Tittel:Som vi forlatet våre skyldnere-Forfatter:Levi Henriksen-Format:Innbundet-Sideantall:191-Kilde: Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Vigmostad & Bjørke

HAN SKRIVER GODT MEN….

Novellesamlingen Som vi forlater våre skyldnere av Levi Henriksen er en del av en serie Vb-forlaget har gående hvor ti forfattere har blitt spurt om å skrive en bok i kortformat, altså på mellom 150-200 sider. Henriksens novellesamling er den sjette i rekken og den spiller på det tiende bud som lyder Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste og de tre novellene tar utgangspunkt i dette budet, i hvert fall to av dem. Jeg har lest flere bøker av Henriksen før så verken Skogli eller bedehuset Eben Ezer var fremmed for meg. Når det gjelder VB-forlagets serie så har jeg lest alle sammen og dette er vel den jeg har likt minst…..

Den første novellen heter Apache og var min favoritt i hele samlingen. Den handler om 12 år gamle Markus,en indianer som over alt på denne jord ønsker seg en apache-sykkel, ja, i tillegg til klassevenninnen Pauline da.
Klassekameraten,den rike Axel dukker naturligvis opp med en slik sykkel og det er tøft for Markus å se at Axel slett ikke tar godt vare på den. Men når Axel i tillegg begynner å gå ut med Pauline,blir det mer enn hva Markus kan klare. Han pønsker ut en plan om hevn….men dessverre så tenker han ikke helt over hvilke konsekvenser planen vil få….

Novellen som heter Kanoner under roser er den lengste novellen i samlingen og handler om to brødre,Enok og Seth, og deres vennskap på godt og vondt. De er voksne begge to og veldig preget av oppveksten de fikk med en far som var en profilert pinsevenn. Seth skal gifte seg med kjæresten Lillith, og Enok på sin side har falt for bruden…

Denne novellen begynte veldig godt syntes jeg, men dessverre ble den for lang og tok flere mer eller mindre usannsynlige retninger, nærmest kun for å skape en viss spenning til en fortelling som etter hvert ble både traust og kjedelig.

Den aller siste novellen er Redningsmannen er oppstanden og er den korteste fortellingen i samlingen.
Melkior Forfang er forstander på bedehuset og når han fant elskerinnen Emily Smidesang død i sengen sin blir gode råd dyre….vel, jeg kan si såpass at denne mannen visste å male seg inn i et hjørne….

Dette var den novellen jeg likte aller minst fordi den fremstår helt urealistisk og det virket nærmest som det var om å gjøre å flette inn mest mulig driv og spenning mens det ennå var sider igjen å gjøre det på.

Henriksen skriver jo godt og til å begynne med er det et ganske så godt driv, men så endrer noe seg underveis og fortellingene mister mye troverdighet. Etter endt lesing leste jeg NRKs anmeldelse og jeg er helt enig med Marte Norheim her: I staden for å utvikle universet, gjev Levi Henriksen historiene stadig nye vriar og dobbelt­vriar i slutten. Lesaren skal bli serie­overraska. Det fungerer, eg blir overraska, men vriane verkar meir som påfunn, klekka ut for å, ja, overraske lesaren. Dette var mye av inntrykket jeg satt igjen med etter endt lesing.

Jeg kastet meg over boken når jeg fikk den i hus og den første novellen gikk fort å lese men jeg slet ganske fort når jeg var kommet til den andre novellen, boken ble lagt til sides og i dag leste jeg boken ferdig nærmest bare på trass.

Har lest flere novellesamlinger av Levi Henriksen og vet at han kan bedre enn dette, så jeg ble mildt sagt skuffet denne gangen for dette var for det meste kjedelige greier. De andre bøkene jeg har lest av ham har jeg lyttet til,men jeg tror ikke at er grunnen til at denne falt helt gjennom. Den har selvsagt sine sekvenser som er gode og den første novellen var både sår og trist, mens de to andre, delvis i hvertfall, fremstår urealistiske. Jeg har ikke gitt opp Levi Henriksen etter èn stang-ut opplevelse for jeg regner med at han er «tilbake» til neste utgivelse.

Man må selvsagt lese og bedømme selv men jeg kommer ikke til å anbefale denne videre.

Forfatter

Levi Henriksen er født i 1964 og er en norsk forfatter og musiker. Han slo igjennom med romanen Snø vil falle over snø i 2004. Han er kanskje aller mest kjent for sine bøker fra Skogli-universet. Han har etter debuten i 1999 skrevet en rekke romaner og novellesamlinger.

HILSEN BEATHE