igjen etter den traumatiske hendelsen. Eller det er kanskje ikke helt riktig for det kan virke som hun omfavner sorgen hun er i og har vanskelig for å gi slipp på den.
Forholdet til mannen Martin går over styr etter hendelsen og Emma på tretten ble også traumatisert etter det som skjedde. Martin vil at Emma skal utredes noe moren setter seg i mot. De blir kalt inn til skolen etter at Emma i lengre tid har tegnet seg selv som død, og hun har ikke lenger den samme gode kontakten med venninnene sine.
Camilla er på denne tiden sykmeldt og bestemmer seg for at hun og Emma trenger å komme seg bort, vekk fra alt for en liten periode.
Turen går til Algarvekysten, men ganske snart føler de at de er under oppsikt av personalet på hotellet de befinner seg på. De bestemmer seg for å dra langt ut på landet og leier seg et feriehus der. Der blir de kjent med noen heller tvilsomme folk som slett ikke har rent mel i posen, men de er fornøyd bare de er langt unna folk som potensielt kan få tak i dem og ikke vil dem vel. For å være helt ærlig så ble jeg mer redd for den gjengen de ble involvert med enn de hotellfolkene eller Martin for den saks skyld.
Det er mor og datter mot resten av verden og det står et par steder at de er redd for at Martin skal komme å hente Emma fordi han har sagt at han vil ha omsorgen for henne. Men det er her jeg får litt problemer fordi om dette eventuelt bare er innbildning fra Camillas side så står det ingenting i teksten som gjør at jeg som leser et eneste sekund faktisk skal tro at de er i noen slags fare. Det står ingenting i teksten som tilsier at Martin på noen tidspunkt faktisk hadde vært i stand til å ta turen ned til Algarvekysten for å hente datteren sin hjem og dermed utgjort en «fare» for idyllen mor og datter var opptatt av å ha.
Til det har vi ikke blitt godt nok kjent med Martin og vet ikke hva han egentlig kunne være i stand til. Hadde han derimot vist en noe ustabil side av seg selv så hadde det vært noe annet. Men det lille han er med så fremstår han som er en usympatisk type fordi han skyldte det inn på Camilla at han var utro med andre damer. Og fikk henne til å velge mellom angsten og kjærligheten. Det er slett ikke sikkert at hun hadde et valg, at hun rett og slett trengte noe mer tid enn det han kunne gi henne.
Det levner ingen tvil om at både mor og datter sliter, og at begge to er mentalt ustabil. De hadde sikkert trengt å være under behandling i stedet for å «være på rømmen».
Når vi får høre litt av forhistorien til Camilla så er det ikke rart at hun føler en angst for at datteren skal bli tatt fra henne. Emma ble født for tidlig og hun slet i mange år etter dette med å i det hele tatt orke å bli gravid igjen, når hun da blir det og så mister det før det ble født så er det ikke rart at hun opplever det som en veldig trussel når faren da «truer» med å ta Emma fra henne. Skal hun miste alt? Jeg ser den altså og akkurat disse sekvensene er såre, men ikke nok til å redde helhetsinntrykket.
Underveis tok jeg meg i å tenke om alt dette bare skjedde i hodet til Camilla, at hun så fanden på høylys dag. Men den såkalte «trusselen», om den er reell eller bare finnes i hode på Camilla så er ikke den nok tilstede i teksten og da får jeg store problemer med å tro på noe av dette. Jeg tror ikke på noen av personene og jeg kjøper ikke historien. Og selv om jeg syntes at noen sekvenser var fine så opplevde jeg at jeg ikke brydde meg om verken Camilla eller Emma eller hva som eventuelt skjedde med dem. Jeg er klar over at thriller aspektet også kan være av indre karakter, men jeg opplevde ikke på noen måte at disse var i noen fare av noe slag,det hele var rett og slett ikke troverdig i mine øyne. Jeg liker stillferdige bøker med mye indre handling, for all del, men når det står at dette er en psykologisk thriller så forventet jeg faktisk at det skal skje ett eller annet som får pumpen til å gå litt ekstra. I det minste et par ganger i løpet av leseøkten. Men nei, det var ikke antydning en gang, ikke før det nærmet seg slutten og jeg fant ut at jeg hadde kastet bort noen timer på en bok jeg kunne spart meg for.
Forlag:Kolon
Tittel:Tiden er ilden vi brenner i
Forfatter: Thomas Marco Blatt
Format:Innbundet
Sideantall:123
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks
Forfatter
Foto: Rolf M. Aagaard
Thomas Marco Blatt er født i 1980 i Sør-Korea og oppvokst i Oslo. Han er utdannet ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland og forfatterstudiet Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitet. Han debuterte som forfatter i 2006 med diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden som han fikk Tarjei Vesaas`debutantpris for. Han har siden skrevet flere diktsamlinger, to bøker for barn-og ungdom, samt en roman.
Beathes bibliotek 
«(…) jeg fant ut at jeg hadde kastet bort noen timer på en bok jeg kunne spart meg for.»
Dette var harde ord. Siden jeg er veldig begeistret for boken, føler jeg trang til å kommentere og argumentere under din omtale. Here goes:
«Den boken står ikke oppført noen steder om man googler forfatteren, noe jeg fant litt merkverdig.»
Hva mener du med dette? Et raskt googlesøk sendte meg både til Dagbladets anmeldelse, Barnebokkritikk og flere bokbloggere, blant annet.
«For å være helt ærlig så ble jeg mer redd for den gjengen de ble involvert med enn de hotellfolkene eller Martin for den saks skyld.»
Ja, og smak litt på det. Hun engster seg for de som vil (henne og) datteren vel, de som ønsker å redde henne, skaffe dem hjelp. De flykter hun fra, mens hun søker beskyttelse hos de som faktisk er farlige. Fullstendig irrasjonelt selvsagt, og ganske talende for hennes sinnstilstand.
«Det levner ingen tvil om at både mor og datter sliter, og at begge to er mentalt ustabil.»
Tja. Er det slik at datteren faktisk er mental ustabil, eller er det moren som leser henne slik?
«Jeg er klar over at thriller aspektet også kan være av indre karakter»
Det er jo nettopp derfor forlaget selger den inn som psykologisk thriller. Forfølgelsesvanvidd, paranoia, angst – spenningen er det hun selv som lager i sitt hode.
LikerLiker
Det er harde ord men slik jeg oppfattet det, nå er det mange dager siden jeg har lest boken men, ja, jeg følte det som bortkastet tid.
Med den boken mente jeg den ungdomsboken jeg henviste til litt lenger oppe.
Jeg har ikke googlet denne og visste ikke at flere bokbloggere har skrevet om denne boken, det skal jeg sjekke ut.
Jada, dette med at hun rømmer fra de som vil hun vel, er tegn på at det meste foregår inne i hodet på henne, men for meg fungerte det ikke på den måten boken er skrevet på fordi vi som leser ikke føler på forhånd at Martin eller de hotellfolka faktisk er noe å være redd for, da hadde det fungert bedre om man faktisk ikke visste om de utgjorde en fare eller ikke.
Når det gjelder Emma så kan det godt være at det er moren som ser henne like syk som henne selv, det skal jeg være enig i. Her kan det godt være at hun «bare» er traumatisert av bilulykken hun var i. Så der kan jeg være enig med deg.
Joda, jeg kan på en måte med mye godvilje se hvorfor forlaget solgte den inn som psykologisk thriller men der igjen så burde det vært ovenfor leserne i det minste en slags «ytre» spenning slik at vi ikke tidlig forstod at dette bare foregår inne i hodet på hovedpersonen. Det er nettopp derfor jeg ikke fikk det til med denne boken fordi jeg som leser ikke på noen tidspunkt opplevde at noen av dem var i fare, det var ingen spenning i boken i det hele tatt.
LikerLiker
Etter å ha lest Ellikken sin omtale la jeg boken opp i haugen, nå fikk du meg ned på jorden, så jeg sier takk for «advarselen». Veldig spennende å lese deres tanker om en bok som dere ikke er enig i, mye gøyere det enn når vi er enige.
Gleder meg til å lese den, skal prøve å slette alt jeg vet om boken, og fokuserer som alltid på min leseopplevelse 🙂
LikerLiker
Man kan ikke alltid være enige og det skal bli spennede å se hva du får ut av boken, Tine! 🙂 Jeg har virkelig prøvd å finne ut av det med denne boken og brukt mange dager på å tenke men det ble som det ble denne gangen. Ja, jeg tror at vi har spoilet litt i kommentarfeltet så det er bra gjort om du klarer å skyve det ut før du leser 🙂
LikerLiker
Hehe, ja, her landet også jeg med et (ditt) brak.
Har reservert boka på bib, så lese den skal jeg. Husker at jeg likte Varsjøen veldig godt. Tror faktsk jeg nominerte den til Bokbloggerprisen..
LikerLiker
Ja, du må jo lese den! Dette er et typisk eksempel på at man må lese og vurdere bøkene selv og ikke avskrive den fordi noen ikke likte den. Jeg ser frem til hva dere andre får ut av den, men for meg manglet den litt piffen som kunne gjort at jeg følte en spenning ved boken, den uteble for min del. Noe som er synd for jeg liker ideen med boken selv om jeg ikke fikk noe særlig ut av den. Bortsett fra de sekvensene jeg likte ved den. «Varsjøen» har jeg ikke lest, men jeg tror jeg eventuelt må ha mye overtaling om jeg skal prøve meg på flere bøker av denne forfatteren nå.
LikerLiker
Ja, helt klart så man lese og vurdere selv, men selv om du/noen ikke likte boka, så kan det være elementer i en omtale som gjør at man selv enten styrer unna eller fristes til å lese den likevel.
Virker som forlagets innsalg om psykologisk thriller- også skapte feil forventinger for deg her .
Varsjøen husker jeg som en stillferdig bok, men fin, trist. Men jeg ser jeg ikke har blogget om den, men at den var med en oppsummering og ikke var blant de jeg nominerte likevel..
LikerLiker
Ja, det kan godt være selv om jeg egentlig ikke pleier å bry meg om hva forlaget selger den som, men det blir litt som med «Tung tids tale», for meg ble det aldri en roman selv om jeg strengt tatt ikke kan vite hvilke av de elementene som var basert på hennes egen historie og hva som er fiksjon. Vi vet jo at det er om henne og sønnen, men hva som er sant og hva som ikke er det, vet vi jo ikke. Her hadde jeg vel forventet at jeg skulle få noe som gav meg denne spenningen, noen ytre påvirkninger i tilegg som da dessverre uteble(for min del) så jeg har nok hengt meg litt opp i det denne gangen.
Ok, det kan jo ha vært en bra bok likevel, man får ikke plass til alle bøker man syntes er gode på den nomineringslisten.
LikerLiker
Jeg har lest boka. og likte den faktisk godt. Jeg er ikke enig i at det er en psykologisk thriller, slik jeg tenker om hva psykologiske thrillere er (som feks Piken på toget, Før jeg sovner..) Selv om jeg kan forstå at man kan tenke/selge den inn i den retningen pga Camillas angst som bikker over i det paranoide.
Ang Martin som trussel- så er det vel slik hun opplever han da han ønsker omsorgen og har sagt at både hun og jenta bør utredes, ifølge det hun selv sier. Og meldingen han sender henne..men vi har jo bare hennes ord på det, og jeg tenke det ikke er unaturlig at faren er redd for dattra si når mora er såpass ustabil, stenger telefonen etc og gjør seg utilgjengelig. Særlig med tanke på at også skolen har uttrykt bekymring for henne.
(uheldig slutt, da.
den gjorde vondt..den brant seg fast bokstavelig talt)
Jaja, nå har jeg vel skrevet hele blogginnlegget i kommentarfelt til deg, Eli og Tine tilsammen.;)
LikerLiker
Hehe…..sånn kan bokomtaler også skrives! Omtale ala kommentarfelt 😀
Veldig dumt at jeg hengte meg opp i dette med psykologisk thriller, jeg pleier egentlig ikke gjøre det. Jeg opplevde ikke Martin som en trussel selv om vi vet at han ønsker å ha omsorgen for datteren, og siden vi ser ting gjennom morens øyne så skulle jeg ønske at Martin fikk noe mer kjøtt på beina slik at vi som lesere ikke helt visste hva han var troenes til. Nå fikk vi egentlig tidlig vite at dette var aller mest inne i hodet på Camilla, ikke det, det kan være skummelt nok det altså. Vet ikke jeg, men jeg kom ikke inn på noen av disse karakterene og brydde meg lite om hva som skjedde med dem. Hadde jeg fått den tiltrengte forbindelsen hadde jeg kanskje sett litt annerledes på boken. Men godt at dere andre fikk mer ut av den enn det jeg fikk.
LikerLiker
Flott med ulike meninger om en bok, det liker jeg. Vi er ulike mennesker, men ulike interesser og ser ulikt på ting, det er bra
Jeg har aldri hørt om den så jeg skal ikke si noe!
LikerLiker
Det har du helt rett i, det ville være rart om alle var samstemte til enhver tid. men det er sjelden meg og Eli er så langt fra hverandre som her. Men det er sånn det må være og litt artig er det også.
LikerLiker
Ikke alltid man liker en bok uansett hvor god andre måtte synes den er.
LikerLikt av 1 person
(Dette skulle være et svar til ditt svar på min kommentar over her)
LikerLikt av 1 person
Neida, det er ingen automatikk i det. Jeg er av og til litt sånn at jeg gjerne vil at andre skal like en bok jeg selv har likt,at andre skal se det jeg gjorde. Men det må være greit at det ikke går sånn også. Så mange bøker som vi leser så vil det alltid være litt uenigheter. Denne boken har fått gode kritikker i flere aviser så de har tydeligvis sett noe ikke jeg har gjort. Gleder meg til flere bloggere har lest den🙂
LikerLiker
Wow, så mange kommentarer! 😀
Det skumle (for meg) med slike slakt er at folk dropper å lese boken, men her håper og tror jeg folk blir såpass nysgjerrige at de gjør et forsøk. Også er det egentlig greit med en motvekt, all den tid jeg skrøt boken opp i skyene.
Meeeeeeeeeeeeeeen
Veldig uvant situasjon, haha! WTF liksom, Beaaaaaaaaaatheeeeeeeeeeeeeeeeee???! Uskarpt sagblad rett inn i vårt felles lesehjerte, ikkje bra, ikkje bra!
LikerLikt av 1 person
I KNOW! Her er det snakk om at vi sitter på hver vår ensomme øy nesten som Ibiza og vi kan bare håpe at det ikke varer lenger enn til neste bok og at vårt felles lesehjerte finner veien tilbake! ❤ Vi er ikke alltid helt enige men så langt fra hverandre har vi vel aldri vært noen gang. Det er egentlig litt skummelt.
Det virker som folk her og èn på fb-siden min blir ekstra nysgjerrig på denne boken så jeg tror nok at den kommer til å bli lest. Du skal se at jeg er en den eneste som har issues angående boken, den har fått gode skussmål i flere aviser så jeg.
LikerLiker