For noen uker siden fikk jeg forespørsel fra forlaget om jeg ville lese denne boken, og siden jeg skal ha noe fokus på norske bøker utgitt i år med tanke på bokbloggerprisen til neste år takket jeg ja.

Sverre Henmo har tidligere skrevet en rekke bøker men det er første gang jeg leser noe ført i hans penn.

Det er bare kjærlighet  handler både om vennskap og om kjærlighet, og alt som er imellom.

Bokens hovedperson Jonathan  bor sammen med moren og en eldre bror, Trym. Han er kamerat med Axel og er forelsket i skolens peneste jente Alina.

Axel er blitt kjæreste med Savannah i klassen og spør Jonathan om ikke han kan være kjæreste med venninnen hennes Liva, for det er forutsetningen for at Axel og Savannah fremdeles kan være kjærester! ( Er ikke dette noe barnslig for ungdomsskoleelver? Og skjer det i det hele tatt? Jeg måtte spørre min datter på 17 og hun hadde ikke hørt om noe slikt)
Uansett så går Jonathan med på dette for å være snill med Axel, og dette til tross for at han  fremdeles har et godt øye til Alina.

Noen scener fra skolesituasjonen kjente jeg igjen fra jeg selv gikk på ungdomsskolen for mange år siden, og selv om boken beskriver vennskap mellom skolekamerater  og hvordan det er å være forelsket så er det forholdet  Jonathan har til sin eldre bror Trym jeg føler er hovedbudskapet med boken. Det er det som er det mest fremtredende og som gjorde mest inntrykk på meg.

Det er ikke lett å være ungdom  og det er lett å gi etter for press fra andre fordi man gjerne vil passe inn og være likt av de andre. Men hva da når den største frykten man har er sin egen bror?

Bortsett fra ropene som kommer fra leiligheten vår, er det stille. Resten av verden er skrudd av. Det er bare her det skjer noe. Jeg går noen skritt mot hovedveien før jeg snur meg igjen. Med hjertet stikkende i halsen sniker jeg meg mot døra. Klarer ikke å svelge og får knapt puste, men åpner døra så stille jeg kan, og kikker inn. Lydene og ropene blir høyere, men jeg må gå enda lenger inn for å klare å se noe.
Bagen hekter seg fast i dørhåndtaket, og jeg sklir den av skulderen og lar den henge. Lister meg inn i gangen og kikker rundt hjørnet inn i stua. Axel ligger på gulvet. En av Tryms venner holder ham fast i beina, den andre har grepet armene, og over skrevs på magen hans sitter Trym og har et eller annet i hendene. Hvorfor har Axel vært så dum å komme hit før mamma er hjemme?

S. 63

Denne boken er veldig godt skrevet, den har korte kapitler og stor skrift, noe som gjør at den er fort å lese. Mye er forutsigbart og nesten litt klisjèaktig men på en måte fungerte det helt greit her. Når jeg skrev lenger oppe at jeg følte at forholdet mellom brødrene er hovedbudskapet så er det fordi det var det som engasjerte meg aller mest når jeg leste. Jeg satt og irriterte meg underveis på Tryms oppførsel og kunne ikke skjønne hvorfor Jonathan gadd å dekke over for ham, men kanskje han trodde at det var slik det skulle være? Det er tydelig at Trym har store problemer og jeg skulle nesten ønske at vi fikk vite hvorfor. Samtidig var det litt vondt å se hvordan Joanathan strebet etter å gjøre alle rundt seg til lags uten tanke for hva han hadde aller mest lyst til selv.
Boken er skrevet for ungdom mellom 12 og 16, men kan fint leses av voksne også.

Fant ingen andre omtaler av boken så om du har lest og skrevet om den så gi gjerne en lyd.

Forlag: Gyldendal
Tittel: Det er bare kjærlighet
Forfatter: Sverre Henmo
Format: Innbundet
Sideantall: 125
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Sverre Henmo er født i 1968 og er en norsk barne- og ungdomsbokforfatter. Han er utdannet sosiolog, og har variert yrkesbakgrunn. Nå jobber han som  forlagssjef i Aschehoug Barn og ungdom. Han debuterte som forfatter i 1999 med boken Sammen er vi èn og èn.  Forfatteren har skrevet tilsammen femten bøker.

HILSEN BEATHE