Skitne lille hjerte av Emily Dickinson

skitne lille hjerte

Emily Dickinson (1830-1885) var en amerikansk poet som i løpet av sin tid som forfatter skrev så mye som 1800 dikt hvor et fåtall faktisk ble utgitt mens hun ennå var i live og da anonymt. Etter sin død ble hun anerkjent som en av de store i amerikansk litteratur.
Hun bodde hele livet sitt i Amherst i Massachusetts og på et tidspunkt trakk hun seg tilbake fra omverden og levde en eremitt-tilværelse i foreldrenes hus «The Homestad».  I tillegg til en omfattende produksjon av dikt var hun en meget ivrig brevskriver som senere ble samlet i tre bind og hvorav tre av de mest berømte er «The Master Letters». Man kan undre seg på om denne tilbaketrekkingen var å regne som et sykdomstrekk eller om isolasjonen var nødvendig for henne for i det hele tatt å være forfatter. I følge Wikipedia ble hun sett på som noe eksentrisk.

Emily Dickinson oppsummerte det viktorianske samtidig som hun var en forløper for modernismen innenfor den amerikanske lyrikken.
Hun skrev tett på livet uten at det var selvbiografisk av den grunn. Hun har også en litt særegen stil for å si det mildt. Her sammenlignes parlamentet med nervene, hjernen med himmelen, utopi med topografi og en spalting i hjernen med et flokete garnnøste. Uforutsigbare sprang mellom det abstrakte og det konkrete for å nevne noe.

Dickinson skal i et av de mange brevene hun skrev definert poesi som en form for skalpering: Hvis jeg leser en bok og kroppen blir så kald at ingen ild kan varme den, da vet jeg at det er poesi. Hvis jeg fysisk kan føle det som om den øverste delen av hodet tas av, da vet jeg at det er poesi. Mistenker at damen var veldig interessert i dissekering.
Mange av diktene hennes handler om død og udødelighet, noe som visstnok også skal gå igjen i brevene hennes.

 

DickinsonEmily
Foto: Kolon forlag

 

Hun sier også et sted at hun poserer både i diktene og i brevskrivingen slik at man kan ikke helt stole på om mange av diktene handler om henne selv eller ikke. Det spiller vel heller ingen rolle. Samtidig syntes jeg av og til det skinner gjennom en slags tristhet i noen av diktene, men det må jo ikke bety at forfatteren var trist når hun skrev dem.

Det er lett å arbeide når sjelen leker-
men når sjelen er trist-
og jeg hører den legge bort lekene
blir arbeidet tungt-

Det er enkelt når det verker i knokler, eller skorpen-
men spilene rundt nerven
lemlester lekkert-mer grusomt
som en panter i hansken-

 

S.12

Jeg må bare dele det aller første diktet med dere for det var så fint.

Begerbad, blomst og en torne
en vanlig sommermorgen-
dugg i en kolbe- en bie eller to
et vindkast i et tre-
og jeg er en rose.

S.7

Og aller sist må jeg dele titteldiktet med dere.

 

Skitne lille hjerte,
som bare er mitt.
jeg vant det med et kinn-
et fregnete helgenskrin-

Men vakkert nok
for den som ser
sjelens ansikt
og ikke knærne.

S.82

 

Jeg ble veldig nysgjerrig på denne forfatteren og har lyst til å lese disse berømte brevene hun skrev. Og om det er noen som har lyst til å lese noen av diktene hennes på engelsk så finnes det en liste over noen av diktene hennes her.

Den utgaven jeg har lest er en revidert utgave av den som kom ut på norsk i 1995, det finnes også to etterord av Tone Hødnebø som har gjendiktet Emily Dickinsons dikt.

Dette er nok en samling jeg kommer til å finne frem flere ganger for jeg tror at dette er en samling hvor man kan oppdage «nye» ting for hver gang en leser den. Absolutt en spennende forfatter som heller ikke ble så veldig gammel, eller kanskje 55 år ikke var så verst mot slutten av 1800-tallet?

Anbefales!

 


Forlag:Kolon
Tittel:Skitne lille hjerte
Forfatter:Emily Dickinson
Oversetter:Tone Hødnebø
Format:Heftet
Sideantall:116
Utgitt:1995(norsk utgave)
Min utgave:2015
Kilde:Leseeks

 

HILSEN BEATHE

Samlesing august-18: Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar.

bilde til header TUV

 

Fra: Beathe
Kopi: Eli
Sendt: 1.august 2018
Til: Alle Bokbloggere
Emne: Samlesing av Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar

 

Halla alle bokbloggere!

August er i gang og det er tid for samlesing av Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, du vet, den oppvekstromanen med handling fra Stovner i Oslo som har fått mange gode tilbakemeldinger siden den kom ut i fjor høst. Boken er så bra at forfatteren fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den, jeg kødder ikke.
Den havnet på kortlisten til bokbloggerprisen 2017 som årets joker.
Det skal bli tv-drama av den også. Schpaa.
Noen leser den med stor iver og syntes den er godt skrevet med sitt til tider kebabnorske språk men det kommer du fort inn i ass. Jeg sverger.
Andre syntes den er viktig fordi den i tillegg til å være en oppvekstroman er en roman som tar for seg noen av de utfordringene ungdommer med minioritetsbakgrunn «sliter» med.
Det er en viktig roman fordi temaene som blir tatt opp berører veldig mange og ikke minst er det viktig å se ting fra nettopp det perspektivet som forfatteren har valgt uten at dette er en «innvandrer-roman» av den grunn for det er det ikke.
Romanen retter også et noe kritisk blikk på hvordan deler av vårt samfunn fungerer og sånn sett kan den sees på som en politisk roman.
Noen syntes denne boken er så viktig at de nettopp har startet kronerulling slik at alle stortingspolitikerne skal få hver sitt eksemplar av boken. Tiltaket er helt fantastisk selv om jeg er av den oppfatning at stortingspolitikere tjener så godt at de burde hatt råd til å kjøpe den selv.
Noen av dem blir sikkert kjempeglad for boken og ser frem til fin og lærerrik lesestund, mens andre allerede har begynt å surmule som en trassig treåring som ikke får viljen sin og nekter plent å lære ehm…jeg mener lese. Oløøøh ass!

Så hva handler denne romanen som kan få en politiker til å sutre som en annen smårolling i mangel på vilje til å lære noe som helst av to fiktive ungdommer som tilfeldigvis har foreldre som kommer fra en annen kultur og er oppvokst på Stovner?
Jo, den handler som to unge gutter som bor i hver sin oppgang i den samme blokken i Tante Ulrikkes vei. Mo(hammed) kommer fra en familie med far, mor og to yngre søsken. Mo er skoleflink og har fremtidsplanene i orden, og han ser på skolegangen som en billett til et enda bedre liv. Jamal på sin side kommer fra en familie hvor moren er alene med omsorgen for ham og hans yngre bror, moren er syk og tilbringer mye tid på sofaen. Skole er han ikke så veldig interessert i.
Vi får et godt innblikk i livene deres på godt og vondt, to ungdommer fra det samme miljøet men som likevel har vidt forskjellige planer og forutsetninger for livet sitt og reagerer så vidt forskjellig på ting som skjer ute i den store verden.

Verken vi eller andre kan tvinge noen til å lese boken, men vi håper selvsagt at du som ennå ikke har lest den har lyst til å lese den sammen med oss nå i august.

Med august så har også avstemmingen til bokbloggerprisen startet men om du ikke har fått lest Tante Ulrikkes vei ennå så er det fint om du venter med avstemmingen til etter du har lest den. Jeg sverger, Mo og Jamal er to gutter du vil bli kjent med ass.

 

tuv

Forlaget om boken: 

 

«Svarting, muslim, fra Stovner.»

«Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.»
«Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.»
Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

 

 Om Forfatteren:

shakar-zeshan_foto-julie-pike
Foto: Julie Pike

Zeshan Shakar er født i 1982 og oppvokst på Stovner i Oslo og er utdannet statsviter. Han har i tillegg studert økonomi på BI. Han jobber til daglig på Oslo Rådhus. Shakar har norskpakistansk bakgrunn. Tante Ulrikkes vei er hans debutbok.

 

Har du lest boken så legg gjerne igjen link til innlegget i presentasjonsinnlegget på Norske bokbloggere.

Skal du være med å lese og legger ut bilder av boken på instagram så bruk gjerne hashtagen #bokbloggerpris1 i tillegg til #Tanteulrikkesvei og #zeshanshakar

 

 

GOD LESING!

 

Snakkes.