The New yorker-skribenten og forfatteren Ariel Levy er i Norge i forbindelse med lanseringen av hennes nyeste bok The Rules Do Not Apply eller Når reglene ikke gjelder som den heter på norsk. Levy var i samtale med Kari Jegerstedt på Boksalongen på litteraturhuset her i Bergen.

Boken handler om forfatterens egne erfaringer når hun for fem – seks år siden var i Mongolia i forbindelse med jobb. Hun var gravid i 20 uke og alene på hotellrommet  aborterte hun og fødte sønnen sin. Han levde i 10 minutter før han døde i armene hennes.

I etterkant av dette så mister hun også konen som hun hadde vært utro mot og hjemmet sitt. Hun pratet litt om ekskonens alkoholproblem og om hennes egen utroskap. De hadde gjort en avtale om at hun skulle slutte å være utro mens konen skulle slutte å drikke. Ingenting av dette skjedde..

Hun forteller en sterk historie og det var tildels triste ting som ble tatt opp, men tro ikke at dette ble en alvorlig og trist time hvor alle satt med tårer i øynene.
Neida, Ariel Levy var en livlig, morsom og engasjert person med en god porsjon ironi. Som da hun ble spurt om dette med #metoo. Hun var naturlig nok med i debatten men hadde selv ikke opplevd å bli seksuelt trakassert på jobb og det var ingen flørting på kontoret, hvorpå hun sier at the office is så dry(noe hun påpekte flere ganger) og folk snakker bare om sex på en akademisk og kjedelig måte!

Foto:Boksalongen

Hun snakket ikke så veldig mye om selve boken, noe jeg satte pris på fordi jeg ikke har lest boken ennå,men mer generelt om ting som skjer i livet og om sannhet, at din sannhet ikke nødvendigvis er en annens sannhet. Hun syntes det var litt morsomt at vi  mennesker og da særlig vi som lever i frie samfunn har den illusjonen at vi har så mye kontroll  mens sannheten er jo at vi aldri vet når livet kan ta slutt, så hvor mye kontroll har vi egentlig? Hun hadde mange interessante tanker om mye og det var tydelig at dette var en person med veldig mye på hjertet og det var en fryd å sitte og høre på henne. Den tilmålte timen gikk radig unna og vi ble sittende litt på overtid også.

 

Hun leste flere ganger fra boken og her siterer hun Virginia Woolf som også var bifil.
Virginia Woolf skrev at «å vise seg frem,som ikke er det samme som sex, nødvendigvis, og heller ikke helt som å være forelsket, er en av de største gledene, en av de fremste nødvendighetene, i livet. Først da tar all anstrengelse slutt. Man slutter å være ærlig, man slutter å være smart. Man bruser opp til en absurd og herlig sprudlende tilstand som sodavann eller champagne, og gjennom denne ser man verden med et islett av alle regnbuens farger. s. 101

Hun nevnte flere ganger  i en noe spøkefull tone at hun ofte kom med sleivete kommentarer om akademikere fordi hun ikke likte dem noe særlig men ettersom Kari Jegerstedt er akademiker så vurderer hun å endre mening noe, og flere steder i boken er det visst noe hentydninger til nettopp dette, blir spennende om jeg plukker dette opp når jeg leser boken. Hun hadde egentlig tenkt å utdanne seg den veien hun også men valgte å bli journalist fordi hun det var en drøm hun hadde hatt siden hun var liten.

Når man snakket om det å være mor, eller de forventningene man hadde til hvordan livet skulle bli så fortalte hun at bestemoren på 96 hatet å være mor og ville egentlig aldri bli det, hun har fem barn og de får til stadighet høre det. Men det var kanskje litt mer sånn før at man fikk fremtiden staket ut for seg og de fleste gjorde som det ble forventet av en.

Hun fortalte at hun aldri kunne si til noen av de selvfølgelig måtte få barn, fordi hun vet ikke noe om den andre personen og hvor hun eventuelt er i livet sitt. Om hun har råd( dere i Norge har alltid råd) osv…

Hun ble behandlet av en dr. John Gasson i Mongolia, og etter at hun hadde reist tilbake til Usa fortsatte de å ha kontakt, blant annet fordi hun måtte spørre om medisinske ting i forbindelse med det som hadde skjedd. Hun lakk melk, produserte mye melk til et barn som ikke var der, som om hun dryppet av morskap. Hvorpå han svarte følgende: The milk letdown reflex after a miscarriage is one of nature’s least kind tricks.  Det var utrolig fint sagt så ikke rart at hun smeltet. Det oppstod et nært vennskap og når de møttes igjen ble det vennskapet til noe mer, og i dag er de gift.

Jeg velger å ikke referere så mye av det hun sa om selve handlingen i boken, det vil jeg ha tilgode til jeg skal skrive om den. Etter arrangementet var ferdig ble det boksalg med signering og jeg sikret meg selvfølgelig et eksemplar.

 

Ariel Levy var en utrolig hyggelig dame og så engasjert som hun var, det var veldig kjekt å overvære dette og jeg ser frem til å lese hennes historie. Hun skrev noen essay om dette for en stund tilbake som hun vant en pris for. Hun har tidligere gitt ut sakprosaboken Feministsvin eller Female Chauvinist Pigs: Women and the Rise of Raunch Culture som den heter på originalspråket.

 

 

 

HILSEN BEATHE