Selv om det har vært et meget godt leseår for meg i 2020 kjenner jeg at det skal bli godt å bli ferdig med året i sin helhet og komme i gang med 2021. Da blir det naturlig å se litt på hva som kommer ut av bøker og jeg har valgt ut 21 bøker for bokåret 2021.

Jeg starter ballet med årets bookervinner som kommer ut i norsk språkdrakt i begynnelsen av februar.
Shuggie Bain er Douglas Stuarts debutroman.

Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.

For tre år siden leste jeg den selvbiografiske romanen Glem meg av Alex Schulman og til neste år kommer han med ny bok på norsk, Overleverne er å finne i bokhandlen like over nyttår og jeg har allerede bestilt meg et eksemplar på bokklubben. Denne ser jeg virkelig frem til.

Tre brødre møtes for å spre asken etter sin mor ute ved landstedet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre. Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen.
Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet, og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves helt ulikt, og hvordan dette påvirker livet som voksen og forholdet til de som burde vært oss nærest.

Bass rock av Evie Wyld er en krimbok jeg har hørt en del om på YT og blitt veldig nysgjerrig på. Handlingen er lagt til den skotske østkysten og vi følger tre ulike kvinner som levde med flere hundre års mellomrom men som på en eller annen måte er knyttet sammen både til hverandre og til stedet de bor på.

Tidlig på 1700-tallet måtte Sarah flykte for livet da hun ble beskyldt for å være heks.
Rett etter andre verdenskrig sitter Ruth alene i herskapshuset, mens ektemannen hygger seg med elskerinnen sin i London. Ruth må ta seg av huset, og de to stesønnene samtidig som hun forsøker å finne et ankerfeste i det fiendtlige, lille lokalsamfunnet.
Men nå står huset tomt, og Viv skal gjøre det klart for salg. Hun sørger over sin avdøde far, mens hun finner ut stadig mer om stemorens hans, Ruth, og hvilke hemmeligheter hennes fortid skjuler. Hver enkelt av de tre kvinnenes liv blir definert av mennene de lever med.

Min danske heltinne Helle Helle kommer ut med ny roman i hjemlandet like over nyttår og den har fått navnet BOB etter jeg-personens kjæreste. Her treffer vi igjen hun fra den forrige romanen og hun forteller nesten utelukkende om Bobs liv og særlig det hun selv ikke er en del av.
Dette er en slags oppfølger av De som jeg har skrevet flere omtaler av.
Boken er på vei hjem til meg as we speak og skal leses så fort den kommer inn dørene. Under finner du et lite sitat fra boken.

«Man skulle bare vente. Al den venten. Bob kunne holde vejret hen over en hel weekend. Dagene punkterede, de faldt sammen over ham som teltdug. Alene tanken om hendes små lyde, de spaltede hårspidser. Til sidst vidste han ikke, hvad der gjorde mest ondt. At have mistet eller at miste al den tid. Så var tiden gået.»

For et par år siden fikk jeg gleden av å overvære et arrangement på litteraturhuset med en annen dansk forfatter jeg har fått sansen for, nemlig Kirsten Thorup. Hun pratet den gang om boken Erindring om kjærligheten som handler om et mor- og datterforhold blant annet, en roman hun fikk Nordisk Råds litteraturpris for i 2017. Boken har jeg lest men dessverre ikke skrevet om men les gjerne Rose-Maries fine omtale av den her.
Til våren kommer hun ut med romanen Til vanvidd,til døden på norsk og er en historisk roman med handling fra den andre verdenskrig.

Høsten 1942 reiser den danske krigsenken Harriet med tog gjennom Tyskland. Hun har etterlatt sine to sønner på et barnehjem i Nordsjælland mens hun selv begir seg mot München. Hennes avdøde mann, Gerhard, som kjempet på tyskernes side, er blitt skutt ved Østfronten. Knust av sorg har Harriet bestemt seg for selv å bidra i krigen – derfor flytter hun midlertidig inn hos Gerhards offiserkollega og hans danske kone, som tilhører den nazistiske overklassen. Langsomt begynner Harriet å se forbi nazismens polerte overflate, der krigens grusomheter siver gjennom sprekkene.

Jeg har lest flere bøker av Ingebjørg Berg Holm og de har jeg likt veldig godt. Like over nyttår kommer hun ut med boken Rasende Binne og denne er jeg faktisk såvidt i gang med og det ser lovende ut så langt.

To kvinner og én mann – hvem skal ut? Presten Sol og forskeren Njål var lykkelig gift, men forholdet røyk fordi Sol ikke kunne få barn. Så Njål ble sammen med stipendiaten Nina og fikk en datter med henne. Men Nina endret seg etter fødselen, og nå slåss Njål og Nina en innbitt kamp om foreldreansvaret for lille Lotta. Samtidig kniver de om muligheten til å fullføre et forskningsprosjekt på Svalbard; et prosjekt bare én av dem kan lede. Og om natta står Sol utenfor leiligheten til Njål og lengter etter ham og barnet … Klimaforskning, samlivsbrudd, barnefordeling og tro danner bakteppet i denne rå psykologiske thrilleren om mennesket i naturen og dyret i mennesket.

Fra før av har jeg lest Ankomst av Gøhril Gabrielsen og den likte jeg veldig godt. Nå ser jeg frem til hennes nye bok,Mellom nord og natt, som skal være basert på noen hendelser som fant sted i den svenske dikteren Edith Södergrans barndom. Boken handler om to mødre som gjør alt for sine døtre. Denne blir et «must» for meg til våren.

Jeg har ikke lest Vidar Sundstøls krimbøker men de to vanlige romanene hans,Oseberg og Hullet han krøp ut av, har tatt meg med storm og da må jeg bare teste ut den nye som har fått tittelen Jeg sank. Den blir betegnet som en spøkelseshistorie og en kunstnerroman, såpass spesiell at dette ser jeg frem til.

Olga Tokarczuk fikk Nobelprisen i litteratur i 2018 og to av bøkene hennes var da oversatt til norsk, både Løperne og Før plogen din over de dødes knokler. Tidligere i år kom novellesamlingen Bisarre fortellinger ut på norsk, den har jeg lest og det er godt mulig det kommer en omtale av denne før nyttår for denne er bra altså,absurd og rar men samtidig helt normal.
Til neste år kommer hun ut med to bøker på norsk, Dagshus og Natthus som jeg har bilde av og i tillegg kommer Jakobs bøker en murstein av en bok med sine 900 sider og som regnes som hennes hovedverk. Det er bare å glede seg om du har latt deg fascinere av denne forfatteren.

Har kun lest èn bok av Joyce Carol Oates og den likte jeg sånn delvis men det skremte meg ikke fra å prøve meg på henne flere ganger og jeg har flere av bøkene hennes på vent. På nyåret kommer hun med en ny roman som har fått navnet Natten.Søvnen.Døden.Stjernene og her er det familiebånd som skal settes på prøve.

Joyce Carol Oates bruker familietragedien som prisme for å utforske dagens amerikanske samfunn. Den tidligere borgermesteren i en amerikansk småby, den viljesterke og populære John Earle «Whitey» McClaren, utløser en personlig tragedie da han prøver å gripe inn i det han oppfatter som et grovt politiovergrep. I kjølvannet av dette sammenstøtet, som utløser store bølger i livet til medlemmene av McClaren-familien, reagerer de voksne barna med sjokk og på uventede måter. Men den mest overraskende reaksjonen av dem alle er det hans sørgende enke, Jessalyn, som står for.

Til tross for at jeg ikke har skrevet en eneste omtale av bøkene hennes så tror jeg at de aller fleste av de faste leserne mine har fått med seg at jeg har fått skikkelig sansen for Annie Ernaux og hennes biografiske litteratur. Om jeg ikke tar helt feil så har denne boken vært utgitt på norsk under tittelen Far og kommer nå i ny utgave under tittelen Far;en kvinne.

Annie Ernaux’ far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer – en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne få ta. Far er et portrett av denne faren, en uutdannet, hardtarbeidende, taus mann som hele livet bar med seg en skam over sin egen fattige bakgrunn.
En kvinne handler om en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne: Annie Ernaux’ mor. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren skulle få tilgang på alt hun selv ikke hadde. Da Ernaux’ mor får alzheimer, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var.

Om jeg ikke husker feil så kommer enda en bok av henne i norsk språkdrakt neste år, men jeg har ikke tittelen på denne ennå.

Elisabeth Åsbrink blir en helt ny forfatter for meg men når jeg leste om boken, Forlattheten, kom jeg til at dette er en bok jeg vil like. Historien er basert på forfatterens egen slektshistorie og man følger tre generasjoner kvinner på tre ulike steder i verden.

Det som forsvinner av Brit Bennet handler om raseidentitet i USA og vi følger tvillingene Stella og Desiree som vokser opp i sørstatene på sekstitallet.

Det som forsvinner er en spennende historie om familie, identitet og tilhørighet. Klokt og følsomt skildrer Brit Bennett hvordan bakgrunnen vår er med oss uansett hvor vi er og hvilke valg vi tar. Men først og fremst er dette en fascinerende fortelling om søstre, mødre og døtre – om hvor sterke båndene er, selv på sitt svakeste.

Simone de Beauvoir er en forfatter jeg har lyst til å stifte bekjentskap med og til våren kommer kortromanen De uadskillelige fra 1954 som ikke har vært utgitt før. Kanskje denne er grei å innlede med?

I romanen skildrer forfatteren sin store ungdomskjærlighet til venninnen Zaza. Zazas tragiske død, fremprovosert av fordommene og påbudene som preget datidens samfunn, skulle hjemsøke Simone de Beauvoir resten av livet.

De uadskillelige iscenesetter den seksuelle og intellektuelle oppvåkningen til to «veloppdragne» og opprørske unge jenter i et miljø som forsøker å hindre dem i å bli frie og tenkende kvinner og lukke dem inne i rollen som hustru og mor i samfunnets tjeneste. Teksten skildrer med sinnsbevegelse og skarpsyn erfaringene som ligger til grunn for den store feministiske filosofens opprør og verk – hennes dramatiske frigjøring og det fundamentale motsetningsforholdet mellom de intellektuelle og de rettenkende, senere grunnlaget for En veloppdragen ung pikes erindringer.

Hvem drepte Bambi? av Monika Fagerholm er årets vinner av Nordisk Råds litteraturpris og kommer snart i norsk språkdrakt. Forlaget som gir ut boken skriver følgende om boken på instagram.

Dette er en skarp og uhyggelig roman om ringvirkningene i et lokalsamfunn av en gruppevldtekt begått av fire gutter fra stedets øvre sosiale lag. Det handler om vold og matkt, om fortellingen som smuldrer opp og familier som går i oppløsning, og om en for alltid tapt uskyld.

Denne blir også et «must» denne bokvåren.

Ellers vil jeg nevne bookerboken Such a fun age eller Litt av en tid av Kiley Reid som var på langlisten til årets pris. Jeg har boken på engelsk men har ikke lest den ennå så nå venter jeg på den norske utgaven.

Flere norske forfattere kommer ut med bøker neste år og på noen av dem har jeg kun tittelen på foreløpig men jeg kan nevne Monica Isakstuen med boken Mine venner,Ida Hegazi Høyer med boken Kirurgen .
Svanhild A Telnes kommer ut med boken Å jage ein hjort i døden og siden hun debuterte med diktsamlingen Om natten brukar mor dråpeteljar i 2018 så innbiller jeg meg at den nye også er en diktsamling uten at jeg vet dette med sikkerhet. Ruth Lillegraven gir ut boken Av mitt blod og kanskje er det en krimbok?

Dette var noen av bøkene vi kan forvente oss i 2021 og jeg må si at jeg ser frem til mange gode leseopplevelser med disse og mange av de andre bøkene som kommer. Innlegget ble endret den 14 og to tidligere nevnte bøker ble tatt ut og det var bøkene til Nikolaj Frobenius og Helene Flood.

Ønsker dere en fin førjulstid og håper at dere fant noen av titlene interessante.

HILSEN BEATHE