Jon Fosse har siden 2011 bodd på Grotten som er statens æresbolig for fortjente kunstnere. Det var Henrik Wergeland som fikk bygget huset i 1841 og han bodde der frem til 1845.

Når Fosse flyttet inn  begynte han å lese noe av det som Wergeland hadde skrevet og etter hvert la han inn merknader i margen, og slik ble denne samlingen til.
Jon Fosse selv kaller det for et palimpsest- eller en slags lagvis skrift hvor Fosses skrift har lagt seg over Wergelands.

Dette er jo meget interessant og en skulle nesten ønske å lese de «originale» diktene også for å se hvilket av ordene som kom fra  hvem. Jeg har aldri lest et ord av verken Jon Fosse eller Henrik Wergeland- men det har jeg tenkt å få gjort noe med, men mulig jeg burde gjort det før jeg leste denne samlingen for nå vet jeg ikke hvor mye Jon Fosse det er her og hvor mye som er Henrik Wergeland.

å kva er no dette

som så skinande  bryt fram

der himmel flyt saman

med hav

og dei svarte bølgjene

i natta

er stjerner

som båtar

spreidde på hav

med den svarte fargen i auga

( og det blide

hjarta i hjarta

vaker ømt

over månens lette dag)

Tankehjarta

I livet kjende ho døden

og i døden kjende ho æva

ho smilte medan vi gret

og så var ho der ikkje lenger

den vakre sjel

er no ein himmel

så lat venleik verta jord

medan tankehjarta drøymer

nett slik ho drøymer

engelens song

 

Å han smiler

han ser på huset

der han voks opp

slik det stod

då han forlèt det som gut

dei same pærene på trea

og sjela hans er atter barn

i det han døyr

Mulig overskrift på dette innlegget kunne vært noe ala » Beathe leser ting hun ikke har peiling på» eller noe i den dur – vel, fullt så ille er det ikke for jeg  fikk noe ut av denne samlingen, om jeg ikke forstod absolutt alt. Det var mange både triste og vakre sekvenser,og jeg ble i grunnen litt overrasket over hvor «religiøse» enkelte av diktene var. Men så har jeg heller ingenting å sammenligne med siden jeg ikke har lest noe av ham før.
Fosse skriver i etterordet at ikkje ein einaste engel, ikkje ei einaste stjerne, ikkje ei einaste tåre, er lagde til av meg. Så lurer jeg jo på hvor mye som er han og hvor mye er Wergeland.

Tror denne usikkerheten min har «ødelagt» noe av leseopplevelsen min med denne samlingen, og kanskje dette er en samling dikt man burde lese om man kjenner forfatterne litt fra før og vet hvordan de skriver på hver sin kant. Så kanskje jeg rett og slett skal bli kjent med forfatterne først og deretter  lese denne samlingen om igjen for å se om jeg får en noe bedre opplevelse da? Ikke at jeg fikk en dårlig leseopplevelse men i ettertid tok jeg meg i å undre hvem som skrev hva i samlingen og tenker nesten mer på det enn på selve samlingen og det irriterer meg litt.

Er det noen av dere der ute som har lest mye av både Fosse og Wergeland, og som har lest denne samlingen her? Er det slik at man burde ha lest noe av begge forfatterne eller trenger man ikke det for å få et utbytte av denne? Kanskje jeg  rett og slett bare burde glemme hele Wergeland og tenke at dette er det ene og alene Jon Fosse som står bak?

Forlag: Samlaget
Tittel: Poesiar etter Henrik Wergeland
Forfatter: Jon Fosse
Format: Ebok
Sideantall: 89
Utgitt: Lånt på eBokBib

Forfatter

Jon Fosse er født i 1959 i Haugesund og er en norsk forfatter og dramatiker. Han debuterte som forfatter i 1983 med romanen Raudt,svart og har siden skrevet over femti verk, romaner, dikt, essays og barnelitteratur.Han har mottatt en rekke priser for sitt arbeid og i fjor vant han Nordisk Råds litteraturpris for Andvake-trologien.

HILSEN BEATHE