Original tittel:All down Darkness Wide-Norsk tittel:Gjennom det store mørke-Forfatter:Seàn Hewitt-Oversetter:Agnete Øyer,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:238-Utgitt:2022-Min utgave:2023-Kilde:Rekame /Leseeksemplar tilsendt fra SolumBokvennen

EN AV DE VAKRESTE BØKENE JEG HAR LEST

Jeg er så utrolig glad for at jeg snublet over denne boken for dette er noe av det vakreste, mest poetiske og fantastiske jeg har lest på veldig lenge (kanskje noen gang) For en utrolig formidlingsevne og for en følelsesmessig berg-og dalbane dette var. Du kan bare lære deg navnet Seàn Hewitt med det samme for dette er en forfatter jeg er sikker på at vi kommer til å høre mye fra i årene som kommer. Den britisk-irske poeten og forfatteren gav ut sin aller første bok i 2020 og har siden da gitt ut en ny bok hvert eneste år, og han har allerede vunnet flere priser for sitt arbeide. Noe som slett ikke er overraskende med tanke på den formidable ordkunsternen han må være når han klarer å formidle en historie på den måten han gjør her.
Gjennom det store mørke er en blanding av autofiksjon og en memoar hvor vi blant annet får høre hvordan det var å vokse opp som skeiv når man er oppdratt i den katolske tro, og det er flere sekvenser underveis i boken som gjorde dypt inntrykk på meg men det er kanskje forholdet hans til den svenske Elias som var det mest hjerteskjærende og medrivende å lese om. I sekvensene som omhandler oppveksten står det religiøse ganske sterkt, kanskje ikke så rart med tanke på miljøet han vokste opp i.

Når boken begynner møter Seàn ulike menn i parken for å ha sex, og Elias er ikke lenger med i bilde, dette står på en av de første sidene i boken så jeg røper ikke noe essensielt ved å opplyse om dette.
I boken nevnes en Jack,en han møtte før Elias, og som døde når han var ung. De hadde hatt et kort forhold når Seàn gikk på universitetet men likevel ble han stående igjen som en slags prototype på de som kom etter ham. Noe i teksten får meg til å undre på om Jack tok sitt eget liv, noe som slett ikke er utenkelig siden det fremdeles finnes steder eller miljøer hvor det ikke er bare bare å være åpent homofil.

Etter endt eksamen reiste Seàn på en tur i sør-amerika og der treffer han Elias fra Sverige,som var på tur sammen med noen kamerater. De reiste sammen i et par måneder før Seàn måtte reise hjem igjen til England for å jobbe før han skulle begynne på en doktorgrad om høsten. Etter ett års tid flyttet han til Gøteborg for å fortsette studiene der samtidig som Elias tok opp igjen sine studier.
De bodde i kjellerleiligheten hos Elias foreldre, og de virket som et lykkelig par.
Etter en stund merket Seàn at Elias endret seg, han trakk seg oftere og oftere vekk fra de rundt seg, ville aldri være med på noe. Til å begynne med trodde Seàn at Elias sine følelser for ham hadde sluknet og at han ikke lenger følte det samme, og at det var grunnen til at han trakk seg unna. Men han måtte innse at dette stakk dypere enn som så, og her må jeg sitere et liten passasje som jeg syntes var så fin.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å lyse opp verden for ham,som om jeg kunne overtale ham ut av hva det enn var for slags underlig logikk som hadde festet grepet om ham.

Elias var omgitt av et veldig mørke og det gikk fra vondt til verre, og på bursdagen sin reiste Elias ut til sommerhytten til foreldrene hvor han prøvde å ta sitt eget liv. Heldigvis nådde Seàn og Elias far frem i tide. Det var hjerteskjærende lesing når Hewitt fortalte om bilturen utover hvor han desperat prøvde å holde Elias på tråden til de var kommet frem. Og jeg har lyst til å sitere en nydelige passasje like etter at Elias hadde sovnet og Seàn bevilger seg en liten tur utenfor hytten. Egentlig kunne jeg sitert hele siden men skal nøye meg med noen setninger.
Det var iskaldt ute,men sjøluften gjorde sitt til at panikken i hodet roet seg. Plenen strittet av groblad og visne markblomster,og rundt kantene var det et overgrodd bregnekratt. De ville lupinene som vokste her om sommeren,hadde skrumpet ned til røttene igjen, og bare en tynn stripe blekrødt lys var i ferd med å blekne over havet. Jeg lukket øynene og presset leppene sammen mot den kalde vinden,lutet meg mot den,som om jeg langsomt senket meg ned i en ny virkelighet…(…..)….Det er vanskelig å gjøre rede for det traumatiske i en ting som ikke skjedde,vanskelig å håndtere en frykt som er basert på en nesten-hendelse,noe som kunne ha inntruffet, men som ikke gjorde det. Men sannheten er at Elias hadde vært så tett på livets ytterkant,kommet så nær stupet,at han forandret oss begge for alltid.

Elias ble innlagt på psykriatisk sykehus etter selvmordforsøket og etter en stund flyttet Seàn og Elias inn i en liten hybelleilighet men forholdet dem i mellom var ikke det samme som før. Mye dreide seg om Elias sitt mørke, og Seàn som gikk med en konstant redsel for at Elias skulle prøve å ta livet sitt på nytt. Det ble så ille at han selv ikke lenger gikk ut, for han var livredd for hva som kunne skje når han var borte. Selv en liten tur ut på butikken kunne skape store frustrasjoner, og de gangene han måtte ut gjemte han unna alle de skarpe tingene han kunne uten at Elias oppdaget det.
De følelsene Seàn satt med i denne perioden er så nydelig beskrevet i boken,de er til å ta og føle på. Mens han holdt på å jobbe med doktorgraden prøvde han alt han kunne å få Elias til å se lysere på tilværelsen.
Det var uutholdelig å høre på,uutholdelig å være passiv mens han gled bort, uutholdelig å se ham drukne uten å strekke ut hånden, uten å ta hans, uten å prøve å trekke ham ut i lyset igjen av all min kraft.

Det var hjerteskjærende å lese om hvordan Seàn gikk på akkord med seg selv fordi han var livredd for å miste Elias, og hvordan situasjonen nærmest sugde alt liv ut av ham. Og akkurat disse beskrivelsene av hvordan det er å leve tett på en som har en alvorlig mental lidelse er Hewitt veldig god på og er en del av det denne boken handler om. Hvordan andres mørke påvirker en selv.

For en nydelig bok dette var! Det er sikkert overflødig å si det flere ganger for jeg tror at du som leser dette har skjønt for lenge siden at jeg likte denne boken veldig godt, det er nesten som jeg helst vil bruke ordet elsker. Han skriver så vakkert og poetisk at det er en ren fryd å lese, og fordi språket er så bra blir det noe lettere for meg som leser å fordøye det han skriver, som til tider både er vondt og mørkt. Språket står på en måte sentralt i boken fordi det fører til problemer i kommunikasjonen mellom Seàn og Elias som følge av at de har forskjellige morsmål. Men også fordi litteraturen står sentralt, og da helst poesien som er sømløst flettet inn i handlingen, Seàn Hewitt er veldig glad i poeten Gerard Manley Hopkins og poesien hans, Hopkins var også homofil og studerte teologi i likhet med Hewitt, og ble senere prest. Hopkins står sentralt fordi han er en del av Hewitts akademiske arbeid. På et tidspunkt var andres ord det eneste Elias og Seàn hadde tilfelles, og da oversatte de dikt av Karin Boye. I likhet med Hopkins fikk også Karin Boye en sentral rolle i boken, og det var artig å lese parallellene mellom deres historie og Karin Boyes. De leste en biografi om Karin Boye og ikke romanen «Krise» som også er basert på hennes forhold til kvinner, den romanen kjøpte jeg etter at den svenske serien young royals hadde en sekvens hvor romanen ble diskutert mellom prins Wilhelm og Simon, og de viste paralleller mellom deres historie og Boyes.

Selv om jeg endte opp med å elske denne boken så var det ikke helt uten små humper i veien for jeg brukte faktisk noen sider på å komme skikkelig inn i den,men når det først gikk seg til var jeg solgt. Det var mye informasjon som skulle på plass til å begynne med. Den hopper litt frem og tilbake i tid og i de ulike historielinjene gjennom hele boken men etter de første 20-30 sidene ble jeg vant med det og forfatteren beveger seg elegant mellom de ulike fasene, så det gikk knirkefritt resten av boken.
Jeg digger at han har litt fokus på svensk litteratur, nærmest som en hyllest. Det er mye mer jeg kunne hatt med i denne omtalen men da er det tross alt bedre at du leser selv og nyter det vakre og poetiske språket til Seàn Hewitt. Jeg må få tak i diktboken hans, helst i går!

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Seàn Hewitt er født i 1990 og er en britisk-irsk litteraturkritiker, forfatter og poet. Han debuterte som forfatter med poesisamlingen Tongues of Fire i 2020. Boken J.M. Synge: Nature, Politics, Modernism kom ut i 2021, mens memoarene All Down Darkness Wide kom ut i 2022. Det ser også ut til at han har nye utgivelser også i 2023 og 2024. Han har allerede vunnet og vært nominert til en rekke priser for sitt arbeide.

HILSEN BEATHE