Tittel:Hymner til natten og andre tekster-Forfatter:Novalis-Gjendikter:Bjørn M Moen-format:Heftet-Sideantall:64-Utgitt:2009-Forlag:Antropos-Kilde:Kjøpt

Her om dagen begynte jeg på Steppeulven av Herman Hesse hvor hovedpersonen Harry Haller siterte noe fra Novalis og jeg fikk påminnelsen jeg trengte for å komme i gang med dette innlegget som skal handle om Hymner til natten og andre tekster av nettopp Novalis som jeg har lest i forbindelse med Anitas diktsirkel hvor vi nå i januar skulle lese noe fra Romantikken. Og Novalis er en sentral skikkelse for den tyske romantikken og var den som innførte begrepet «Den blå blomst» om diktningen. Han brukte uttrykket rent symbolsk for aller første gang i den eneste romanen han noengang skrev ferdig,Heinrich von Ofterdingen, som forøvrig er å finne på 1001-listen.

Novalis er forøvrig et pseudonym for Friedrich von Hardenberg som ble født på foreldrenes gods i 1772. Som liten var han mye syk og var overhodet ikke noe skoleflink,men han frisknet til og viste etterhvert en enorm interesse for det meste og tilegnet seg etter hvert mye kunnskap og studerte på et tidspunkt rettsvitenskap, filosofi og historie. Faren var meget streng og Novalis henvendte seg derfor veldig mye til moren som viste ham og søsknene en enorm omsorg. Moren ble dessverre syk og døde, noe Novalis tok veldig tungt og det satte dype spor også i diktningen hans, ikke minst i form av den Maria-dyrkelsen han lå for dagen i flere av verkene sine.

I diktet Hymner til natten som jeg skal sitere fra i dette innlegget er det en annen kvinne han lengter sårt etter, nemlig Sophie von Kühn som bare var 13 år når de forlovet seg. Dessverre fikk hun tuberkulose og døde når hun var 15 år. Nå har jeg ikke lest min Dante ennå men det står skrevet at Sophie var for Novalis slik Beatrice var for Dante. Han gir henne formelig en slags helgenstatus i diktene sine og hadde ikke annet ønske enn å selv følge henne i døden. Minnet om Sophie lå sterkt hos Novalis så lenge han levde. Hymner til natten består foruten prosapartiene av 176 verselinjer fordelt over fem dikt og jeg skal sitere noe fra de mer lyriske delene av diktet.

Jeg reiser over;
all pinen her
skal snart bli omskapt
til vellyst der.

kun kort tid tilbake,
så er jeg i havn,
og ligger ør i
min kjærlighets favn.
Uendelig liv
bølger mektig i meg,
fra høydene skuer
jeg ned mot deg.
I denne verden
forgår din glans-
en skygge bringer
en svalende krans.
Å!kjæreste,gjør meg
fullstendig til din,
så jeg kan elske
og sovne inn.
Jeg føler dødens
foryngende flo,
til balsam og eter
forvandles mitt blod.
Jeg lever ved dag
fylt av mot og av tro,
og dør hver natt
i hellig glo.

Novalis manglet ikke noe av materielle goder i livet med tanke på at han tilhørte borgerskapet og hadde en fast jobb i tillegg til diktningen. Likevel skjedde det mye mørke ting i livet hans, noe også flere av verkene hans bar preg av. Og i en lang periode ønsket han ikke annet enn å dø-
Hymner til natten blir regnet som et av hovedverkene hans og var en meget omstridt verk i sin tid. Det meste av det han skrev ble til i de to siste årene han levde,Novalis døde i 1801, bare et par uker før han skulle fylt 29.

Mens Novalis Hymner ble av mange betraktet som et stykke visjonær diktning var det også noen kritikere som mente at arbeidet hans bare var som sykelig og overspent poesi. Det er spennende med delte meninger om et verk, men det spørs om verket hadde tålt tidens tann om det så hadde vært. Vel, mer om det og mye annet er det å finne i forordet til denne boken. Jeg skulle egentlig skrive mer både om forfatteren og om verkene hans men jeg merker at det er flere uker siden jeg leste samlingen ferdig og selv om ikke alt har forsvunnet ut av systemet så er heller ikke det jeg hadde planer å skrive om helt ferskt i minne så da for det heller være for denne gang. Den som leser selv får uansett vite.
Jeg likte mange av sekvensene i boken og Novalis er en spennende forfatter, og noen av diktene berørte meg veldig.
Har lagt merke til at de gangene jeg har lest noe om og av en forfatter som levde for lenge siden blir jeg nesten mer fascinert av dennes historie enn det de faktisk skrev,så også denne gang. Tildels i det minste. Jeg vil dere et par smakebiter med dere, blant annet sitatet som står i Steppeulven og som kommer fra diktet som heter Blomsterstøv.

Man skulle være stolt av smerten;enhver smerte
er en påminnelse om vår høye rang.

Dette diktet består av mange slike korte vers eller linjer, mens andre igjen minner mer om en prosatekst, slik som smakebiten under her.

Den indre verden er liksom mer min egen enn
den ytre.Den er så fortrolig, så hjemlig. Man
kunne ønske å leve helt i den. Den er mitt fedre-
land. Men det er synd at den samtidig er så usik-
ker, så drømmeaktig. Hvorfor skal nettopp det
beste og sanneste virke som blendverk og blend-
verket virke som sannhet?

Helt avslutningsvis vil jeg dele diktet Maria-sang med dere.

I tusen bilder kan jeg se deg,
Maria, elskelig og sæl;
men ingen kunstner makter te deg
slik du står for meg i min sjel.

Jeg vet for visst at verdens vrimmel
er lik en drøm som snart forgår,
og at en underdeilig himmel
for evig i mitt sinn består.

Om dette er til moren hans eller til jomfru Maria vet jeg ikke, han kom fra en kristen familie så kanskje begge deler? Hvem vet.. Dette er uansett en samling ganske så lett tilgjengelige dikt som jeg mener burde passe for de aller fleste, jeg skal definitivt lese mer av Novalis fremover,blant annet den eneste romanen han skrev.

Anbefales!

---

Novalis var pseudonym for Friedrich von Hardenberg (1772-1801) var en tysk filosof og ble regnet som en av de fremste representantene for den tyske tidligromantikken.

HILSEN BEATHE