Etter fire romaner på like mange år har Hegazi Høyer skrevet sin aller første novellesamling.

Det ligger vel i tittelen på samlingen, Historier om trøst, at dette handler om mennesker som av ulike grunner søker trøst hos andre.

Samlingen består av tre lange noveller og de har ingen navn men foran hver av novellene finner vi et sitat fra ulike forfattere,W.B. Yeats,Sylvia Plath og Keith Waldrop.

I den aller første novellen som jeg fikk bakoversveis av så treffer vi en navnløs kvinne som er på en kjedelig date i Lisboa. Hun flørter nærmest hemningsløst med en annen mann og  jeg bare digget den måten hun sjekker ham opp på. Det er ingenting i veien med selvtilliten til denne damen.
Hun har nettopp kommet til byen og skal bare være der mens hun studerer språk mens han er derifra. På deres første date viser han henne hvor han lekte som barn, hvor han fikk sitt første kyss. Han er noe eldre enn henne og hun føler at det merkes godt, på måten han snakker og er på i forhold til henne. Hun mener at han er altfor fin for henne men hun lar aldri slike ting stoppe seg. Forholdet deres utvikler seg veldig raskt og snart får hun se noen sider ved ham som hun reagerer på. Dere forstår ikke noe av dette nå men Bloody Mary slurp,slurp sier jeg bare! Fytt i katta,dette er rått og ekkelt.

 

En mann uten humor,hva slags mann er det? Bare en pikk? Bare et blikk?

S.28

I den neste novellen har hovedpersonen forflyttet seg til Berlin og i jobben som journalist skal hun skrive en artikkel om flyktninger og derfor er hun på denne sentralen hvor frivillige  gir ut mat,klær, leker osv til mennesker i nød. Og mens hun står der møter hun Kimmy, en afrikansk jente som jobber der og som selv var flyktning for bare et par år siden. Kimmy tror først at hun som i hovedpersonen er en av de som trenger hjelp, men så snart det ble oppklart at så ikke er tilfelle tilbyr hun seg å være frivillig sammen med henne til tross for at hun egentlig skal skrive en artikkel om disse flyktningene.
Disse to innleder snart et forhold og snart flytter hun, som Kimmy kaller for Tiger, inn til henne. De får ganske så snart et meget nært forhold.
Kimmy forteller historier fra hjemlandet som er utrolig sterke og som jeg ble veldig grepet av. Dette var den lengste og den av novellene som gjorde mest inntrykk på meg.

 

Ser du hvor tilsynelatende glad du gjør meg? Legger du merke til vår utilsiktede effekt?Ord er bare ord, er bare ekko. Er du klar over hvordan du treffer meg – nå, i et knapt påbegynt bekjentskap- hvor hardt, hvor ubetenksomt intensjonsløst?

S.100

I den siste novellen befinner vi oss i Brussel og den kvinnelige hovedpersonen har blitt innlosjert i en stor leilighet for den perioden hun skal være der. Hun holder på å skrive et eventyr og skal kun være i Brussel i noen få uker. På en bar treffer hun en yngre og meget pen og velstelt mann som hun raskt innleder et forhold til.
Også han ser ut til å ha hemmeligheter for henne som ikke kommer frem i lyset, men siden hun egentlig ikke er ute etter en kjæreste så prøver hun og ikke bry seg så mye om det, eller hvordan var dette igjen?
Dette var den korteste og den av novellene jeg ble minst grepet av.

 

Han stryker henne over kinnet, over øyebrynet,nesebeinet, leppene. Som om han memorerer med fingrene, fargelegger med nysgjerrigheten. Han er ikke redd, er ikke flau, enda alt ved ham er kantete og guttete. Enda alt ved ham er yngre enn det kanskje burde vært.Hvordan han studerer brystene hennes.Måten han tar for seg på. Det er noe egenrådig over ham, en trassig hastig ydmykhet.

S.171

Dette var tre meget gode og sterke noveller om mennesker som mer eller mindre møtes ved tilfeldigheter og som søker og får trøst hos hverandre for en stakket stund. Jeg ble derimot ikke like grepet av den siste novellen som i de andre uten at jeg kan forklare hvorfor det ble slik. Den første novellen var grotesk og litt ekkel på en erotisk måte, mens den andre var sterk på grunn av menneskeskjebnene som ble beskrevet, men også fin med den vakre lesbiske kjærligheten som ble beskrevet.
Jeg sitter med en følelse av at det er den samme kvinnen som er hovedperson i alle tre novellene, i hvert fall i de to første fordi det er hentydninger i den andre novellen som tyder på at det er slik. Da blir det litt merkelig at den siste novellen skulle få ny hovedkarakter, og dessuten minner de sånn om hverandre at det godt kan være samme person. I første novelle er hun yngst, i den andre kommer det ikke frem hvor ulik de er i alder, mens i den siste er hun en god del eldre enn fyren hun treffer. Kanskje dette er skildringen av en ensom(?) kvinnes liv? Bare en tanke jeg har naturligvis.

I alle novellene ligger det en lengsel etter nærhet hos alle karakterene, som til tider var til å ta og føle på. Men det ligger også et slags ubehag i bunn i alle novellene  som jeg ikke helt klarer å definere,og mulig det kommer av at vi ikke får vite så mye om verken hovedpersonen eller de andre karakterene, selv om det er noe som kommer opp til overflaten etter hvert som novellene drives fremover og vi får et noe mer innblikk i hvordan de ulike karakterene er som person og kan ane noe av det de går gjennom.
De er på søk etter noe,men det kommer ikke tydelig frem hva det er de søker etter, bortsett fra nærheten og trøsten de finner i hverandres kropper den stunden forholdet varer.
Hovedpersonen er ikke ute etter en kjæreste men likefullt har hun behov for nærhet og kjærlighet fra andre mennesker, og hun vet hvordan hun skal få de på kroken. Og det er ikke bare de andre karkaterne som har sine særpreg, det har hun også, blant annet kan hun ikke fordra å leie kjæresten i hånden ute på gaten.
Av og til føler jeg at hun «sliter» med ett eller annet, at hun ikke har helt troen på seg selv, mens andre ganger fremstår hun som en meget selvsikker kvinne som vet hva hun vil.

Hegazi Høyer har et meget godt språk, og til tider skriver hun helt rått i denne samlingen, det grenser til grotesk, og jeg bare digger det.Syntes det er godt gjort å skape dette ubehagelige som ligger til grunn i alle fortellingene, er det noe med henne(om det er samme hovedperson) eller er det noe med de ulike karakterene  hun treffer på sin vei? Er det ubehagelig fordi personene ikke kjenner hverandre, og at de dermed kan være hvem som helst? Troende til hva som helst?
Samtidig er det vakre og fine fortellinger om mennesker som finner hverandre, det er kjærlighet men ingen romanse som blir beskrevet her. Ingen forhåpning om at det skal bli disse i fremtiden, det er her og nå som teller. At disse får den nærheten og trøsten de har behov for og hva fremtiden bringer  er det ingen som vet og det er heller ikke viktig. Og kanskje er det slik i virkeligheten også.

Jeg håper at Hegazi Høyer holder samme tempo i fremtiden som hun har gjort hittil i sin karriere som forfatter, da ser jeg frem til neste bok til neste år på denne tiden.
Anbefales!

Anita har også skrevet om samlingen.

---

Forlag: Tiden
Tittel: Historier om trøst
Forfatter:Ida Hagazi Høyer
Format:Ebok / Innbundet
Sideantall:203
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokbib/Leseeks

 

Forfatter

Ida Hegazi Høyer er født i 1981 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2012 med romanen Under verden, deretter kom Ut i 2013, Unnskyld i 2014 som hun ble nominert til bokbloggerprisen for og den endte opp på kortlisten. Hun har mottatt Bjørnsonstipendet for sitt arbeide og mottok EUs Litteraturpris i 2015.

HILSEN BEATHE