Tittel:Gina Krog-Feminist og Tindeklivar-Forfatter:Magnhild Folkvord-Format:Innbundet-Sideantall:334 Utgitt:2022 Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra SolumBokvennen

FASCINERENDE OM GINA KROGS VIRKE

Dette er den første biografien jeg leser ført i pennen av Magnhild Folkvord men det blir ikke den siste for dette var veldig fascinerende og lærerrik lesing. I År er det 175 år siden Gina Krog ble født så det er neppe tilfeldig at Folkvord valgte å gi ut denne boken akkurat i år.
Selv om dette er en biografi om Gina Krog så kommer det frem veldig lite om hvem hun var som privatperson, dette fordi det er lite og ingenting å opprive av informasjon om dette. Likevel syntes jeg at man får et visst innblikk i hvem hun var og hva hun stod for gjennom hennes enorme innsats for kvinnesaken,det er ikke uten grunn hun blir regnet som en av de fremste pionerene i den norske kvinnekampen.

Gina Krog eller Jørgine Anna Sverdrup Krog (1847-1916) var en prestedatter født i Lofoten, moren ble enke fem måneder før Gina ble født. Det første leveåret bodde hun i Lofoten med mor og søsken, før de reiste til Karmøy hvor de bodde de syv neste årene. Moren var opprinnelig fra Karmøy og ville ha familie rundt seg. Når Gina var åtte år flyttet familien til Kristiania hvor Gina skulle tilbringe resten av sin levetid. Som presteenke hadde ikke moren mange muligheter til å tjene til livets opphold, men hun leide etter hvert en leilighet som var stor nok til å ha leieboere. Moren gjorde sitt ytterste for at barna skulle få gå på skole og få seg utdanning. Det gikk lett på skolen for Gina, noe som gjorde at hun fikk god tid til å lese,tenke og se seg om, og feministen i henne våknet tidlig. I ettertid var hun overbevist om at moren også hadde vært feminist selv om det ble «praktisert» under litt andre former enn senere. At moren la til rette for henne har vært viktig for Gina når hun etter hvert utførte det som skulle bli hennes livsoppgave,nemlig kampen for kvinners rett til både økonomisk selvstendighet og stemmerett.

I en artikkel skal Gina Krog ha uttrykt seg ganske så skeptisk til ekteskapet, i hvertfall slik hun så det i samtiden og i samme artikkel kom hun med mange positive tanker om det å bo alene. Valgte hun bort ekteskapet fordi hun ofret seg for kvinnesaken, eller kunne det ha seg at hun var mer tiltrukket av kvinner enn av menn? På den tiden bodde gjerne to kvinner i lag uten at det ble snakket åpent om lesbiske forhold, av og til lå det ikke noe romantisk bak en slik bosituasjon men heller økonomiske grunner.

Gina Krog jobbet i en del år som lærer og var veldig godt likt blant elevene sine. Hun var som flere andre kvinnesakspionerer opptatt av friluftsliv og det det skulle være like tilgjengelig for jenter som for gutter. Da hun og noen andre kvinner begynte å gå på ski på jordene ved Gaustad i 1870-årene var det mange som rynket på nesen, ikke på grunn av det upraktiske antrekket å stå på ski i, men fordi de ikke tok seg ut til sin fordel. Gina Krog sluttet i lærerjobben ved inngangen til 1880-årene for å vie livet sitt til kvinnesaken.
Gina Krog var på ingen måte en ukjent person i Kristiania i 1884 for hun hadde skrevet en rekke avisinnlegg og hadde sin første artikkel i Nyt Tidsskrift hvor hun oppfordret kvinnene til å komme seg ut av «de stummes leir». Men å gå til det skritt å be om ordet slik hun gjorde den 18 oktober 1884 i en fullsatt sal på Studentersamfundet hvor det satt både universtitetslærere, politikere og andre menn tilhørende den intellektuelle eliten var ganske modig. Gina ble den aller første kvinnen som noen gang talte i en offentlig forsamling.
På denne tiden var Gina allerede engasjert i arbeidersamfunnet og hadde vært på flere reiser utenlands, blant annet til London for å høre på Josephine Butler protestere mot prostitusjon på et feministisk grunnlag.

Jeg kan ikke gå inn på alt Gina Krog var involvert i men jeg kan nevne at det ble startet kveldsskole for fattige kvinner, som ble holdt hjemme i mangel på lokale. Det ble startet sanitetsforeninger i flere norske byer. Det ble også kjempet for kvinners rett til å streike for å nevne noe.

På bilde over ser vi stiftingen av Norske kvinners nasjonalråd i 1904, dette var viktig for at den norske kvinnebevegelsen skulle knyttes til Det internasjonale kvinnerådet. Helt til venstre finner vi Karen Grude Koht,Fredrikke Marie Qvam, Gina krog,Betzy Kjeldsberg og Katti Anker Møller.

Det var ikke alltid enighet innad i den norske kvinnebevegelen for slett ikke alle var enig med Gina Krog i ett og alt,stemningen kunne med andre ord være ganske så trykkende til tider. Dette ble ikke veldig utbrodert i boken,noe det kanskje kunne for på den måten å skape mer liv i boken som kunne virke noe «tørr» til sider siden det ble mye «fagstoff». Samtidig ble jeg veldig fascinert over hva hun fikk gjort i løpet av livet og hvor mye vi egentlig kan takke henne for, for det er en midlt sagt formidabel innsats som ble gjort fra hennes hånd og ikke det minste rart at hun ble den første norske kvinnen som ble gravlagt på statens regning.

Siden det ikke finnes så mange kilder som tar for seg Gina Krogs private liv har forfatteren brukt andre midler for å lage denne biografien, blant annet møteprotokoller, taler og debattinnlegg og ikke minst 30 årganger av tidsskriftet «Nylænde» som Gina Krog var redaktør for. Etter det jeg kan bedømme har hun gjort en grundig og god jobb, og jeg tenker at den viljen til å kjempe for kvinners rettigheter som Gina Krog viste gjennom et helt liv sier mye om henne som person.

Boken er på litt over 300 sider så jeg har kun vært gjennom en brøkdel av det boken tar opp,men jeg håper dere har fått et lite inntrykk av hvor stor betydning Gina Krog har hatt for kvinnesaken her i Norge. En fascinerende og velskrevet bok om selveste høvdingen i norsk kvinnebevegelse.

BOKEN ANBEFALES STERKT!

Forfatter

Magnhild Folkvord er født i 1945 og er en norsk journalist og forfatter. Hun har i årene 1999-2015 arbeidet som journalist for Klassekampen. Hun har tidligere skrevet biografier om blant andre Fredrikke Marie Qvam og Betzy Kjelsberg.

HILSEN BEATHE