I forfatterens debutroman Redd barna som kom ut i fjor møtte vi en mor som bar på en stor sorg etter tapet på sin eldste datter,og et privat traume blir det denne gangen også.

I Fjällräven gul er det 17 år gamle Sjur Tangen som er fortellerstemmen og det er tydelig helt fra start at det er noe han går og bærer på.Noe han gruer seg for å snakke om og som han ikke er klar for å fortelle om helt ennå.

Ved en anledning står han utenfor Henkes soveromsvindu og ser på mens kameraten ser om igjen det klippet hvor Petter Northug ber hele Norge om unnskyldning for fyllekjøringen han gjorde. Sjur kunne ikke begripe at Henke som selv hadde sluttet med langrenn skulle være så opphengt i Petter,selv likte han ikke Petter noe særlig, men hadde tenkt mer og mer på ham i den senere tid. Blant annet kunne han tenke seg å reise med Petter til India å redde barna der fra barnearbeid.

Sjur som før har gjort det godt på skolen sliter med å henge med og forstår kanskje ikke helt vitsen med skolearbeid. Han har trukket seg unna kameratene sine, eller kanskje det er de som har trukket seg vekk. Frede som fremdeles ligger på sykehus mener at det er Sjur sin feil det som skjedde den kvelden da venninnen deres Pjotr ble drept.

En dag skal jeg begynne å samle på de blå fjærene som drysser ned på bakken og lage meg ei høvdingkrone og forsvinne inn i skogen med den.

S.56

Dessverre for Sjur så er ikke denne traumen han bærer på tilsyndelatende alene det eneste han har å tenke på, for midt oppi dette så bærer han preg av å komme fra en familie som har gått i oppløsning. Faren har de ikke kontakt med lenger,moren er sid på flasken, og den nye samboeren hennes virker ikke å være av den aller hyggeligste sorten heller. Han kan fare opp og skrike for den minste lille ting, og Sjur blir den som lillebroren Jesper ofte henvender seg til for å få trøst og omsorg.

Etterpå tar jeg med meg Jespers tannbørste ut i hagen og spiller «Baby» en gang til, og det er stjerneklart, himmelen er stille og ute er det kaldt, og jeg tenker at Pjotr er her ute i det kalde, at ingen tok henne med inn igjen, og jeg syntes det er vanskelig å gå inn og la henne være igjen ute, men jeg må, jeg må gå inn.

S.59

Dette er jo den såkalte «vanskelige andreboken», men etter min mening er den helt på høyde med den første boken. Forfatteren har et godt språk og til tider er det veldig poetisk.

Syntes hun får fint frem Sjur sin innvendige kamp med det som har skjedd, læreren Roger tar seg bra av ham, og samtidig vil han at Sjur skal ta fatt på skolearbeidet sitt,begynne å skrive på oppgaven om Peer Gynt. Moren prøver på sitt vis å trøste ham, dette gjør hun ved å lese opp diktet Det er den draumen  av Olav H. Hauge – dog noe usikker på om det er til hjelp. Vi treffer såvidt et par som har tre barn hvor Sjur har passet det eldste når han var litt yngre, og han følte seg hjemme der hos dem, det er både rørende og varmt samtidig som jeg blir trist av at han måtte ut til andre for å få den trygghetsfølelsen han så gjerne skulle hatt hjemme.

Men Sjur bærer på noe fra den natten, noe han ikke har fortalt til noen. Og han prøver å bli venner igjen med kameraten  Frede ved å gjøre noen ærend for ham, noe han skal levere rundt omkring i byen i den gule Fjällräven sekken hans,blander seg med en gjeng han helst burde holde seg langt unna.

Kudos til  Aakre for at hun har gitt skihelten min en såpass stor plass i romanen som hun har gjort, sånt kan jeg like! Og om noen lurer på hvorfor jeg har et PN-klipp nederst i innlegget så har det en betydning for en vending romanen tar mot slutten. Og litt morsomt med disse Northug sekvensene underveis i boken, ikke det med fyllekjøringen med de andre.

Romanen er bygget opp på en slik måte at vi får mange tilbakeblikk og i disse tilbakeblikkene får vi vite hva som har skjedd, mens det tar lang til før Sjur selv er klar til å fortelle om det som skjedde med sine ord.Vi får tilbakeblikk fra den tiden Sjur var liten og faren fremdels bodde hos dem, fra tiden rett før ulykken og rett etter. Dette kan kanskje høres rotere ut men jeg kom i hvert fall fort inn i det selv om det føltes litt uvant til å begynne med denne hoppingen- og kanskje det må være slik for det er sånn tankene hans er akkurat nå, litt svevende frem og tilbake.

Syntes at Sjur fremstår meget troverdig og jeg følte jeg kom innunder huden hans med det samme og godt å se den varmen og omsorgen han viste både ovenfor barn han hadde passet før og ikke minst sin egen lillebror, veldig rørende å lese.
Han har mye å stri med tenker jeg, og det er det dessverre mange som har, en skulle tro at det var tøft nok «bare» det å vokse opp, og ikke minst overgangen fra barn til voksen kan være en prøvelse for de aller fleste vil jeg tro, om man ikke skal ha mange andre ting å stri med i tillegg.

Siden protagonisten er ungdom  så satt jeg med en følelse av at dette var en ungdomsroman, men samtidig ikke. Ser at forlaget betegner den som en «Coming-of- age»-roman, og ved nærmere googlesøk så fant jeg ut hva det betydde, har ikke hørt om den betegnelsen før,men det er alltid kjekt å lære noe nytt. Boken er på litt over 200 sider men den er skrevet med liten skrift, likevel så brukte jeg ikke så veldig lang tid på den fordi det var veldig vanskelig å legge boken ned.
Håper at Broch Aakre allerede er i gang med en ny roman for dette er en stemme jeg gjerne vil høre mer av.

---

Forlag: Flamme
Tittel:Fjällräven gul
Forfatter: Tirirl Broch Aakre
Format:Innbundet
Sideantall: 206
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Tiril Broch Aakre er født i 1976  og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Kniplinger i 2013, i 2015 kom hennes første roman, Redd Barna, ut. Dette er en roman som hun fikk ungdommens kritikerpris for i 2016. Fjällräven gul er hennes tredje bok. Før hun ble forfatter på heltid jobbet hun som redaktør hos Tiden forlag.

 

HILSEN BEATHE