Beistet av Per Schreiner

NY PAGETURNER FRA SCHREINER

 

Per Schreiner ble en favoritt hos meg allerede etter Henrettelse med elefant som var mitt aller første møte med forfatterskapet og siden har det blitt fire bøker til. Ikke alle har hatt dette absurde ved seg i like stor grad som kanskje har blitt hans varemerke men alle har falt i smak her hos meg og alle har vært like godt skrevet. Denne gangen har han skrevet en ganske så intens samtidsroman som blant annet setter søkelys på hvordan vi mennesker kan være ovenfor hverandre og som sier noe om samfunnet vi lever i.

BeistetKnut er ute på en joggetur i skogen og kommer blodig til bilen for å kjøre hjemover. Han har blitt rispet opp på både armer og bein. Kort tid etter at han har kjørt ut fra parkeringsplassen hører han et smell under bilen, han undersøker hva dette kan være og med en stor grein som han fører innunder bilen blir det klart at han har kjørt på et eller annet dyr. Når han forsøker å fjerne dyret blir han bitt og etterpå løper dyret til skogs.

Dagen etter begynner kroppen til Knut og endre seg. Endringene skjer gradvis gjennom hele romanen og de blir bare verre og verre jo lenger ut i romanen man kommer. Luktesansen hans blir kraftig skjerpet og han får en nærmest umettelig trang på rått kjøtt. Klærne blir plutselig for små og ansiktet hans endrer seg. Språket forsvinner og blir bare til grynt eller stønn.

Knut er en mann i førtiårene, er gift med Silje og far til en tenåringsdatter. Han er medeier i et firma som driver med design og markedsføring. Og beskrivelsene av familielivet og  forholdet til naboer og kolleger skulle tilsi at dette var en ganske så alminnelig middelklassemann i Norge. Etter som romanen skrider frem får vi et godt innblikk i forholdet mellom ham og konen som  ikke  synes å være av det aller beste og det viser seg at de går til parterapi.

Selvfølgelig er det ikke realistisk at kroppen endres på den måten som her beskrives, på samme måte som det ikke er realtistisk å tenke at det finnes vampyrer, men det er jo nettopp dette som er det absurde og det som er så bra med Schreiner sine bøker og som gjør bøkene hans så unike. Og han er slett ikke alene om å skape karakterer som endrer seg og blir til et eller annet dyr.
Det mest rare i denne boken er at ingen, verken familie, kolleger eller naboer, virker å få med seg endringene som skjer med Knut. De reagerer ikke på at øynene hans har flyttet seg over på siden eller at han ikke lenger snakker. De legger heller ikke merke til at han er borte og syntes ikke å savne ham. Det er som om han er luft for de rundt ham. Og dette sier nok en god del om det samfunnet vi lever i hvor veldig mange syntes å være så opptatt med seg selv og sitt at de ikke ser etter hva som skjer med sidemannen om det så hadde skjedd rett foran øynene på dem.

Når det skjer en del hærverk i nabolaget arrangeres det Neighborhood watch og Knut er med. De er usikker på om det er ungdommer eller romfolk som står bak dette. Først vil de ha vekk romfolkene men samtidig finner de det miljøvennlig om det er slik at romfolkene stjeler ting fra bosset deres for å bruke det selv, gjenbruk er bra.
Samtidig forteller dette noe om hvordan vi ser på tilreisende folkeslag. Skjer det noe hærverk eller andre ulovligheter er man rask ute og tenke at det må være en bestemt folkegruppe som står bak,og man blir redd. Som om det er mer skremmende enn om det skulle stått andre bak. Det forteller kanskje også noe om redselen for det som er litt fremmed og ikke minst så kan det si noe om det kalde samfunnet vi lever i hvor alle er aller mest opptatt med seg selv.
Den forteller også at vi mennesker oftere bryr oss om materielle ting enn om andre mennesker for når det gjøres hærverk skal folk taes for det de har gjort( noe de skal) men om mannen ved siden av deg faller sammen rett foran deg så enses det ikke. Aka et kaldere samfunn.

 

Begge øynene var hovne nå,pannehuden unaturlig stram. Håret strittet bakover ved hårfestet. Huden på høyre side av halsen og opp mot kinnet hadde nupper og lignet huden rundt testiklene. Hver lille nuppe var bygget opp rundt ett enkelt hårstrå, noe som så forstyrrende ut. Nesen var omtrent som før, men var noe bredere og kjentes unaturlig fast ut da han tok på den. Den høyre armen var enda mer hoven. Den venstre armen var uendret, men overkroppen var lent litt fremover. Halsen var tjukkere. Venstre bein så karftigere ut, og det var umulig å rette det helt ut. Penis var som den pleide, men virket nå puslete ved siden av det venstre låret. Det som forstyrret ham mest, var øynene. Han hadde egentlig klare, lyseblå øyne. Flere jenter hadde i sin tid sagt at de var pene, men nå var de blitt mørkere, og det var vanskelig å kalle dem blå.

S.34

 

Denne boken likte jeg! Per Schreiner skuffer aldri og jeg må si at jeg blir stadig imponert over hva han kan få til på relativt få sider og det er ganske så bemerkelsesverdig at det aldri har vært stang ut med bøkene hans. Ikke for meg i det minste.

At han klarer å skrive en samtidsroman med ganske så aktuelle tema samtidig som han fletter inn dette urealistiske med at protagonisten inntar dyriske egenskaper og det hele virker så naturlig og selvsagt at denne leseren ikke leer på øyenbrynet en eneste gang av at Knut ligner mer og mer på et dyr både av utseende og væremåte,det er som det skulle være den mest naturligste ting i hele verden. Det er ganske så imponerende utført.

Skal ikke røpe noe om slutten men den fikk jeg til å undre meg litt på om Knut i det hele tatt har opplevd dette eller om det rett og slett kan være en drøm eller hallusinasjoner. Noe i handlingen fikk meg til å tenke i de baner.Uansett så forteller slutten mye om hvordan det var å være Knut, og det er dessverre mange som ham der ute. Han virker å være en ensom sjel selv om han har folk rundt seg.

Schreiner skriver som vanlig veldig godt og som alltid skinner det gjennom at han er vant med å skrive for film og tv for det er detaljrike beskrivelser han kommer med.
Dette var en ganske så intens og mørk roman og Schreiner har vært ganske så sparsommelig med karakteroppbyggingen når det gjelder bikarakterene mens Knut fikk noe mer kjøtt på beina(No pun intended)

Nå gjentar jeg sikkert meg selv men jeg ser frem til en ny historie ført i pennen av Schreiner og den kan godt komme snart. Og for dere som ikke har lest bøkene hans så gjør det, bare les. Schreiner ut til folket er mitt motto!

BOKEN ANBEFALES!

 

Henrettelse med elefant
Min fars fem bad og andre fortellinger
Elster,Andresen,Dahl( ikke skrevet om)
Dagen før halv tre

 

Tine har også lest boken og var nok ikke så begeistret som meg!


Forlag: Tiden
Tittel:Beistet
Forfatter:Per Schreiner
Format:Innbundet
Sideantall: 87
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

Forfatter

Per Schreiner
Foto: Paal Audestad

Per Schreiner er født i 1965 og er en norsk dramatiker og forfatter. Han har skrevet for radio,tv,film og scene. Blant annet er han èn av forfatterne bak tv-serien Kampen for tilværelsen ( 2014/2015)  Kanskje aller mest kjent er han for manuset til filmen Den brysomme mannen som han blant annet mottok Amandaprisen for i 2006.
Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Min fars fem bad og andre fortellinger i 2015 og har siden da gitt ut en bok hvert eneste år med romanene Henrettelse med elefant, Elster, Andresen, Dahl, Dagen før halv tre før årets Beistet.

 

HILSEN BEATHE

4 kommentarer om “Beistet av Per Schreiner

  1. Skjønte nesten at du kom til å være begeistret, siden du allerede har lest mye av ham og visste hva du gikk til. Er enig i tankene dine om hvordan samfunnet har endret seg til det verre, når det gjelder relasjoner og omsorg, og det kommer godt frem i boken. Selv var jeg mer lunken, tok de kroppslige endringene bokstavelig helt til det ikke var mulig lenger, så da ble jeg irritert mer enn begeistret over «grepet». Kan godt lese mer av ham, er ikke skremt vekk, liker jo mørke historier.

    Liker

    1. Vet ikke helt om det er påkrevd å ha lest noe av ham på forhånd men en må vel nesten «kjøpe» at det skjer litt absurde ting som glir over i det overnaturlige tenker jeg. Men de to siste romanene hans før denne var ikke sånn, men de er ganske så rolige igjen og vet ikke om de er noe for deg da. Tror kanskje «Henrettelse med elefant» og novellesamlingen er noe du kunne lest om du vil prøve deg igjen 🙂

      Liker

  2. It is Schreinertime.
    Artig at den eneste du ikke har skrevet om er den eneste jeg HAR skrevet om. Hyttebok var egentlig helt vanlig, bare artig og veldig godt skrevet. Som deg visste jeg forsåvidt hva jeg gikk til, selv om jeg var flink og ungikk (nesten) all ‘spoiling’. Er ikke ei bok hvor slikt er viktig, men likevel, er som vanlig oversensitiv, hadde sikkert fått mer ut av enkelte bøker hvis jeg hadde hørt mer på andre, før jeg leste/skrev/synset..
    Nuvel…..

    Etter terapeutsamtalen, synes jeg boka plutselig ble fryktelig trist. Ble besatt av Alzheimers, og andre type – loose yourself – sykdommer. Mer en antakelse om hvordan det kan være, kanskje ikke med demens, eller i såfall tidlig demens, der person fremdeles er tilstede, men ikke får fram, får utrykkt, blir misforstått etc, og kanskje det med å bli gammel, og da slo myrstråene inn for fullt. Alt det var først etterpå. Mot slutten. Blir ikke ferdig med den på en stund.

    Liker

    1. Schreinertime! Dette er en bok som ikke forsvinner ut av systemet sånn umiddelbart og en fin bok å diskutere hva som egentlig var greien her. At det kan være en type demens sykdom var en spennende tanke og ikke noe jeg gikk til som nevnt i kommentarfeltet ditt, men etter eller annetkan det jo ha vært. Boken er jo trist med tanke på det han kunne gå gjennom uten at de nær ham reagerte i det hele tatt. Jeg tolket det som kaldt samfunn med mange egosentriske mennesker som ikke ser lenger enn sin egen nesetipp. Og i forhold til familien tenkte jeg at de ikke var særlig interessert i hverandre lenger. Tenåringer er jo tenåringer og kanskje ikke rart at hun hadde den nære kontakten med faren. Siste ord om boken er neppe sagt.

      Liker

Kommentarer er stengt.