Alle andre av Sally Rooney

EN NOE ANNERLEDES KJÆRLIGHETSROMAN

 

Eller egentlig hadde jeg mest lyst til å sette Not just another lovestory som overskrift men enn så lenge skal jeg holde meg til det norske språket her på bloggen.
Jeg ble oppmerksom på boken i fjor når den var på langlisten til Manbookerprisen og når den i tillegg havnet på årets langliste til Women`s prize for fictions var det ingen tvil om at den måtte leses. Mange booktubere har snakket varmt om boken som er forfatterens såkalte «vanskelig andrebok». Vel, jeg har ikke lest debutromanen hennes ennå men etter endt lesing så virker det ikke som forfatteren har hatt særlig problemer med denne for dette var veldig bra. Og du? Ikke la deg forlede til å tro at dette er en tradisjonell kjærlighetsroman om den aller første kjærligheten,vel, på en måte er det jo det men den er så mye mer enn «bare» det og kanskje nettopp derfor jeg likte den så godt.

alle andreAlle andre eller Normal people som den heter på originalspråket handler om to unge mennesker, Connell og Marianne, som begge vokser opp i Vest-Irland og vi følger dem over en periode på fire år. Når vi møter dem for første gang går de begge siste året på videregående.

Den har kanskje noen klisjèaktige elementer ved seg denne romanen, som at Marianne kommer fra en rik familie,bor i en stor villa, er veldig smart og skoleflink. Hun er en einstøing som trives aller best i eget selskap og har ingen venner på skolen. Hun scorer ikke akkurat høyt på popularitetskalaen og sliter med å finne sin plass.

Connell derimot er en av kjekkasene på skolen, er veldig populær og er (selvfølgelig) god i sport og er på fotballaget. Han kommer fra heller enklere kår, men er som Marianne både skoleflink og smart.
De kommer med andre ord fra forskjellige verdener og henger ikke i lag med de samme folkene på skolen. Men siden moren hans jobber som vaskehjelp for Mariannes familie hender det ganske ofte at de møtes hjemme hos henne når han skal hente moren på jobb.

Ganske tidlig i romanen innleder disse to et forhold men siden Connell på daværende tidspunkt ikke har bedre vett ber om at forholdet holdes skjult for omverden fordi han er redd for å miste den populære statusen han har på skolen. Marianne er kjent for å være litt «rar» og dermed vil han ikke bli sett sammen med henne. Vel, boken heter Normal people  og som vi skal se så er disse to kanskje alt annet enn «normale» eller kanskje det er nettopp det de er. Han er i hvertfall den i forholdet som har «overtaket».

Av grunner jeg ikke vil si noe om her så mister de kontakten litt og møtes igjen når de begge begynner på Trinity College i Dublin og da er det meste snudd på hodet, nå er det Connell som er usikker og ikke har særlig med venner, mens Marianne er populær og har mange venner rundt seg,maktforholdet dem i mellom har endret seg.

Da kommer begge til å være i Dublin, sier han. Jeg vedder på at di vil late som du ikke kjenner meg hvis vi treffer hverandre.
Marianne sier ingenting. Jo lenger hun er stille, desto mer nervøs blir han, som om hun kanskje faktisk ville ha latt som hun ikke kjente ham. Tanken på å ikke være verdt å bli lagt merke til gir ham en panikkaktig følelse, som ikke bare handler om Marianne, men om fremtiden hans, om hva som er mulig for ham.

S.33

På overflaten kan dette kanskje virke som en helt ordinær kjærlighetshistorie om et «av og på»- forhold mellom to unge mennesker som tydeligvis er tiltrukket av hverandre og er glade i hverandre men som på hver sin kant tenker for mye på hva omgivelsene vil si og er så opptatt av å opptre «korrekt» at de ikke selv ser hva som egentlig betyr noe, å få være med den de elsker og kan være seg selv med. Men hva da når den du elsker ikke ønsker å bli sett sammen med deg?

For leseren kommer det tydelig frem at dette er to mennesker som er ment for hverandre men så ligger det mye usikkerhet her fra begge siderog det blir en del misforståelser mellom dem og ting som burde sies blir ikke sagt. Og midt oppe i dette så er det disse to som egentlig er avhengig av hverandre men som på grunn av omgivelsene ikke ser lenger enn til seg selv og det de måtte slite med.

Fortellingen er fortalt i tredjeperson og vi kommer tett på begge hovedpersonene. Jeg bryr meg om dem og vil dem vel. Det kommer frem at de begge har sine demoner de sloss mot og livet er slett ingen dans på roser selv om man har penger. Og nettopp dette med kapitalisme og hvor ødeleggende den egentlig kan være er et av temaene i boken og det blir jo litt selvmotsigende når de kritiserer kapitalismen men samtidig nyter godt av den. Men de mener at den ikke gir rom for å være annerledes.

Like mye som det er en roman om den første store kjærligheten så er det en roman om  vennskap og livet generelt, på godt og vondt. Og jeg må si at jeg likte godt den noe åpne men realistiske slutten.

Rooney skriver formidabelt godt og det er kanskje ikke uten grunn at hun  blir kalt «Salinger for Snapchat-generasjonen.» Selv om jeg skulle ønske at noen av bikarakterene fikk noe mer kjøtt på beina så har Rooney gjort en formidabel jobb med karakteroppbyggingen til begge hovedpersonene og det er vel det aller viktigste tenker jeg. Det føltes nærmest umiddelbart som jeg kjente dem på et personlig plan og det er ikke ofte det skjer.
Men det er ikke sånn å forstå at man ikke evner å se «feilene» eller «manglene» deres for ingen av dem var perfekte, men hvem er vel det? Og kanskje dette med at Rooney gjorde karakterene noe forfengelig og opptatt med seg selv ikke er så langt unna slik mange kanskje oppfatter dagens unge? Noen er vel det men jeg velger å tro at ikke alle er det. Begge fremstår også meget kloke og reflekterte.

Det er heller ingen minus at første del av boken er fullt av henvisninger til andre litterære verk, blant annet Proust med Veien til Swann som er en bok Marianne stadig går rundt med. Romanen er karakterdrevet og har forholdsvis korte kapitler, dette sammen med den til tider medrivende handlingen var med på å gjøre dette til en skikkelig pageturner. Med tema som blant annet depresjon og spiseforstyrrelser i tillegg til dette med å være så fokusert på hva andre syntes at man nesten glemmer å gjøre det som faktisk gjør en lykkelig her i livet, ble dette en god og til tider emosjonell opplevelse. Den tar også opp forskjellene på hva man sier man skal gjøre og det man faktisk gjør, og det er kanskje noe veldig mange vil kjenne seg igjen i.
Jeg skal definitivt plukke opp forfatterens debutroman som hun fikk mye skryt for, og er den i nærheten av denne så har jeg fått en ny irsk favoritt i tillegg til den jeg allerede har.

 

EN ROMAN SOM ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

 

 


Forlag: Armada
Original tittel: Normal people
Norsk tittel:Alle andre
Forfatter: Sally Rooney
Oversetter:  Tiril Broch Aakre, MNO
Format:Innbundet
Sideantall:269
Utgitt:2018
Min utgave:2019
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

sally rooney
Foto:Dee Finnerty

Sally Rooeny er født i 1991 og er en irsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2017 med romanen Conversations with Friends. Normal people (2018) er forfatterens andre bok.

 

 

HILSEN BEATHE

4 kommentarer om “Alle andre av Sally Rooney

  1. Fristende omtale Beathe, fikk lyst å lese denne, men nå skusler jeg vekk all god lesetid i oppussing, så minn meg gjerne på den når vi er innflyttet 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.