Tittel:Dag fra natt-Forfatter: Vidar Sundstøl-Format:Innbundet-Sideantall:100-Utgitt: 2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Tiden forlag

SÅRT OG GRIPENDE OM SORG

Romanen Dag fra natt er den sjette boken jeg leser av Vidar Sundstøl og jeg må si at jeg liker bøkene hans veldig godt. De to foregående romanene nådde ikke helt opp hos meg selv om de hadde flere elementer ved seg jeg likte godt, med årets utgivelse er han imidlertid tilbake der han har pleid å være for dette var veldig, veldig bra. En stillferdig roman om sorg og savn, gripende fortalt av Sundstøls stødige hånd.

Romanens hovedperson er en ikke navngitt middelaldrende mann,en forfatter, som etter morens død en måned tidligere er tilbake i barndomshjemmet han ikke har vært i på 30 år. Ikke siden det tragiske inntraff som gjorde at han for det meste har levd i et mørke de siste tredve årene. Det er kaldt vær i Telemark hvor huset ligger og det er fare for uvær, likevel har han ingen hastverk med å dra hjemover igjen, han tar seg derimot god tid til å vandre gjennom huset. Ser på bildene på veggen av barn og barnebarn, de ulike alderstrinnene de går gjennom, og det blir tydelig at det er flere bilder som mangler, av en som skulle vært der.
I morens vevstue kommer han over en vevnad han ikke har sett før, hvor det finnes flere scener fra det kjente Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på julaften og sov helt til den 13 dag jul, og som deretter fòr avgårde til kirken for å fortelle til alle som ville høre, hva han hadde drømt mens han sov. I drømmen hadde han besøkt både himmel og helvete.

Gjennom minner,kanskje trigget av veven, tar hovedpersonen oss gradvis med tilbake til den fatale hendelsen fra år tilbake som skulle få så store konsekvenser for hele familien, og som endte med at han trakk seg unna dem og inn i sitt eget mørke. Om han trakk seg unna konen Beate også vites ikke, kun at hun i likhet med ham en periode var lammet av sorg. Det er helt naturlig i en slik situasjon.
I løpet av de seks første årene etter hendelsen skrev han tre bøker som alle handlet om stjerner og avstand til mennesker, bøker som ikke solgte noe særlig. I bokhyllen hos moren derimot står de alle sammen og søsteren Dagny kunne fortelle at moren på mange måter fant trøst i dem og syntes det var dumt at han ikke hadde snakket med moren om bøkene og hva de betydde for henne.
I samtaler med søsteren prøvde han å finne ut av når moren hadde laget vevnaden og hvorfor hun hadde hengt den opp like før hun døde. Var det noe hun ville fortelle med denne vevnaden?

Dette var en helt nydelig liten roman som rommer mye mer enn de knappe hundre sidene skulle tilsi. Sundstøl har et nydelig og innimellom poetisk språk, og jeg likte veldig godt måten han har bygget opp fortellingen på.
At han har skrevet Draumkvedet inn i fortellingen passet veldig godt,og særlig når hovedpersonen går billedveven nærmere etter i sømmene og oppdager at moren har fortalt om hans natt der i huset. Flettet hans historie inn sammen med den om Olav Åsteson. På samme måte som hans bøker på mange måter hjalp henne i sorgen,hjelper hun ham til å se litt lysere på tilværelsen etter mange år i et veldig mørke og til tross for at de ikke har hatt noe som helst kontakt de siste tredve årene. Det forteller mye om en forelders kjærlighet til sitt barn. Romanen viser også veldig godt hvordan en stor sorg driver folk fra hverandre i stedet for at man kommer nærmere i sorgen, og farens sorg i dette tilfelle formidler Sundstøl på en helt utmerket måte.

Når jeg leste at romanen skulle kretse rundt Draumkvedet, måtte jeg selvsagt lese det også, både før og etter at jeg leste romanen. Det er ikke nødvendig for å ha utbytte av Sundstøls roman, men jeg ble nysgjerrig siden jeg ikke hadde hørt om det før. Jeg liker når romaner kretser rundt historiske eller kulturelle personer og hendelser, det gir en ekstra dimensjon til stoffet det skrives om.
Dag fra natt er en såkalt kortroman og jeg er imponert over de som klarer å formidle en fullstendig roman med relativt få sider å gjøre det på og den oppgaven klarte Sundstøl med glans.

Gitt at boken handler om både sorg og savn, og familier som ble revet fra hverandre så er ikke romanen av det triste slaget, heller mer sår og gripende. Det tror jeg har mye å gjøre med hvor Sundstøl har valgt å rette fokuset, på at det tross alt er et håp der lenger fremme, om at ting skal se litt lysere ut. Noe også tittelen på romanen henspeiler. Jeg syntes man skal være forsiktig med å kalle en bok en perle, men i dette tilfelle har jeg lyst til å falle for den fristelsen for den er aldeles nydelig. Blir nesten misunnelig på de som har denne godbiten tilgode. Gleder meg allerede til neste bok ført i pennen av Vidar Sundstøl, han er god altså.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Vidar Sundstøl er født i 1963 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 2005 med kortromanen Kommandolinjer. Hans internasjonale gjennombrudd kom med romanen  Drømmenes land (2008) som er første bok i Minnesota-trilogien. I tillegg til krimbøker har han gitt ut romanene Hullet han krøp ut av (2019) Oseberg (2020) Jeg sank (2021) En hellig lund (2022) Nattsang (2023) og Dag fra natt (2024)

HILSEN BEATHE