Tittel:Øyeblikk for evigheten-Forfatter:Kjersti Anfinnsen-Format:Innbundet-Sideantall:108-Utgitt:2021-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Kolon forlag.

EN NYDELIG LITEN PERLE!

For et par år siden leste jeg et nydelig portrett av en gammel dame ved navn Birgitte Solheim i romanen De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen. Jeg ble så begeistret for den boken at jeg sporenstreks fikk tak i debutboken for å se hvordan dette forfatterskapet begynte. Det var grønt hadde en litt annen tematikk enn den andre boken men var like god. Forfatteren har nettopp kommet med en ny bok og i årets utgivelse blir det et gjensyn med den pensjonerte hjertekirurgen,Birgitte Solheim.

Tilfeldighetene ville det slik at jeg startet på denne rett etter at jeg var ferdig med Simone de Beauvoirs, Misforståelse i Moskva, som også handler om et gammelt par som opplever alderdommen på kroppen og er bosatt i Paris. Tematikken er med andre ord den samme i begge bøkene og begynnelsen fremstod noe likt så jeg bestemte meg for å drøye lesingen av Anfinnsens bok et døgn for at handlingen i bøkene ikke skulle gli i hverandre. Nå i ettertid fremstår ikke bøkene så like som det kunne virke som ved første øyekast. Litt morsomt var det at Anfinnsen har med et sitat av nettopp Simone de Beauvoir i sin bok.

Årets roman heter Øyeblikk for evigheten og det er en tittel som passer veldig bra for det er nettopp det vi får. Øyeblikksbilder fra Birgittes liv når hun tenker tilbake på episoder fra barndommen,stunder hun hadde med faren og det heller loslitte forholdet hun hadde til moren, og akkurat de sekvensene med moren var veldig såre. Vi får også et par tilbakeblikk på de samtalene hun hadde med søsteren på Skype i forrige bok.

I den forrige boken var Birgitte singel og hadde meldt seg på en nettdatingside, og nå er hun delvis samboer med Javier. De bor sammen i hans hus men hun har beholdt sin egen leilighet og drar dit når hun trenger å være alene eller når de har kranglet.

I likhet med Beauvoirs bok så får man også her beskrivelser av det å bli gammel, det merkes godt på både kropp og sinn at man ikke lenger er i tjueårene. Birgitte føler selv at hun glemmer mye, samtidig som hun har begynt å observere at Javier har begynt å rote noe veldig, jobber med prosjekter for jobben til tross for at han pensjonerte seg for flere år siden.

Det er en lun humor i boken og jeg måtte trekke på smilebåndet ved et par anledninger men det er også ting som er både trist og sårt. Som den tomheten Birgitte føler på og når det skal komme container til borettslaget får hun hjelp til å kvitte seg med en god del ting hun tenker hun ikke har behov for men det føltes slett ikke så godt etterpå likevel og det slo henne at hun ved å kvitte seg med ting bare hadde utvidet tomheten.

Siden dette er en kortroman som for det meste består av øyeblikksbilder,som oftest bare over en side i boken, så blir det ikke et vanlig handlingsreferat fra meg denne gangen. Når jeg sier øyeblikksbilder så betyr det ikke at det ikke er en rød tråd her for det er det så absolutt, vi møter Birgitte Solheim frem til hennes siste dager hvor hun tenker tilbake på venner som nå er borte, om jobben hun hadde hvor hun som kvinne måtte jobbe dobbelt så hardt som mennene for å bli sett, og mye annet hun har opplevd gjennom livet og det siste året med Javier.
Det ble et gledelig gjensyn med Birgitte og litt vemodig at vi ikke skal treffe henne mer, men godt er det da at man kan mimre tilbake på sekvensene hvor hun var sammen med grandniesen sin Rebecca på restaurant, noe som ble en heller småklein affære.

Anfinnsen skriver veldig godt og språket flyter lett. Jeg som leser blir godt kjent med hovedpersonen og de andre karakterene i boken. Selv om jeg ikke er på alder med Birgitte helt ennå så har jeg som femtifireåring begynt å merke at det skjer endringer, og jeg husker så godt Jan-Åge Fjørtoft sine ord på et bokmøte for noen år siden, når man har bikket femti så er man kommet dit at man har mer fortid enn fremtid. Det er ord som dukker ofte opp i hodet mitt,jeg liker det ikke men fint lite å gjøre noe med.

Igjen har Anfinnsen skrevet en lun og fin roman, og jeg ser allerede frem til neste bok ført i pennen hennes. Og har du ikke stiftet bekjentskap med dette forfatterskapet så foreslå jeg at du gjør nettopp det for dette er rett og slett nydelig.

BOKEN ANBEFALES VARMT!

---

Kjersti Anfinnsen er født i 1975 og er en norsk tannlege og forfatter. Hun debuterte i 2012 med romanen Det var grønt. I 2019 utkom forfatterens andre roman De siste kjærtegn,en bok som er oversatt til både russisk og dansk. Forfatteren mottok Subjektprisen,Havmannprisen og Bokhandelens forfatterstipend for boken. Øyeblikk for evigheten (2021) er forfatterens tredje roman.

HILSEN BEATHE