Ligger som vanlig litt etter med bloggingen av bøkene jeg leser og denne leste jeg i februar og med andre ord på høy tid at det ble skrevet noen ord. Dette er min fjerde Jane Austen bok, fra før av har jeg lest Fornuft og følelse, Stolthet og fordom som jeg ikke har skrevet om ennå, men planen er å lese den på nytt og forhåpentligvis da skrive litt om den. I tillegg har jeg lest Mansfield Park.

Overtalelse ble utgitt i 1818, året etter at Jane Austen døde, og er den siste romanen forfatteren fullførte.

I romanen møter vi hovedpersonen Anne Elliot som bor sammen med faren sin, Sir Walter Elliot og søsteren Elisabeth på Kellynch Hall i  Sommersetshire.             .
Ved bokens begynnelse blir det klart at familien har levd over evne over lengre tid og de ser ingen annen utvei enn å leie ut Kellynch Hall og selv bosette seg i Bath for en god stund fremover. Godset blir leid ut til en admiral Croft og hans kone, som forøvrig er søster til kaptein Wentworth som Anne var forlovet med 8 år før. Anne ble den gang overtalt av blant andre Lady Russel til å bryte den forbindelsen fordi kapteinen ikke hadde noe formue å vise til.

I stedet for å reise til Bath med det samme velger Anne og være med sin andre søster, Mary og hennes svigefamilie som tar veldig godt i mot henne og som hun går godt overrens med. Det kan også tenkes at hun hadde et håp om å treffe kaptein Frederick Wentworth igjen som hun fremdeles har følelser for.

 

De stod alltid senere opp i Uppercross Cottage enn på herregården, og dagen etter var forskjellen så stor at Mary og Anne bare så vidt hadde satt seg ved frokostbordet da Charles kom inn og sa at de var på vei ut, at han bare var hjemom etter hundene sine, at hans søstre var på vei sammen med kaptein Wentworth, fordi søstrene ville hilse på Mary og barnet, og kaptein Wentworth også ville gjøre henne sin oppvartning i noen minutter, hvis det ikke var ubeleilig, men kaptein Wentworth hadde insistert på at han skulle gå i forveien og varsle.
Mary var smigret over at han var så hensynsfull, og henrykt over å ta imot ham, mens tusen følelser strømmet på Anne, hvorav den mest trøsterike var at det snart ville være overstått.

S. 58/59

Anne Elliot er 27 år gammel, og dermed mye eldre enn de andre hovedpersonene som finnes i Jane Austens romaner. Denne er også noe mørkere enn de andre jeg har lest hittil, og dette kan nok sikkert ha med Austens utvikling som forfatter å gjøre, og at hun selv var noe eldre når hun skrev denne. Det er kanskje ikke alltid like lett å få øye på  Jane Austens satire og denne blir kalt en av hennes aller skarpeste. I Mansfield Park syntes jeg ved første øyekast av Fanny Price virket noe underdanig men senere kom jeg til at hun var en veldig sterk person og at hun slett ikke lot seg pille på nesen slik det kunne virke til å begynne med, og mye av det samme så jeg i Overtalelse også. Anne Elliot ble av sin nærmeste familie omtalt som «bare» Anne,og det kunne virke som de ikke brydde seg så altfor mye om henne som person. Da fikk hun mye bedre behandling av både Lady Russel og andre i omgangskretsen som nærmest behandlet henne som familie.

Samtidig så forstår jeg ikke helt hvordan en person som Anne kan være så tålmodig mot resten av familien sin når de behandler henne så dårlig som de gjør og den måten de tar henne for gitt på? Men kanskje det bare viser hvor sterk hun er som person, akkurat som Fanny Price? Anne er både pen og smart, bryr seg ikke om rikdom og berømmelse, mens resten av familien higer etter sosial status som er meget viktig for dem, samtidig så blir de fremstilt på en negativ måte av forfatteren, og den ene søsteren også noe svakelig.

Bjørn Tysdal har skrevet etterordet i denne boken og jeg har lyst til å sitere noe av det han skrev: Overtalelse er en roman med en mørkere grunntone enn tidligere. Anne blir voksen, og godt voksen, i en ubehagelig verden, i omgivelser som plager henne og gir henne få lyspunkter. Aldri før har Austen skrevet med slik innsikt og slikt vemod om den voksnes gledesløse liv. Verdiløst er det ikke, for Anne har beholdt sin moralske verdighet og sin hjelpsomhet, men tungt. Noe av det om er mest betydningsfullt for Anne- og for leseren – er at selve overtalelsen i handlingens begynnelse er så uoversiktlig både moralsk og menneskelig. For å plassere overtalelsen i det rette perspektiv benytter Austen seg av et romanteknisk grep som er uvanlig i hennes bøker: Hun går ikke kronologisk til verks på de første sidene. Vi møter Anne etter de syv årene og må vente til kapittel 4 for å få fortiden rullet opp. I dette øyeblikket – for meg et av de helt store romankapitler i verdenslitteraturen – moduleres forfatterstemmen slik vi deles mellom fortelleren, vittig og kontant som alltid, dels glir fortelleren til side, og vi lytter til personene i en fri, indirekte gjengivelse. Resultatet er en serie konsentrerte moralske, emosjonelle og intellektuelle konfrontasjoner som belyser situasjonen( Hvorfor lot Anne seg overtale? Gjorde hun rett?) Hvordan kunne Lady Russel, som overtalte, eller Anne, som lot seg overtale, eller Wenthworth, som raste over avgjørelsen,vite hva som var best, vite hvordan det kunne og ville gå? Linjene mellom fortid og nåtid – de som skulle skape visdom – er blitt uklare.

Boken sitter i selv lenge etter at den er lest ferdig, og jeg ser frem til å lese den igjen en annen gang. Har den liggende på engelsk også så kanskje jeg leser den på originalspråket neste gang. Jeg vet ikke helt hvem av Austens hovedpersoner som er mine favoritter men jeg må si at Anne Elliot er ganske så høyt oppe på skalaen sammen med Fanny Price, og selvfølgelig Elizabeth Bennett.

For de som lurer så, ja, det er en kjærlighetshistorie her også, selv om den er noe nedtonet i forhold til de andre bøkene.
Skulle så gjerne ønske at det fantes mange flere bøker ført i pennen av den godeste Jane Austen, men jeg heldigvis har jeg både Emma og Northanger Abbey liggende på vent, så jeg fortviler ikke helt ennå.

 

I dag har jeg kost meg med filmatiseringen fra 2007 og her er en liten smakebit fra den

 

 

 

---

Forlag: Aschehoug
Original tittel: Persuasion
Norsk tittel: Overtalelse
Forfatter: Jane Austen
Oversetter: Merete Alfsen
Format: Innbundet
Sideantall: 244
Utgitt: 1818
Min utgave: 1998
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Jane Austen ( 1775-1817) var en britisk forfatter. Hun var datter av en prest og vokste opp sammen med foreldrene, fem brødre og en eldre søster. Allerede som veldig ung begynte Jane å skrive, inspirert blant annet av Shakespeare og  engelsk romankunst. Hun skrev historiene sine på små lapper som hun gjemte ved sybordet, og en del ble skrevet i brevform til familien. I tillegg til Fornuft og følelse (Sense and sensibility) har hun skrevet Stolthet og fordom ( Pride and Prejudice 1813) ,Mansfield Park 1814,Emma 1815, Northanger Abbey 1818 ( utgitt etter hennes død) og Overtalelse ( Persuasion 1818, utgitt etter henne død) Romanene hennes er klassikere i britisk litteratur og hun skrev om den engelske overklassen  på landet, og de kretser rundt de samme temaene, kjærlighet, ekteskap og familieforhold.

 

 

HILSEN BEATHE