Henrettelse med elefant var i følge Wikipedia en helt vanlig henrettelesesmetode for en som ble dømt til døden i sør og sør-øst Asia like frem til de europeiske koloniherrene overtok makten i regionen på 1700-1800 tallet. Metoden gikk bokstavelig talt ut på å legge fangen under elefantens føtter.
Helt absurd spør du meg og ut i fra det som skjer i denne romanen så er tittelen mildt sagt meget treffende.

Dette blir beskrevet som en roman men for meg var den mer som en samling noveller, men hvor vi stadig vendte tilbake igjen til de samme personene. Aller først treffer vi Pia som jeg regner som hovedpersonen i denne boken. Hun har nettopp arvet en leilighet og har behov for å pusse opp litt. Hun leier inn en som skal male stuen, og når han kommer er hun veldig pratesyk, noe som han ikke setter særlig pris på.
Pia på sin side blir fornærmet over hvor sur og gretten han er, og fortsetter å mase på ham.
Ikke lenge etter at han har kommet skjer det en ulykke og han har behov for hennes hjelp, og her kan jeg ikke røpe mer enn det – men bare la meg si at hun overhodet ikke handler slik folk flest ville gjort i en lignende situasjon. Det er egentlig helt vanvittig sykt.

Allerede nå kjente hun seg mer hjemme her enn i ettromsleiligheten hun hadde bodd i de siste tre årene. Nå er det bare å begynne å bo, sa hun lydløst til seg selv. Leppene formet svakt b-ene. Så satte hun seg opp på madrassen med strake ben i noen sekunder, før hun reiste seg. Hun var lett i kroppen, og gjorde det uten hjelp av armene.

S. 5

Hovedperson nummer to i denne romanen vil jeg si er Espen, han er eks-kjæresten til Pia men nåværende kjæreste med Catherine. Når vi møter dem første gang er de på en fjelltur hvor de snakker om at de vil flytte sammen, men når hun mister balansen og faller fra en fjellhylle og rett uti vannet så misliker hun måten han takler situasjonen på. I stedet for å hoppe uti etter henne begynner han å lete etter en robåt. Jeg forstår ikke helt hvorfor dette paret er sammen for de virker så likegyldige begge to, og jeg sitter med en følelse av at ingen av dem syntes dette er det helt store.

Det er for det meste disse tre vi møter men romanen rommer mange flere karakterer, blant annet Espen sin far, Agnar som har mistet konen sin men som egentlig ikke savner henne noe særlig. Poppy er hunden deres og han får sine egne partier i boken. Også Catherine sin eks – kjæreste Hallvard stifter vi kort bekjentskap med.

Diskrè studerte hun Espen mens de gikk. Det var uvant at han viste interesse for ting som ikke var praktiske. De måtte løpe over gaten for å unngå å bli påkjørt, men slapp hverandre ikke. På den andre siden trykket hun ham nærmere seg. Kanskje det var litt mer ved ham enn hun trodde. Han smilte, så stoppet han, bøyde seg og kysset henne fort på munnen.Så fortsatte de å gå, mens de holdt tett rundt hverandre.

S.70

Det er særlig de partiene som omhandler Pia som er helt absurde, de andre tingene kunne godt ha skjedd i virkeligheten og viser kanskje hvordan vi mennesker lever og tenker. Samtidig så virker det ikke for teit likevel selv om  hun er grotesk – jeg tar meg faktisk i å like henne selv om hennes tankegang og væremåte er helt absurd og hinsides «normal» tankegang  og oppførsel.

At forfatteren har erfaring innen tv og film legger man fort merke til for hele romanen oppleves som mange små filmsnutter som er satt sammen til en helhet. Men det ble aldri forstyrrende på noe vis, at man hoppet litt frem og tilbake mellom de ulike personene. Men samtidig hadde det ikke gjort noe om man hadde kuttet ut et par av dem.

Vi får aldri vite eksakt hvor handlingen er lagt til, bare at vi er i byen eller en av forstedene ved eller utenfor, men forfatteren forklarer med stor nøyaktighet hvor lang avstand det er mellom de ulike karakterene og hvor lang tid som har gått fra vi møtte forrige karakter. For eksempel:Samtidig,ute i forstaden, syv kilometer vest for henne, gikk Cathrine hjemmevant opp den smale stien….(……)

Dette blir av forlaget beskrevet som en kjærlighetsroman om mennesker som ingen greier å elske og kanskje jeg må gi de rett i det. Det er i hvert fall en underfundig og litt rar roman som jeg likte veldig godt. Det var mange rare og noen ikke fullt så rare mennesker, og kanskje er vi like overfladiske på overflaten som det mange av disse personene var? Forfatteren har et godt språk og har vært flink å skape karakterene, og selv om det til tider er helt absurde ting som skjer så virker det hele troverdig merkelig nok.
Novellesamlingen Min fars fem bad som kom ut i fjor har jeg heldigvis liggende på lur og jeg tror jammen jeg skal plukke den frem om ikke så lenge, og så kan man jo bare håpe at forfatteren har planer om å gi ut flere absurde og underfundige bøker.

Forlag: Tiden
Tittel: Henrettelse med elefant
Forfatter: Per Schreiner
Format:Ebok
Sideantall: 139
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokbib

Forfatter

Per Schreiner er født i 1965 og er en norsk dramatiker og forfatter. Han har skrevet for radio,tv,film og scene. Blant annet er han èn av forfatterne bak tv-serien Kampen for tilværelsen ( 2014/2015) Han debuterte som forfatter i 2015 med novellesamlingen Min fars fem bad.  Kanskje aller mest kjent er han for manuset til filmen Den brysomme mannen som han blant annet mottok Amandaprisen for i 2006.

HILSEN BEATHE