Susanne Skogstad er en av årets mange debutanter og en av to som har valgt å fortelle en historie gjennom en eldre kvinnes perspektiv. Det er ganske så sprekt gjort av en kvinne som selv befinner seg i 20-årene og jeg må si at begge to har klart den bragden med glans.

Svartstilla er en roman hvor vi følger en eldre og navnløs kvinne som befinner seg i en bunnløs sorg etter at mannen hun har levd mesteparten av livet sitt sammen med har gått bort.

Hun bor fremdeles i hjemmet som han bygget til dem når hun var på vei med den eldste sønnen deres,Jon. Omgitt av tingene som var deres og som hun så sterkt føler nærværet hans i.

Hun venter at han når som helst skal komme hjem igjen og være der med henne.

De tre barna hennes ser at moren ikke har det bra, men samtidig føler de kanskje at det er på høy tid at hun kommer over denne sorgen, kommer seg videre.

Hun tar ikke lenger vare på seg selv og det kan virke som hun omfavner denne sorgen, gir den hele tiden næring, nekter å gi slipp. Har ingenting annet å leve for, annet enn å vente på ham som aldri mer skal komme hjem.

Jeg kan forstå at de tre voksne barna hennes tar affære og gjør det de kan for å få moren ut av den vonde spiralen hun tydeligvis er i, men samtidig kan jeg forstå hennes reaksjon på det som hun opplever som innvadering fra deres side. For til tider syntes jeg at de overkjører henne, ikke lar henne sørge i fred, men det ikke til å stikke under en stol at hun er i et vakum og kommer seg ikke ut av det på egenhånd. Hun vil se tilbake på det som har vært og der hvor han befinner seg, og nekter å se fremover for der finnes han jo ikke. Jeg forstå godt at det er der hun vil være og tok meg i å bli irritert på barna hennes, selv om jeg forstår at de bare vil henne godt. Men det er sikkert ikke enkelt å være vitne til en som har en så bunnløs sorg som det denne kvinnen har, de har selv mistet faren sin og har mest sannsynlig gått gjennom en sorgprosess de også. Det er noe skjørt i forholdet mellom mor og de tre voksne barna, og da tenker jeg særlig på eldstesønnen Jon som vi blir aller best kjent med.

Vi får flere tilbakeblikk på livet hun og mannen har hatt sammen og selv om vi nå møter henne i denne bunnløse sorgen så har hun vært i et mørke før. Helt siden hun har var ung har hun hatt et mørke inne i seg, hatt perioder med angstanfall. Mørke og tunge perioder han har hjulpet henne å komme gjennom og hva skal hun gjøre nå som han ikke er her lenger? Hvordan skal hun finne veien ut av dette mørke alene?

Og når eg vaknar, ligg eg åleine.
Og lyset vert mørkt.
Og varmen vert kald.
Og du er ikkje.
Og eg veit ikkje om du har vore i det heile.
Og eg veit ikkje kvar eg skal gjere av meg.
Og det vert ikkje betre.
Eg lever berre for draumane om deg. Når alt er det stilt og alt er det fint.
Og eg kjenner nærleiken.
Når det vert haust, vår og sumar på same tid, og
det luktar av salt og sjø og sol i lufta.
Når kroppen min vaknar.
Når forstanden fell til ro.
Når det er stilt. Og stilla er god, stilla er lys,
og stilla er varm.

S.145

Dette er en kort roman som jeg har brukt flere dager på rett og slett fordi jeg ikke ville at den skulle ta slutt. Det er så vondt, det er så sårt og så utrolig sterkt. Skogstad skriver  med en dempet og poetisk prosa som om hun ikke har gjort annet i hele sitt liv. Jeg blir ikke overrasket om det senere kommer frem at hun har gitt ut noe under pseydonym før for så bra er denne debuten i mine øyne. Hun skal ha kudos for det nydelige nynorske språket, en ren fryd å lese. Og det er ikke mindre enn en meget god bragd å «gå inn i hodet» på en eldre dame på den måten som er gjort her, ikke at jeg vet hvordan en eldre kvinne tenker men i mitt hode fremstår dette meget troverdig.

At forfatteren klarer å gå gjennom et helt menneskeliv på relativt få sider syntes jeg er imponerende og vitner om godt håndtverk. Jeg syntes at tittelen passer godt til innholdet i boken, svartstilla,det blikkstille og mørke som i en mørk og stille vannflate. Hun står jo på stedet hvil, hun kommer seg ikke ut av det mørke som hun er inntullet i.

En sterk og sår roman hvor jeg umiddelbart opplevde stor medfølelse for denne eldre kvinnen, en roman så absolutt til ettertanke. Og når hun treffer så bra på første forsøk så er det bare å glede seg til fortsettelsen og forfatteren er i gang med en ny bok.

 

Anbefales!

---

Forlag: Gloria
Tittel:Svartstilla
Forfatter:Susanne Skogstad
Format:Innbundet
Sideantall: 155
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Susanne Skogstad er  født i 1992. Hun går for tiden på manuslinjen ved Westerdals. Svartstilla er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE