Original tittel:Companion piece-Norsk tittel:Andre tider-Forfatter:Ali Smith-Oversetter:Merete Alfsen-Forlag:Oktober Format:Ebok-Sideantall:209 -Utgitt:2022-Min utgave:2023-Kilde:Lånt på Bookbites

MESTERLIGE SMITH

Fantastiske Smith avsluttet sin årstidskvartett i 2020 og allerede i fjor kom oppfølgeren eller i det minste det som kan minne om et slags følgebrev eller kompendium om du vil for hun skriver denne romanen etter den samme lest som de foregående,og selv om denne har helt egne karakterer og handling så er noen av temaene de samme.

Jeg digger humoren til Smith, og ganske tidlig i boken får vi et ganske solid eksempel på humoren hennes. Vi følger hovedpersonen Sandy Gray som sitter og tenker over den siste tidens hendelser og sier følgende: Jeg brydde meg ikke om hvilken årstid det var. Jeg brydde meg ikke engang om hvilken ukedag det var.
Jeg dreit i hele dritten. Jeg foraktet til og med meg selv for det lille ordspillet,selv om det ikke lignet meg,jeg som alltid har elsket språk, språket har spilt hovedrollen og jeg har vært dets evinnelige trofaste tjener. Men akkurat da kunne til og med ord, og alt ord kunne og ikke kunne gjøre, dra til helvete, og sånn var det.
Hehe…med tanke på at forfatteren nettopp har skrevet ferdig en årstidskvartett og alltid er leken med ord og en reser med ordspill så var dette utrolig morsomt.

Sandy Gray er en maler, en kunstner som har arbeidsplassen sin ute i et uthus i hagen. Faren hennes som hun ikke har hatt et særlig godt forhold til er innlagt på sykehus så hun passer hunden hans. Hun får ikke besøkt ham så mye som hun skulle ønske på grunn av restriksjoner i forbindelse med pandemien.

En dag ringer telefonen hennes og en Martina Inglis er på tråden. De har gått på College sammen og hatt noen av de samme fagene men de har aldri vært venner. Sandy hjalp Martina en gang med en analyse av et dikt skrevet av E.E.Cummins og nå trengte hun visst hjelp igjen. Hun forteller at hun jobber som kuratorassistent på et museum og har nettopp vært utenlands for å hente et pengeskrin fra 1500-tallet,denne har en såkalt Boothby-lås, og hun får problemer med denne når hun skal gjennom tollen. Dette legger hun nå ut om til Sandy som om de har vært venninner i en evighet. Til tross for at Sandy på dette tidspunktet ikke bryr seg(aka lenger oppe) så tar hun seg i å bry seg om dette skrinet.

Dette pengeskrinet viser seg å være laget av en smedlærling på 1500-tallet,en foreldreløs jente som ble tatt vare på av et ektepar, men som av ulike grunner senere måtte prøve og klare seg selv. Hun ble etter hvert sett på som en tyv og derfor ble hun brennemerket med en V slik at alle visste hva hun var. Vi får fortalt hennes historie litt lenger ut i romanen men aller først møter vi henne som et spøkelse hjemme hos Sandy hvor hun prøver og stikke av med støvlene hennes. Jeg likte hennes fortelling godt og den gjenspeiler det tøffe og strenge regime det fantes i samfunnet på den tiden, og den kan på en måte sammenlignes litt med fortellingen om Harriet Prynne i den klassiske romanen «Den røde bokstav» av Nathaniel Hawthorne, hvor Harriet drev med hor utenfor ekteskapet og ble straffet av samfunnet med at hun for alltid måtte gå med en rød «A» på brystet, A for adulters. Denne romanen blir nevnt Smiths bok og det er nok neppe tilfeldig. Dette er to kvinner som blir merket for livet og sett ned på i stedet for å bli hjulpet, og dessverre kan det se ut til at dette på en måte kan overføres til dagens samfunn hvor kvinners rettigheter kan se ut til å bli svekket, blant annet med nye strenge abortlover i enkelte stater i USA.


Før vi ble tatt med tilbake til 1500-tallet så har huset til Sandy blitt invadert av gjester som ikke vil dra hjem. For det har seg slik at tvillingdøtrene til denne Martina Inglis møter opp på døren hennes og anklager henne for å ha forhekset moren. Det skal vise seg at de ikke bare er der på besøk for de drar nemlig aldri hjem igjen. De tar seg til rette i Sandys hjem og på et tidspunkt blir det så ille at hun selv velger å overnatte i farens hus. Denne innvaderingen av Sandys hus kan sikkert tolkes på flere ulike måter men gitt at Ali Smith er veldig engasjert i flyktningeproblematikken så er det nok ikke noe problem å tolke det dithen at hun sender et aldri så lite stikk til myndighetenes håndtering av flyktningestrømmen. Det er ikke første gang hun har tatt dette opp i romanene sine. I denne boken klager Sandy sin nød til faren, mens i Vinter er det herregårdsfruen Sophie som nekter sønnen å ha med seg folk hjem til jul og hun begrunner det med at hun ikke har plass og det til tross for at hun har minst 15 soverom som ikke er i bruk. Det forteller mye om folks vilje eller mangel på sådan til å ta i mot mennesker på flukt.

Jeg liker så godt denne miksen som Smith ofte har i bøkene sine hvor nåtid og fortid nærmest går hånd i hånd for senere å smelte sammen til en helhet,vel, ikke helt for Smith er ikke den som nøster opp alle trådene helt til slutt for hun er en mester i å la noe være igjen til leseren selv å finne ut av, trekke sine egne konklusjoner.
Men jeg ser at hun kanskje ikke er for alle for hun har en spesiell måte å formidle på og man må på en måte være med på premisset. Hun er en leken forfatter og denne boken nærmest oser av energi og overskudd. Hun er en ordsmed uten like så selvsagt måtte det flettes inn en smedlærling inn i en av bøkene hennes. Det er heller ikke første gang hun lar noen av karakterene sine innvadrere andres hjem og man må som husvert forholde seg til andre mennesker enten man vil eller ikke. Også det kan tolkes på ulike måter. Tvillingene til Martina Inglis er tenåringer og denne gangen fikk Smith bryne seg litt på ungdomsspråket og deres typiske forkortelser på ord, og det virker som hun behersket det på en utmerket måte. Smith er også veldig god på å bygge karakterer og disse tvillingene er priceless, både på en positiv og negativ måte.
Hun skriver alltid med så mye klokskap godt hjulpet av både ironi og humor, så jeg føler at jeg alltid har noe å lære av bøkene hennes og kanskje er det derfor jeg liker bøkene hennes så godt. Jeg har lest ganske mange av bøkene hennes men ikke alle, og jeg vet heller ikke om hun trenger en pause fra skriving etter å ha skrevet fem romaner på syv år. Jeg ser allerede frem til neste bok ført i Smiths penn,og i mellomtiden skal jeg prøve å komme ajour med forfatterskapet. Med de fem siste romanene har jeg lest de først på engelsk og deretter på norsk, tror jammen det er noe jeg vil fortsette med.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

Forfatter

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med den prisbelønte novellesamlingen Free Love and other stories og hun har etter det gitt ut en rekke romaner og novellesamlinger.
Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental. Hun har vunnet flere litteraturpriser for sitt arbeide.

HILSEN BEATHE