Original tittel:Malentendu à Moscou -Norsk tittel:Misforståelse i Moskva-Forfatter:Simone de Beauvoir-Oversetter:Gøril Eldøen,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:139-Utgitt:2013-Min utgave: 2021-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra Pax forlag

LAVMÆLT EKTESKAPSDRAMA

Etter at jeg leste De uadskillelige for et par uker siden var jeg klar for en ny kort roman av den franske filosofen og forfatteren Simone de Beauvoir og selv om dette ikke regnes som biografisk litteratur i vanlig forstand kan man skimte litt av forfatterens eget liv gjennom linjene. Denne kortromanen ble skrevet i 1966-67 og skulle egentlig vært en del av en novellesamling som ble utgitt i 1968, men forfatteren ombestemte seg og utelot denne fra samlingen. Den skulle bli liggende upublisert helt frem til 2013, da ble den utgitt i frankrike.

Simone de Beauvoir har hentet inspirasjon til denne kortromanen fra de mange reisene hun og mannen Jean-Paul Sartre gjorde til Sovjetunionen i perioden 1962-1966 etter invitasjon fra det russiske forfatterforbundet. Romanens kvinnelige hovedperson,Nicole er like gammel som forfatteren var når hun skrev denne. På disse reisene møtte Sartre veninnen Lena Zonina som har flere likhetstrekk med romanens Masja.

Bakteppe for denne kortromanen er den kalde krigen og handlingen er lagt til Sovjet på begynnelsen av 60-tallet. Vi møter ekteparet Nicole og Andrè, begge pensjonerte lærere. De er bosatt i Paris og reiser hvert tredje år på besøk til Andrès datter Masja som bor i Moskva og det er der handlingen i denne boken foregår. Når de treffes sier Masja du til faren og De til Nicole, noe som forteller meg at hun har et heller distansert eller avmålt forhold til sin stemor.

Det går ikke lang tid før Nicole begynner å kjede seg og finner ikke Moskva særlig interessant lenger,hun syntes at byen har endret seg og kommer etter hvert til den erkjennelse at det har med hennes egen alder å gjøre. Som gammel dame liker hun ikke Moskva.
Andrè på sin side storkoser seg for han er sammen med de to kvinnene han elsker aller mest her i verden, konen Nicole og datteren Masja. Han går til det skritt å forlenge turen deres, noe som ikke faller i god jord hos Nicole.

Etter hvert som handlingen skrider rolig fremover blir vi oppmerksom på ektefellenes bekymringer som for Andrès del, i hvert fall til å begynne med, for det aller meste er av politisk art men også han i likhet med Nicole sliter med det kroppslige forfallet og andre ting som følger med det å bli eldre. Her hadde han så vidt begynt å venne seg til at han var et voksent menneske, og så skulle han plutselig bli en gammel gubbe. Nei! Samtidig tenker han at Nicole ikke er plaget av det å bli eldre, i det minste ikke i så stor grad som han selv er det.
For Nicoles del går bekymringene mer på det følelsesmessige plan, blant annet det forstående bryllupet mellom sønnen Philippe og forloveden Ìrene. Hun kan nemlig ikke fordra den tilkommende svigerdatteren og tanken på at sønnen skal bo i lag med denne kvinnen er nærmet uutholdelig. Men for hennes del går også tankene fort til eget kroppslig forfall som følge av det å bli eldre.

Nærmest sømløst veksles det mellom Nicole og Andrès ståsted og på denne måten får vi som lesere et ganske så unikt innblikk i begge parters tanker og følelser, vi ser ulikhetene mellom dem men kanskje aller viktigst så ser vi at de kanskje ikke er så langt i fra hverandre som det de tror når det gjelder de viktige tingene i livet. Men så er det dette med kommunikasjon som burde være enkelt men som likevel ofte er veldig vanskelig, også for et par som har levd sammen i mange år. Og det er nettopp dette med kommunikasjon eller snarere mangel på sådan som står sentralt og går gjennom boken som en rød tråd. Eksemplene som blir vist vil jeg si er ganske så klassiske og jeg vil tro at en del vil kjenne seg igjen i noe av dette. For om man ikke snakker skikkelig sammen kan livet føles ensomt selv om man er i et forhold.

Like sentralt som dette med kommunikasjon er jo dette med alderdommen og hvordan forholde seg til den, både sin egen og partnerens.
Beauvoir har et veldig godt språk og vi som lesere får et godt innblikk i dette ekteparets forventninger til hverandre og hvordan livet vil arte seg for dem fremover, sett i alderdommens lys. Vi får gode skildringer og refleksjoner både fra det mer hverdagslige men også fra ekteskapet og de mer dyptliggende spørsmål.
Dette er en rolig og lavmælt roman hvor vi for det aller meste tar del i de to hovedpersonenes indre liv, og likevel finner jeg noen av sekvensene både medrivende,vonde og såre. Kanskje kommer det av at jeg har kommet dithen at jeg har begynt å snuse litt på alderdommen og kan relatere til noen av de refleksjonene de gjør seg.

Tittelen på boken er ganske så treffende da jeg tipper den henviser til en spesifik episode mot slutten av boken som var medrivende nok den men samtidig tenker jeg at det oppstår flere misforståelser underveis gjennom hele boken fordi dette paret ikke er særlig god på dette med kommunikasjon og noen av de krisene de går gjennom er en naturlig konsekvens av å ikke ta på alvor hvor viktig det er å prate sammen.

Igjen har Beauvoir skrevet en nydelig roman og etter to bøker av denne franske forfatteren er jeg overrasket over hvor tilgjengelig og lettlest bøkene hennes er, men som jeg skrev i innlegget om den forrige boken hennes så mistenker jeg at hun er noe mer tunglest til vanlig enn det disse to bøkene har vist. Jeg er klar for mer Beauvoir om ikke så lenge.

NYDELIG ROMAN SOM ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

---

Simone de Beauvoir(1908-1986) var en fransk filosof,feminist og forfatter. Hun skrev både romaner, Essays,memoarer og et par noveller. Hun er kanskje aller mest kjent for boken Det annet kjønn og romanen Gjesten.

HILSEN BEATHE