Ut av det blå av Kristin Valla

STRÅLENDE OM FAMILIEHEMMELIGHETER

Hadde allerede lagt merke til denne boken på instagram når jeg fikk tilsendt et forhåndseksemplar fra forlaget med en liten sommerhilsen i fra forfatteren. Etter å ha lest denne og ser at hun har høstet mange lovord for de to andre romanene hun har skrevet så vekker det min nysgjerrighet og jeg skal definitivt få med meg disse også for dette likte jeg veldig godt.

ut av det blå Handlingen i Ut av det blå foregår for det aller meste i en liten bygd i nordland men vi blir med hovedpersonen til Oslo hvor hun bor som voksen og ikke minst til Frankrike hvor vi får besøke en herregård.

Romanen starter med det fatale som skjer i 1985, hvor Elin som da er ti år gammel mister både faren og de to eldre brødrene sine i et leirskred.
Begge brødrene ble funnet og begravet mens faren fant de aldri.

Deretter beveger vi oss til 2007 og Elin er tilbake i bygden for å selge barndomshjemmet etter at moren gikk bort et par år tidligere.

Under ryddingen(og ikke minst kastingen!) finner hun både bilder, brev og et prospekt av en fransk herregård som hun husket moren ofte satt med i fanget og drømte seg bort til(?). Tingene hun finner får henne til å undre seg på om hun i det hele tatt kjente foreldrene sine for det kan virke som de har hatt et helt liv som verken hun og brødrene har fått ta del i. Finnes det noen som kjenner til hemmelighetene deres og er noen villige til å dele disse med henne?

Når hun er i hjembygden treffer hun igjen Ola, en tidligere kamerat av den eldste broren hennes, Vegard. Når Elin hadde flyttet til Oslo for å bo hos mormorens mens hun gikk på skole hadde han besøkt dem noen ganger der, og de hadde hatt noe på gang. Nå som hun treffer ham igjen etter flere år undrer hun seg på om de kan ta opp igjen tråden…

Under oppveksten var både Elin og resten av familien kledd i dyre klær og hjemmet deres var fullt av dyre gjenstander som gjerne var kjøpt i utlandet. Kanskje ikke så overraskende at Elin fikk jobb i et motemagasin som voksen. En jobb som fikk henne til Frankrike og etter hvert til den franske landsbygden og en viss herregård hun var nysgjerrig på…

Har valgt å ta med et sitat fra tidlig i boken, en sekvens jeg syntes var veldig fin.

Noen uker senere fikk vi dødsattesten på døren. Et lite papir som fortalte oss at saken var avsluttet og at pappa var å betrakte som omkommet. Jeg satt i trappen og hørte lensmannen snakke med mamma, hun protesterte ikke på det han sa, nikket bare og tok imot attesten som om den var et helt vanlig dokument. Det skjedde noen ganger, sa lensmannen, at folk ikke kom til rette, at naturen selv begravde dem, det var også en slags trøst i det. Pappa hadde vært glad i dette landskapet, sa lensmannen. Nå var han selv en del av det. Jeg satt og lurte på hva som skjedde med mennesker som blir liggende under vann. Gikk de i oppløsning? Fløt de omkring like under overflaten? Eller sank de mot dypet og ble værende der?

S.22

 

Skal være forsiktig med å bruke ordet perle når det gjelder beskrivelse av en bok for ikke å slite uttrykket helt ut men med unntak av et par uinteressante(etter min mening) sekvenser om moter og moteshow så var dette en aldeles nydelig bok,ja, en liten perle kan man faktisk kalle det.
Første del av boken opplevde jeg som veldig sterk og til tider hjerteskjærende for det må ha vært grusomt å miste tre familiemedlemmer på denne måten. Jeg satt med tårer i øynene flere ganger underveis i lesingen for denne boken engasjerte meg veldig allerede fra første stund. Sekvensene hvor hun går gjennom alle tingene i huset var både fine og litt såre.
En roman hvor man i tillegg har et mysterium som skal løses gir den det lille ekstra og jeg må si at disse sekvensene ble etter hvert ganske så vonde og jeg fikk vondt langt inne i hjerteroten på vegne av de involverte.

På en side har man Elin og moren som sitter igjen med en bunnløs sorg etter tapet på flere familiemedlemer, så har man Elin som sitter igjen til slutt med kun minner og oppdager at foreldrene har holdt ting skjult og så har man den store hemmeligheten som til slutt blir avslørt og jeg har stor medfølelse for de som er involvert i den. Og til tross for at jeg likte denne romanen veldig godt så har jeg lyst til å være litt «pirkete» likevel for det var deler av forklaringen som ble noe «lettvint» eller kanskje ikke fremstod så veldig troverdig men jeg bestemmer meg for å kjøpe det fordi resten var så utrolig bra og velskrevet at jeg tåler et par humper på veien.

Når dette er sagt så må det ha vært umulige forhold å leve under, og ikke kunne være den man innerst inne er. Det kan heller ikke ha vært lett for den andre parten i forholdet heller. Jeg kjenner at jeg har så lyst til å skrive mye om akkurat dette men jeg vil jo ikke spoile boken heller og de som overhodet ikke vil vite noe må ikke se hva jeg har merket innlegget med helt nederst.
Dette er tema som interesserer meg veldig selv om jeg ikke har lest romaner fra den tiden som her ble beskrevet og det har jeg lyst til å gjøre noe med.
Ofte er det vel slik at man ikke ønsker å fortelle alt til alle og det spørs om ikke Elins foreldre hadde litt flere hemmeligheter enn det er «vanlig» å ha men så var de kanskje i en noe presset situasjon som jeg tenker flere par sikkert var i på den tiden.
Men så er det vel også slik at vi ikke kjenner alle sider ved foreldrene våre nettopp fordi vi først og fremst kjenner dem som det- foreldre. Slik våre barn kanskje ikke kjenner alle sidene ved oss- og det er vel slik det skal være også.

Boken ble lest ferdig forrige søndag og fremdeles er Elin friskt i minne og jeg tar meg stadig i å tenke på denne boken, på faren og på hemmelighetene familien bærte på, og det er et meget godt tegn. Dette er en av bøkene du bør få med deg i høst og er du som meg så vil du ikke at den skal ta slutt, for det var et godt sted å være selv om det er litt triste ting som skjer innimellom, den er for det aller meste bare fin!
Det var noe med stemningen i boken som gjorde noe med meg og jeg fikk plutselig lyst til å bo i en liten bygd og ikke minst besøke en fransk herregård. Rart det der! 😉

Jeg kan bare håpe at Kristin Valla har flere bøker som bare venter på å bli skrevet, og i mellomtiden skal jeg få med meg de to første romanene hennes.

 

BOKEN ANBEFALES VARMT OG INDERLIG!

 


Forlag: Kagge
Tittel:Ut av det blå
Forfatter:Kristin Valla
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall:290
Utgitt:2019
Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra forlaget

 

Forfatter

Kristin Valla
Foto: Kagge.no

Kristin Valla er født i 1975 og er en norsk forfatter.Hun har bakgrunn som journalist  og redaktør. Hun debuterte som forfatter i 2000 med romanen Muskat og gav ut en ny roman i 2003 som heter Turister. Ut av det blå er hennes tredje roman.

 

HILSEN BEATHE

 

 

19 kommentarer om “Ut av det blå av Kristin Valla

  1. Hm… er inne i en periode hvor mange bøker føles langsomme, men kanskje jeg skal teste ut om hjerterota er bløt nok, med denne her. Du frister med omtalen din, så jeg noterer den bak øret 🙂

    Liker

    1. Tja, litt usikker på om dette er den rette boken for deg akkurat nå. Kanskje du må ha noe mer hardbarka enn en kvinne som finner ut av familiehemmligheter? Men jeg håper jo at du leser denne en gang da!

      Liker

  2. Høres ut som en fin bok. Noteres. Har ikke lest noe av Valla så langt. Men høsten er enda lang, først må en komme..

    Liker

    1. Ja, hehe….det er sant! Litt rart at dere ikke har fått den for det virker som «hele instagram» har fått den så kanskje den dukket opp hos meg ved en «feiltakelse». Ikke vet jeg men jeg registerer jo at endel bøker som gjerne vi bokbloggere fikk før ( type forhåndseksemplar/ sommergave…etc) er det nå en god del bokstragrammere som får og ikke bokbloggere…. så mulig vi «degraderes» litt! 😉

      Men boken er fin og jeg håper du leser den, tror faktisk dette er en bok du kan like! 🙂 Sendte Cusk-boken til deg på fredag og da har du den sikkert i løpet av uken tenker jeg siden det er en liten snegl(epost) som skal frakte den oppover!

      Liker

      1. Ikke vet jeg. Men jeg fikk en annen sommergavebok fra Kagge; Nickel av han med underjordisk jernbane. Kanskje de syntes den passet bedre for min profil? Kan jo være, eller at de sender ut litt forskjellig til forskjellige..
        Har ikke lagt merke til det du sier ang at bookstagrammere får mer.. enn oss kanskje, Synes jeg får mer enn nok for den sags skyld.;) Og det er hyggelig det altså:) Tror ikke vi «degraderes» på noen måte, opplever det ikke slik. Kanskje bookstagrammere er mer frampå for tiden? Og noen av oss, som du og meg gjør jo begge deler..(selv om jeg akkurat nå har en instapause)

        Ser frem til Cusk-bok, men ingen stress. Har som sagt nr to liggende ulest enda. Må ta fatt på den når tiden er inne.:) Har blitt mye Lucinda-lesing på meg i juni og juli, og mer blir det vel..Greier ikke å stoppe, men leser noe annet imellom den serien da..

        Liker

        1. Jeg fikk også boken av Colson Whitehead sammen med en annen bok, denne fikk jeg litt før. De får kanskje ikke flere leseeks men jeg har lagt merke til at det er flere bokstagrammere som reklamerer for bøker de har fått og har sett at endel har fått «bokgaver» fra flere forlag uten at jeg har sett noen bokbloggere har reklamert for det samme(eventuelt fått det samme), og det er vel bare det jeg har reagert litt på. Kan godt være at det er tilfeldig.

          Nei,bevares. Jeg «klager» ikke, jeg får mye tilsendt, mye mer enn jeg klarer å lese og skulle nok kanskje heller mottatt mindre enn det jeg gjør. Så det har ikke noe med at jeg syntes jeg får for lite!

          Når du blir så begeistrert for Riley bøkene blir jeg litt ekstra nysgjerrig kjenner jeg, så hypen ang disse er kanskje berettiget?

          Liker

          1. Kanskje bar bokbloggere ikke «reklamerer» like mye med at de har fått disse bokgavene-sommerleseeksemplarene? Jeg har blitt «sløvere» på det selv i det siste..

            Tipper hypen ang Lucindas Syv Søstre-serie er berettighet. Det må jo være noe med dem når til og med jeg, Ingun og Tine liker dem..

            Liker

              1. Ja,ser at flere er borte fra blogg men noe mer aktiv på insta.

                Kan på en måte forstå det for det er stille på bloggene rundtomkring og det blir ikke alltid så mye diskusjon om bøker, ikke i samme grad som før og det er jo litt synd og det finnes selvfølgelig unntak også.

                På insta er det jo flere folk som følger enn som for eksempel følger bloggen men enn så lenge så liker jeg bloggformatet aller best og derfor holder jeg meg der selv om det er noe mer stille i rekkene enn det har vært.

                Liker

                1. Ja, enig i det . Insta blir for kjapt..noe jeg scroller ganske fort gjennom, men som tips-arena funker det jo greit.

                  Liker

                  1. Ja,det er sånn jeg bruker det også. Bare scroller nedover og trykker liker på noen av bildene…hehe…en sjelden gang går jeg inn på selve kontoen og kommenterer, da blir det gjerne på kontoer hvor jeg «kjenner» personen.

                    Liker

            1. Ja,det kan godt være at det er slik det henger sammen, men vet at Oktober sendte ut sommergave, blant annet den nye til Marie Aubert som skal komme til høsten,og den fikk ikke bokbloggerne fordi forlaget ville ha bokomtaler av den ferdige utgaven når den kommer.

              Syv søstre serien: Jeg har første bok liggende og jeg skal jammen kaste meg over den så snart bunken med påbegynte bøker er vekke – det vil si forhåpentligvis i løpet av 2019 en gang 😀

              Liker

              1. Ok, fra Oktober har ikke jeg fått heller, ingen Aubertbok her.

                Syv Søstre er underholdning og drømmesegbort– og noe kulturhistorie.

                Liker

                1. Måtte sjekke i bokhyllene mine og jeg har flere Rileybøker stående ser jeg så kanskje de er ypperlig når man vil ha noe lettere lektyre? Men aller først blir det nok Syv- søstrene serien på meg også tenker jeg 🙂

                  Liker

  3. Føler jeg bare hopper rundt i kommentarfelt og skriver – NOTERT – . Forhåpentligvis betyr dette at jeg faktisk noterer sånn at jeg får plukket med meg ‘perlene’ hvis jeg snubler over, på bib, loppis eller hvor det nå måtte være. Ser da ut som om du har fått dreis på lesinga? Fulføring og greier?

    Liker

    1. Dreis og dreis fru Blom, denne leste jeg ferdig forrige søndag. Og har knapt lest et eneste ord denne uken.
      Så i forhold til planen min har jeg lest veldig lite for jeg skal egentlig lese ca 5 timer hver dag, det skjer jo ikke! 🙂
      Jeg tror du kan like denne og jeg håper at du leser denne – jeg likte den i hvert fall veldig godt.

      Kommer med et booker-innlegg enten senere i dag eller i morgen, det nærmer seg med stormskritt.

      Liker

  4. Denne høres veldig bra ut og er notert . Farvel til Eddy B… vil være en fin oppfølger til denne. Fordi den handler om de fattige i Frankrike og om å komme ut av skapet.( Jeg fikk ingen sommergave fra Kagge, kanskje lenge siden jeg har spurt etter bøker derfra).
    Jeg er ikke på instagram, og super dårlig på facebook. Jeg har mer en nok med blogg, det passer meg utmerket. Synd med alle som faller fra!

    Liker

    1. Ja,tenkte akkurat på det når jeg hadde kommentert inne hos deg, så den boken må jeg finne frem og få lest ganske så snart.
      Håper du leser denne, tror du vil like denne, Ingun!

      Det blir mange steder en kan være på og det kan fort bli for mye. Jeg har både på Twitter og jeg hadde «Goodreads» i tillegg til Bokelskere.no, og jeg forsøkte meg på Snapchat, men det blir fort for mye og jeg kvitter meg med flere av dem. Man skal ikke tilbringe hele tiden på nett heller tenker jeg, og enn så lenge trives jeg aller best med bloggformatet 🙂

      Liker

Kommentarer er stengt.