Original tittel:Jag for ner til bror-Norsk tittel:Jeg dro ned til bror-Forfatter:Karin Smirnoff-Oversetter:Monica Aasprong-Format:Innbundet-Sideantall:318-Utgitt:2018-Min utgave:2019-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Bonnier forlag
RÅSTERK DEBUT FRA LANDSBYGDA
Jeg dro ned til bror er forfatterens debutroman og er den første boken i en planlagt trilogi om Jana Kippo og handlingen er lagt til den fiktive landsbygden Smalånger.
Hovedpersonen har vært fraflyttet bygden i mange år men kommer tilbake for å besøke tvillingbroren Bror som bor igjen i barndomshjemmet. Han holder på å drikke seg ihjel og Jana bestemmer seg for å bli værende en stund for å få broren på rett kjøl igjen. Ingen enkel oppgave å ta på seg med tanke på alt det grusomme de ble utsatt for i barndommen,noe jeg kommer tilbake til litt lenger nede i innlegget.
Jana får seg jobb i hjemmehjelpstjenesten og innleder et forhold til naboen John som hun har vært involvert med tidligere. Han sliter med sine demoner og har det tøft etter ekskonen Marias død,demonene holder han i sjakk ved å male bilder, men innimellom klikker det for ham likevel. Disse sekvensene er «skremmende» lesing for verken vi som lesere eller Jana vet hva han kan være troende til.
Forholdet til John og jobben i hjemmehjelpstjenesten hvor hun besøker mange gamle kjente nærmest «tvinger» Jana til å forholde seg til egen barndom som var alt annet enn god. Beskrivelsene av en alkoholisert far som lot det gå sport i beinharde straffemetoder mot sine egne barn i sin streben etter å ha orden på ting, og som ikke gikk av veien for å utføre seksuelle overgrep var mørke og vonde å lese. Nesten like ille var det å være vitne til en mor som ikke virket å ense hva som foregikk med barna sine og var mer opptatt med å brodere duker med bibelsitater. Skjønt det var sikkert mer av redsel enn manglende interesse for egne barn, der i gården var det faren som regjerte. Men etter hvert som avsløringene kom for dagen så forstod jeg mer og mer Brors ønske om å drikke seg ihjel.
Gjennom jobben i hjemmehjelpstjenesten fikk Jana kontakt med en gammel barndomsvenninne, Katrine, som er døende av kreft. Det skal vise seg at de har noe uoppgjort mellom seg, men det er visst mange i denne bygden som har hemmeligheter….
For en bra debut dette var! Gleder meg veldig til fortsettelsen og heldigvis har jeg andre bok i serien liggende klar.
Smirnoff har et godt språk og skriver til tider veldig rått. Samtidig er det en del galgenhumor å spore i teksten og det gjør det lettere for meg som leser å komme meg gjennom de passasjene som omhandler vonde hendelser. Når det er sagt så er mye av den elendigheten som blir skrevet frem ting jeg har lest om før, om enn ikke alltid med den samme råskapen som her. Smirnoff tegner et godt og troverdig bilde av hovedpersonen Jana som er en skikkelig tøffing med en vilje av stål samtidig som vi også får se den mer myke og sårbare siden ved henne. Jeg fikk skikkelig sansen for Jana og ser frem til å møte henne og de andre i Smalånger igjen.
Smirnoff leker seg litt med språket her for alle egennavn står i ett og uten stor forbokstav,alle navn utenom hunden(e) Lukas. Det vil si at mot slutten går hun litt vekk i fra dette….? Komma eksisterer heller ikke. Til å begynne med «strevde» jeg litt med dette men etter hvert gikk det seg til for jeg ble så opphengt i den medrivende handlingen at jeg ikke lot meg streife så veldig av de litterære virkemidlene.
Dette var en råsterk og tettpakket roman om vold,sex og overgrep. Vonde og uoppgjorte hendelser fra fortiden som blir vekket til livet igjen og hvor mye av det som har skjedd henger sammen med andre ting som dukker opp. Det er også en roman om kjærlighet og lengsel men også tilgivelse for å nevne noe.
Romanen anbefales på det varmeste!
Forfatter
Karin Smirnoff er født i 1964 og er en svensk forfatter,fortograf og journalist. Hun debuterte som forfatter i 2018 med romanen Jeg dro ned til bror som er den første boken i en planagt trilogi om hovedpersonen Jana Kippo. Boken ble kåret til Årets voksenbok under prisutdelingen av Bokhandlernes pris i Sverige i 2018. Den ble også nominert til Augustprisen samme året.
HILSEN BEATHE