Original tittel:Hús eru aldrei ein-Norsk tittel:Hus med sjel og soge-Forfatter:Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson-Gjendikter: Oskar Vistdal-Fotograf:Nökkvi Elíasson-Format:Heftet-Sideantall:94-Utgitt:2011-Min utgave:2022-Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Nordsjøforlaget.

NYDELIGE DIKT OM FORLATTE HUS

Jeg setter allerede stor pris på islandsk litteratur mye takket være forfattere som Gerdur Kristny og Gunnar Gunnarson, og når jeg kom over en bok på instagram for et par måneder med tittelen Hus med sjel og soge og dette handlet om forlatte bygninger fra Island ble veien til forlagets innboks meget kort. Det ble et veldig godt valg for jeg elsket denne boken,kanskje klisjèaktig sagt men det er slik det er.

Hus med sjel og soge er en sterk, vemodig og mektig diktsamling hvor både teksten men i stor grad også bildene forteller en rik historie om det livet som ble levd her en gang i tiden. Før huset ble forlatt og menneskene som en gang fylte det forsvant. Mye levd liv og historie som formelig tyter opp av både tekst og bilder.

HUS ER ALDRI EINSAMME

Hus er aldri einsame.
Kring dei ravar skrømt,
stig over dørstokk
småvar i nedslitne trapper
stegar over ni alner golv
med stav i hand
og stirande augo.

Hus er aldri einsame.
Kring dei veks uvissa
i dei ligg fortida løynd
ein tanke som når
halvvegs ut i skumringa,
hugsar inkje, hugsar likevel
meir enn det som godt er.

Hus er aldri einsame
når det kjem til stykket.

Når jeg leste dette diktet prøvde jeg å se for meg hvordan huset så ut den gangen når det bodde mennesker der, og hvordan de levde livet sitt. Jeg syntes det er noe vemodig over dette diktet.

GROTID

Sjeldan har det vore meir soleie.
Storvaksen rabarbra lèt som ingenting.
Men i september, når månen sender strålande sine
ned mellom nakne,taklause veggar utan å finne
guten som ein gong sat her sumaren lang og teikna
fjell og skred,er det som ei usynleg hand i aktløyse
har nappa til seg det som aldri skulle missast,
ein gut, eit tak og nokre få kvesste blyantar.

Jeg blir jo nysgjerrig på denne gutten og hvordan det gikk med ham.
Det er flere dikt enn bilder i denne samlingen og jeg har lyst til å dele et av disse med deg som leser dette innlegget. Diktet heter Småting.

Himmelen stasar seg ikkje
med anna enn usynleg mørker
ventar blinkande stjerner
og braglande nordljos.

Knitringa i turr halm
stanken og stengde skåp
madrass,dyne
kvelande dunger av dun.

Himmelen pyntar seg ikkje med
noko som er råd å nytte.

De aller fleste bildene i denne diktboken forteller utrolig mye historie og er et supert suplement til teksten, og innimellom forteller de en sterke historie enn selve teksten. Jeg vil dele et dikt til med tilhørende bilde.

FERDA HEIM

Ferda heim går ikkje
langs humput veg
over svunnen bru
gjennom sund grind.

Ferda går utan nøling
inn i milde minne
under eit grasgrønt tak
bak kuvne ruter
gjennom summinga av fluger
som kjenner på seg at du
alt er komen på sporet.

I sin storhetstid vil jeg tro at dette huset har sett virkelig staselig ut og jeg blir litt vemodig av å se på det. Tar meg i å lure på hvem som bodde der, hvordan historien deres var og hva som fikk dem til å forlate det.

Før jeg avslutter har jeg lyst til å dele et annet dikt som det ikke var bilde til, for jeg syntes det var så fint. Det heter sorghimmel.

Svart himmel og ein fjellnut
over ein dal så djup.

Hendingar kverv i gløymske
eit andedrag mellom liv og død.

Månen flyttar seg ein tomme
tida slepar seg fram.

Denne diktboken viser mange av de forlatte husene og gårdene som er å finne på Island,men samtidig viser den bare en brøkdel av de som faktisk finnes. Tar men seg tid til å studere bildene så forteller de utrolig mye historie, disse skrøpelige huskroppene. De forteller om en svunnen tid og jeg som leser tar meg i å mane frem bilder om hvordan det var den gangen husene var full av liv og røre. Ved enkelte av bildene er det formelig som jeg kan se for meg at folkene drev med gårdsarbeid fra morgen til kveld, dag ut og dag inn gjennom et helt liv.

Tekstene og bildene forteller en historie om en fortid som slett ikke var så enkel, snarere tver i mot. Jeg syntes det finnes mye motgang i disse bildene og det er ikke fordi bildene viser skallet av det husene en gang var, men fordi de minner om et valg tatt av menneskene som bodde der og kanskje var det av nødvendighet de forlot huset? Vel,det blir bare spekulasjoner fra min side men det er slike historier jeg selv lager ut i fra bildene som ble presentert. Men det er så fint med bøker som forteller en historie langt ut over det teksten ( og bildene ) formidler.

Diktene er lett tilgjengelige og passer sånn sett til de som ikke er vant til å lese dikt. De er både mektige, vemodige og sterke. Det er tre ord jeg sitter igjen med som best kan beskrive denne samlingen. Jeg har delt et helt tilfeldig utvalg av disse vakre diktene og det er flere dikt i samlingen som viser en mer personlig historie enn det jeg har valgt å ta med denne gangen. Det er så mye minner om levd liv her.
Både forfatter Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson og fotograf Nökkvi Elìasson har gjort en formidabel jobb med denne boken for den gjorde veldig inntrykk på meg og kommer til å sitte lenge i. Jeg håper at flere av Sigurdssons bøker blir oversatt til norsk for jeg vil gjerne lese mer.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson er født i 1955 og er en islandsk forfatter og redaktør. Han debuterte som forfatter i 1977 med diktboken Usådde land og har siden den gang gitt ut hele 11 diktsamlinger, 1 novellesamling og 14 barnebøker. I tillegg til å skrive bøker driver han med musikk. Han har fått en del priser for arbeidet sitt.

HILSEN BEATHE