På vei hjem av Sverre Henmo

TAMT & TAFATT OM SAMLIV OG KJÆRLIGHET

 

Fra før av har jeg kun lest Det er bare kjærlighet av Sverre Henmo, en bok jeg likte godt selv om den kunne fremstå noe mer barnslig enn tema i boken skulle tilsi. Derfor var det med en viss spenning jeg tok fatt på denne som er forfatterens aller første bok for voksne.

på vei hjemI dag har jeg fusket litt og legger ved forlagets omtale av boken :

Thale og Magnus har vært sammen i mer enn ti år, og forholdet er etter hvert litt slitt i kantene. Han lengter etter et felles barn, men lengselen deles ikke fullt ut av henne, som har en 16 år gammel sønn fra før av. En helg på hytta på fjellet avbrytes brått da de får telefon om at Thales sønn har falt om på trening og er sendt til Ullevål sykehus med ambulanse. Sønnens tilstand blir stadig mer kritisk, og turen hjem blir et kappløp med tiden.

Samtidig som panikken stiger inne i bilen, viser det seg at Thale og Magnus har mye mer å snakke om enn noen av dem har vært klar over. Parallelt med bilturen på vei mot sykehuset følger vi deres historie bakover i tid til da de møttes første gang.

Dere som har fulgt bloggen min vet jo at jeg liker å lage mitt eget handlingsreferat og at det er sjelden jeg bare klipper og limer forlagets omtale. Om ikke overskriften har røpet noe allerede så øyner dere nok hvor dette bærer hen når jeg engang ikke gidder å ta meg «bryet» om å skrive om handlingen selv. Av og til er det meg og ikke boken, noen ganger er det boken og ikke meg- denne gangen kan det være meg men like mye så kan det være boken og ikke minst formatet som blir knaggene jeg velger å henge denne noe «stang ut»-opplevelsen på.

Temaene i boken skulle forsåvidt være greie nok for det handler om samliv og kjærlighet, og om et ønske om å få et barn, i hvertfall er det slik for den ene parten i dette forholdet.  Det er Magnus som har et sterkt ønske om å få barn sammen med Thale, mens hun på sin side virker reservert til dette.
Magnus og Thale har vært samboere i mange år og hun hadde en liten gutt fra før,Georg. Når de er på hyttetur får de telefon om at Georg er sendt på sykehus og boken tar for seg kjøreturen til sykehuset.

Til stadighet får vi tilbakeblikk men disse er godt merket så det er ikke der «problemet» ligger for min del.  For her skal vi bli litt bedre kjent med dem begge to og skjønne hvor de kommer fra. I sekvensene som tar for seg nåtid kommer det etterhvert mye usagt opp til overflaten.

Boken tar opp spørsmål som hvor godt man egentlig kjenner den  man bor sammen med. Og Magnus er veldig opphengt i hvor mange Thale lå med før de kom sammen og hvor utagerende hun egentlig hadde vært. Men har man egentlig rett til å vite noe om dette? Og hvorfor er dette så viktig å vite etter 12 år, er det ikke noe som eventuelt burde kommet frem i begynnelsen av forholdet? Og har de snakket om dette i de over 12 årene de har vært sammen så syntes jeg det er rart at forholdet har vart såpass lenge i det hele tatt.
Jeg syntes Magnus virket veldig kverulerende. I forholdet mellom disse to så virker det for meg som Magnus ikke tåler at Thale har hatt  en noe mer utagerende fortid enn det han selv hadde. Han virker noe barnslig i forhold til at dette er en kar på førti,men dette kan ha med innlesingen å gjøre. Og Thale på sin side virker ikke særlig tilstede i forholdet med Magnus, i nåtid er det jo selvfølgelig tanken på sønnen som plager henne mest og hun er påvirket av situasjonen hun befinner seg i. Men jeg syntes ikke hun  virker særlig «tilstede» i  forholdet i det hele tatt.
Nå er ikke dette nødvendigvis «svakheter» ved boken men bare min oppfatning av den.

Relevante spørsmål og tema til tross, jeg kjempet lenge med denne boken til tross for at den bare er på litt over 5 timer. Jeg begynte på nytt tre ganger før jeg til slutt klarte å «lide» meg gjennom den, så jeg har virkelig prøvd å finne den interessant eller i det minste finne noe interessant her, men jeg lykkes ikke denne gangen.
Ingen av karakterene gjorde noe inntrykk på meg i det hele tatt og jeg fikk ikke kontakt med noen av dem. Ikke engang Georg som lå på sykehuset brydde jeg meg om, og jeg er ikke en hjerteløs person så da må det være noe som mangler siden jeg ikke klarte å ta inn over meg noe av det som skjedde med dem. Det er den helt nødvendige kontakten med karakterene blant annet som uteble denne gangen.

Selve leseopplevelsen ble veldig tafatt og kjedelig for alt gikk i den samme duren gjennom hele boken uten noen «spenningstopper» eller endring av stemmeleie underveis. Det eneste jeg interesserte meg for i boken var spørsmålet om hun ikke visste hvem faren var og heller aldri hadde ikke gjort noe forsøk på å finne ut av det.
Dette var den eneste tingen som provoserte frem en følelse her hos meg( sinne) og det blir dessverre ikke nok til å rette opp helhetsinntrykket mitt. Ja, og så ble jeg litt nysgjerrig på denne Kevin, men thats it.

Det hjalp heller ikke at jeg aldri fikk det helt til med innleser som (unnskyld om det er frekt sagt) hadde en noe barnslig fremtoning under innlesingen, noe som ble helt feil med tanke på at dette var en bok for voksne. Den hadde dog passet utmerket til en ungdomsbok eller noe.  Har mest lyst til å si styr unna, men ser at flere har likt boken og den er nødvendigvis ikke dårlig selv om den ikke falt i smak hos meg.

 

 


Forlag:Lydbokforlaget/Gyldendal
Tittel:På vei hjem
Forfatter: Sverre Henmo
Format:Lydbok
Spilletid:5t 30 min
Innleser: Erlend klarholm Nilsen
Utgitt:2019
Kilde:Lytteeks

Forfatter

Henmo-Sverre_Foto-Ingrid-Pop
Foto: Ingrid Pop

 Sverre Henmo er født i 1968 og er en norsk barne- og ungdomsbokforfatter. Han er utdannet sosiolog, og har variert yrkesbakgrunn. Han jobber som  forlagssjef i Aschehoug Barn og ungdom. Han debuterte som forfatter i 1999 med boken Sammen er vi èn og èn.

 

 

HILSEN BEATHE

4 kommentarer om “På vei hjem av Sverre Henmo

  1. Fikk nesten lyst til å lese denne, bare for å se om jeg har samme opplevelse! Men nå er det så mange andre bøker på lista at den blir nok ikke prioritert.

    Liker

    1. Kjenner til det der med å finne ut hvordan en selv hadde «sett» boken. For meg ble dette litt for tynt, dessverre. Men hadde vært moro å se hva du hadde syntes. Jeg ser også den at man har mange bøker man gjerne vil lese og en rekker ikke over alle.

      Liker

  2. Skal si vi leser forskjellig om dagen, denne likte jeg godt, både handlingen og innlesingen, men Beistet som du likte godt, falt ikke i smak hos meg. Jeg syntes også at Magnus var litt for gnålete, men Thale kunne no svart ham skikkelig da. Kommunikasjonen dem imellom var skikkelig dårlig, men det er vel det romanen handler om, for det meste.

    Liker

    1. Joda, hovedtema i boken er jo kommunikasjon eller mangel på sådan.
      Likefullt ble dette en lite matnyttig leseopplevelse for meg.

      Vi er vel for det aller meste uenige om bøkene vi leser, det er ikke noe nytt det 😉

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.