Jeg skulle egentlig konsentrert meg om årets langliste når det gjelder bookerbøker men i stedet har jeg den siste uken lest en bok som var på langlisten for et par år siden. Forfatteren har skrevet en rekke romaner og høstet gode kritikk for sin forrige roman utgitt på norsk, Skjønnhet er et sår. Mann,tiger er forfatterens andre bok på norsk, jeg håper flere blir oversatt også etter hvert.

Mann,tiger starter med et mord og vi får i aller første setning vite at den unge Margio har drept den middelaldrende mannen Anwar. Ingen i den lille landsbygden kan fatte og begripe hvorfor i all verden hvorfor den ellers så sjenerte og stille gutten skulle gå til det skritt å ta en mann av dage på den mest grusomme måten som det her ble gjort.

Dette er på ingen måte en krimbok, men en fortelling om to familier, den ene fattig og den andre rik, og gjennom romanens fem deler får vi et rikt innblikk i hvordan livet på den indonesiske landsbygden fortoner seg og ikke minst får vi se hvor katastrofale følger det får når disse to familiene knyttes sammen.

Vi blir blant annet kjent med Margios mor,Nuraeni, som allerede som tolvåring ble tildelt en ektemann selv om hun ikke skulle gifte seg med ham før hun ble gammel nok,eller moden nok til å bære fram et barn.Og dette var en vanlig tankegang blant jentebarn der nede. Ingenting var mer pinlig for ei jente som hadde passert tolv, enn ikke å vite hvem som skulle bli mannen hennes.(s.108)
På landsbygden var det vanlig at de unge jentene som var forlovet samlet seg for å vente på postmannen som kom hver mandag, og for Nuraeni ble disse stundene til en ren tortur fordi Komar, hennes tilkommende ektemann sendte aldri noe som helst. Lite ante hun at den torturen hun følte da var ingenting mot all jævelskapen han skulle påføre henne i årene som kom. Det ble så ille at hun tilslutt ble sett på som gal fordi hun snakket gjerne med komfyren og kjelen i stedet for med mennesker. Og jeg fikk så vondt av henne for hun var et så godt menneske men visnet vekk i et tragisk ekteskap, hjertet mitt blødde for henne.
Komar, hadde selv ikke noen god barndom men jeg klarer ikke å finne unnskyldninger for at han skulle oppføre seg som den drittsekken han var uansett hvilken oppvekst han hadde. En mer tafatt fyr skal man lete lenge etter.
En annen karakter jeg fikk skikkelig sansen for var gamle Ma Rabiah som eide disse jordlappene Komar og Nuraeni, og de andre naboene hadde husene sine på. Når mannen hennes døde begynte de åtte barna deres som nå var voksne å bestemme over arven, og kastet folk ut fra hjemmene sine og Ma Rabiah startet umiddelbart å selge unna tomtene for en meget rimelig penge for å unngå at folket hennes som hun kalte de for ble kastet på dør. Og hva hun gjorde for at det ikke skulle være så mye jord igjen til barna sine er bare helt utrolig.
I de sekvensene som omhandler Margio som naturlig nok er mesteparten av boken så lærer vi om denne tigeren han mener å ha i seg, dette kommer fra indonesisk overtro og tigeren er der for å beskytte eieren og dens kone og barn. Ganske interessant å lese hvordan også livet i den lille landsbygden også preges av denne overtroen.

Jeg må berømme forfatterens egenskaper for han har skapt noen meget troverdige karakterer, og han skildrer landsbylivet og arbeidene på rismarkene på en slik måte at det er nesten som jeg kan se landskapet foran meg. De små husene med blikktak som såvidt henger sammen oppå de små jordlappene hvor de dyrker mat for å ha noe å overleve på.

Han har et meget godt språk og han har av og til en råhet i seg som jeg likte veldig godt. I likhet med den forrige romanen hans er det her også duket for litt magi, noe som blant annet indonesisk folklore tillater og som romanen hans tidvis bærer preg av. Den gamle bestemoren som fortalte historier som aldri ble skrevet ned noen sted, fortellinger som hun selv var blir fortalt av sine forfedre igjen.

Når man som leser helt på slutten får fortalt grunnen til dette mordet så kan jeg godt forstå ham selv om det aldri kan bli riktig å ta noen av dage. Boken krever at leseren er noe oppmerksom da den til tider hopper noe frem og tilbake i tid uten at dette er merket noen steder, men jeg syntes det passet inn og jeg ble i grunnen fort vant med det. Og for meg kunne historien vart mye lenger for dette var veldig medrivende lesing og jeg følte jeg lærte mye om en kultur som jeg ikke visste så veldig mye om på forhånd. Men det kvinnesynet som rådet er dessverre velkjent. Kvinner får ikke velge sin egen ektemann, de blir sett på som svake vesener som bare skal gjøre som de får beskjed om, av mannen, jeg kjente det koke inne meg ved flere anledninger. For makan!
Det er ikke det minste rart at denne havnet på langlisten til MBI for dette var en veldig bra bok som fortjener en helt drøss med lesere. Både medrivende, spennende og litt vond.

Anbefales!

Forlag:Pax
Original tittel:Lelaki Harimau
Engelsk tittel:Man,tiger
Norsk tittel:Mann, tiger
Forfatter:Eka Kurniawan
Oversetter:Hedda Vormeland
Format:Innbundet
Sideantall:206
Utgitt:2004
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foto: Pax.no

Eka Kurniawan er født i 1975 og er en indonesisk forfatter. Han har skrevet både romaner, noveller og filmmanus. Forfatteren kan fortelle at lysten til å bli forfatter kom etter å ha lest Knut Hamsuns sult. Jakarta Post har beskrevet Kurniawan som «en av de få innflytelsesrike forfatterne i Indonesia».

HILSEN BEATHE