Denne boken har jeg prøvd å lese flere ganger, jeg har lastet den ned på ebokbib flere ganger uten at den ble lest, jeg fikk låne papirutgaven av Tine men etter en stund leverte jeg den tilbake ulest for det var jo ikke slik at jeg skulle adoptere boken heller. Til slutt var Marianne så snill at hun sendte meg boken på Kindle, i forbindelse med at den er på langlisten til årets MBI, og da ble den endelig lest gitt.

Går,gikk, har gått er forfatter Jenny Erpenbeck sin aller første bok på norsk, og i ettertid har det kommet enda en.

Det er den pensjonerte filosofen Richard som er bokens hovedperson og nå som han har gått av med pensjon må han finne noe annet å drive med om dagene. Han savner naturligvis konen som døde for fem år siden, og elskerinnen han hadde mens han var gift.  Handlingen går for seg i Berlin og en dag han er ute og går på tur kommer han over noen afrikanske flyktninger som demonstrerer utenfor byens rådhus. Richard bestemmer seg for å møte dem der de er, på asylmottaket, og intervjuer dem. Han vil finne ut hvem de er som mennesker.

Richard som i utgangspunktet var en veldig ensom mann selv om vi gjennom romanen blir noe kjent med flere av hans gamle venner, begynner å interessere seg veldig for enkelte av flyktningene og det var rørende å lese om hvordan han gav penger til en slik at familien hans kunne kjøpe en liten jordlapp i hjemlandet, eller hvordan han lærte en annen å spille piano.

Berlinmurens fall står også kanskje så sentralt i boken og kanskje fordi denne flyktningkrisen gjør at man må opp med en ny, om ikke akkurat en fysisk mur så i hvert fall en slags stopper for flyktningene. De blir enkelte ganger behandlet som de skulle være hardbarka kriminelle, men så er heller ikke det å gå ledig om dagene det aller beste for noen og i hvert fall ikke for de som er i en så presset situasjon som disse er. Richard på sin side vet jo hvordan det var under DDR-tiden og kan på sett og vis tildels sette seg inn i hvordan det må være.

 

What`s the fuss about? Ja, det er en helt grei bok  om en tysk pensjonert mann som må finne seg noe annet å gjøre på nå som han har all denne tiden til rådighet.Og det var interessant å lese om hvordan disse flyktningene ble mottatt, men kom det egentlig frem så mye nytt? Noe man ikke visste fra før av eller kunne tenke seg til? Jeg syntes ikke det. Ikke syntes jeg at Richard var en interessant fyr og ikke kom jeg noe særlig inn på disse flyktningene, til det var de for mange og man møtte dem for lite til at man fikk sjansen til å bry seg noe særlig om dem. Det var noen sekvenser med Richard og noen sekvenser med noen av disse flyktningene som traff meg på et eller annet vis men ikke nok til at helhetsinntrykket mitt av boken ble «reddet». Jeg forstår ikke helt hva andre har sett og hva jeg eventuelt ikke har sett med denne boken, i mine øyne var det en helt okei bok men ikke noe mer enn det. Når jeg først skulle lese en bok med et så høyaktuelt tema så hadde jeg håpet at den gjorde mer inntrykk på meg enn det denne gjorde, dessverre. Alle bloggomtaler jeg hadde lest på forhånd lyste boken opp i skyene og selv om jeg prøver å ikke ha for store forventninger  til en bok på forhånd så hadde jeg likevel forventet at boken skulle være bedre eller at jeg skulle bli mer engasjert enn det jeg faktisk ble denne gangen. Litt skuffende leseopplevelse rett og slett.

Forfatteren skriver godt, det ser jeg men det hjelper jo lite når jeg bare glimtvis klarer å ta inn over meg det som står der. Kanskje det er meg og ikke boken, hvem vet. Nå står kanskje ikke de tre stjernene jeg har gitt boken inne på goodreads i forhold til min sikkert noe negative omtale men den har fått hver sin stjerne for språk, tema og de små gløttene hvor jeg klarte å engasjere meg. Er det påske så er det påske.
Tusen takk til Marianne for boken!

 

---

Forlag: Oktober
Original tittel:Gehen,ging,gegangen
Norsk tittel:Går,gikk,har gått
Forfatter:Jenny Erpenbeck
Format:Ebok/Kindle
Sideantall i papirboken: 325
Utgitt:2015
Min utgave:2017

Forfatter

 

Foto: Oktober.no

Jenny Erpenbeck er født i 1967 og er en tysk forfatter. Hun har studert teatervitenskap og har i en årrekke regissert teaterstykker og operaer. Hun debuterte som forfatter i 1999 med novellesamlingen Geschichte vom alten Kind og har siden skrevet flere novellesamlinger og romaner, blant annet de to som nå er å finne på norsk. Hun har vunnet flere priser for boken som på norsk har fått tittelen Alle dagers ende.

 

HILSEN BEATHE