Tittel:Samlede dikt-Forfatter: Rolf Jacobsen-Format:Innbundet-Sideantall:438-Utgitt:2016(For første gang i 1999)-Forlag:Gyldendal norsk forlag-Kilde: Kjøpt

FASCINERENDE JACOBSEN

I Anitas diktsirkel for september skulle vi lese noe fra etterkrigstiden, altså fra perioden 1945-1970, og hun spør om vi finner spor fra krigen eller etterkrigstiden i lyrikken fra denne tiden.
I min leting etter en forfatter så kom jeg over dette interessante innlegget om lyrikk i etterkrigstiden på bloggen Lesninger.net og ekstra morsomt var det at han blant andre nevnte nettopp Rolf Jacobsen som jeg hadde bestemt meg for å lese.

Siden jeg kjøpte hele hans samlede dikt i èn utgave så følte jeg at jeg måtte lese hele boken før jeg skrev om den, og det har jeg nå gjort, og de delene som omfatter dikt han gav ut i perioden 1945-1970 har jeg lest to ganger. Diktsamlingene han gav ut i denne perioden er Fjerntog (1951), Hemmelig liv (1954) Sommeren i gresset (1956), Brev til lyset (1960), Stillheten etterpå….(1965) og Headlines (1969)

Det første som slo meg at det var mye natur og landskap i diktene hans, mange nydelige beskrivelser. Men det finnes også dikt som har med mennesker og livet ellers å gjøre. Og det første diktet jeg vil dele med dere heter Dedikasjon.

Den som bærer på en fred
har et stille lys om panden,
ser sin lykke som et smykke.
Bruden som i morgenstunden
går med fjerne smil om munden,
går i glansen av en annen.

Du som har de stille ord.
Du som har en langsom smerte
som en søvn i dine hender,
ser du hvor en stjerne brenner
over skogene i nord:
Lyset fra et annet hjerte.

Jeg la merke til at de sterkeste og kanskje mest såre diktene og som samtidig bar spor etter krigen, først kom ut en del år etter krigen, fra 1960-tallet og utover. I diktboken som heter Stillheten etterpå fra 1965 kom de nærmest på løpende bånd og jeg vil dele et par av diktene med dere. Det første heter Tanker ved avlytting av et radioskop.

Da radioen sendte lydopptak av stjernestøyen
fra universet CO-35m i Centauren,verdens ytterste
kom visergutten inn med varene fra kjøpmannen
-Det er no galt med apparatet deres,hører jeg.

Noe er galt med apparatet. Jo vi kan høre
verden brenne der ute,men det er flammer av kulde
fra dommedager lenger ute enn døden
som falmet til støv endog før lyset fødtes.

Og eldre enn Sagenetrikken,ufattbare tiders
vandringer er endt i denne lenestol på en torsdag.
like før pinse med lokaltoget syv minutter forsinket,
køer i butikkene og en skurring i apparatet

der stjernen vedblir å tale med støtvise ord og hutrende
bruddstykkevis fra de dødes rike til de levendes
men kablene er sprengt og vi forstår ikke
tid eller sted for noe er hendt med oss,

og vi famler i blinde. Dette
er kyster vi aldri har sett,kanskje tidsaldre
bak mørkets teppe,dimensjoner
like ved vårt ansikt som kan forandre alt.

Kanskje et ekko av oss selv,konkyliesuset av våre kriger
eller bølgeslagene fra et hav under menneskets hjerte
-Hva skal vi tro.

Seil spennes ut i natten-våre drømmer,
ukjente skip går forbi
på hav ingen kan se.

Dette diktet ble sånn delvis analysert i innlegget jeg henviste til lenger oppe og det er interessant lesing. Det ble også det kjente diktet Landskap med gravemaskiner som jeg tror er et slags stikk til den inngripen som gjøres i naturen vår og utviklingen.
Et annet kort dikt jeg likte veldig godt,er det som heter Forlatt boplass,det er noe sårt og vemodig over det syntes jeg.

De som har tråkket stiene er døde,
brønnen er grodd igjen og alle hus
er seget i søvn som overtrette barn.
Men rosetreet som de plantet her i håpets tid
står ennu hjerterødt midt i sin neslehage
og leser sine dikt til trost og kråke
og brenner sine lys for mose,rust og møll
i juni måned.

Jeg dele et dikt som er hentet fra diktsamlingen Headlines fra 1969 og heter Chambord.

Å tårn på krykker, å syfilitiske murer
gavl-tinder uten himmel over.
Hvem graver i jorden-muldvarpene graver i jorden.
Hvem leter i gresset-vinden leter i gresset
mellem stråene for å finne de døde.

De tapte krigene ligger gjemt i jorden
side om side med de seierrike.
Chambord Belfort Cinon-
Dere ligger som veltet krigs-tren i alle veikryss
strødd over alle land.
Blodet er steget opp i blomstene.
Hvem tuter om natten.
Uglene tuter om natten,
blåser i blikktrompeten.
Hu-hu. Marsjer. Marsjer.

Jeg er veldig glad for at jeg leste hele samlingen av Rolf Jacobsen når jeg først var i gang, her er det mange gode og fine dikt å hente frem igjen ved en senere anledning. Det er mye natur og landskap med i diktene, men jeg syntes også at noen av diktene fra etterkrigstiden bar preg av et håp for fremtiden tross alt. Han kom også som jeg nevnte lenger oppe med stikk til utviklingen og inngripen i naturen. I de siste diktsamlingene gjorde han bruk av enkelte engelske ord og uttrykk i diktene sine og det var litt artig og ikke minst uvant fra denne kanten. Men så er den siste samlingen fra 1992,kun to år før han døde.

Jeg ble egentlig litt overrasket over at det ikke fantes umiddelbare spor fra selve krigen (slik jeg tolket det) i de første samlingene han gav ut etter krigen,den første samlingen kom ut i 1951. Men i flere av samlingene han gav ut når vi hadde bikket 60-tallet fant vi spor etter krigen. Det kan være flere grunner for dette tenker jeg, kan jo godt være at man ikke orket å ta fatt på krigen og at man heller ville skrive om noe som var hyggeligere. Man trengte kanskje noe tid før det falt naturlig å bringe krigen opp i poesien sin. Dette blir jo ren gjetting fra min side, men ikke utenkelig.
Når jeg skriver innlegget så blar jeg i boken og finner et dikt jeg bare MÅTTE ha med så et lite ekstra dikt sånn helt på tampen.

Glassoldater

Hårdt regn om dagene
minner om soldater, det har rå hender
og striper av gjørmet vann i øynene.

Det går på tusen føtter gjennem Europas byer,
som vegger av stål,loddrett med bajonettene på,
spisse trommer og fløyter,
fanene gråflammet av å ha ligget forlenge i jorden

-uten betydning for de har ingen ansikter,
bare føtter og hender, føtter og hender i all evighet
forbi de lunkne i alle portene, -de stymperaktige
forbannede overlevende fra alle kriger.

Europas regn,halvvarmt,tusenårig
som blod i ansiktet, søle i øynene,
druenes tårer, valmuens røde munn.

«Svaret» mitt til Anita blir vel ja, at det finnes spor etter krigen og etterkrigstiden for den saks skyld i samlingene Rolf Jacobsen gav ut i perioden 1945-1970. Etterkrigstiden har jeg ikke fokusert på her i dette innlegget men jeg ser at han var mer fokusert på naturen og landskap helt til å begynne med, og selv om han fortsatte å ha det med i diktene sine så var det nesten som om han vendte blikket mer opp og utover i årene etter krigen. Syntes også at diktene hans er ganske så lett tilgjengelige, om ikke alle like mye. Det er veldig mange fine dikt i samlingen og jeg har naturligvis ikke vært innom en brødel av dem.

Etter endt lesing merker jeg at dette er en forfatter jeg kunne tenke meg å vite mer om og heldigvis finnes det flere bøker om han så det skulle være fullt mulig å få gjort noe med nettopp det.

Diktene til Rolf Jacobsen anbefales på det varmeste!

Forfatter

Rolf Jacobsen (1907-1994) debuterte som forfatter i 1933 med diktsamlingen Jord og jern i 1933, og han blir regnet som en av våre fremste lyrikere på 1900-tallet og en av våre første modernister. Han gav ut en rekke diktsamlinger i løpet av sitt virke og fikk en god del priser for sitt arbeide. Diktsamlingene hans er gjendiktet til en rekke språk.

HILSEN BEATHE