Tittel: Dama til Rune-Forfatter:Marianne Teie-Format:Ebok-Sideantall:211-Utgitt:2022-Forlag:Cappelen Damm-Kilde: Ebok lånt på Bookbites

STRÅLENDE ROMANDEBUT!

Det er alltid kjekt å komme tilbake til forfattere man har lest og ikke minst likt noe av fra før, og ekstra spennende er det når forfatterne har beveget seg over i en sjanger de ikke har skrevet noe i før. Om det er en bragd eller ikke skal jeg ikke uttale meg om men jeg vil i det minste tro at det kan være en krevende oppgave, en oppgave som Marianne Teie har bestått med glans for dette var en meget god roman.

I Dama til Rune møter vi jeg-personen som er, ja, dama til Rune og når vi møter henne er hun på vei til hytten på Sjusøen. Hytten har hun og søsteren arvet etter moren, men det er søsteren og hennes familie som bruker den mest.

Situasjonen oppleves til å begynne med veldig dramatisk siden hun ikke har gitt beskjed til samboeren om hvor hun er og ikke tar telefonen når den ringer. Samtidig ser hun for seg nærmest skritt for skritt hva han kommer til å gjøre der hjemme når han oppdager at hun ikke er der.
Jeg som leser undret meg aller først over hvilken situasjon som hadde oppstått som hadde fått henne til å gå til det skritt «å rømme huset». Og etter hvert som fortellingen skrider frem kan jeg konstantere at det ikke er voldeligheter i forholdet til Rune som er årsak til hennes utflukt for han virker å være verdens beste samboer som ikke vet hva godt han skal gjøre for henne. Det er mer henne som jeg oppfattet som en veldig sart person til å begynne med som stikker av fra situasjoner når de blir for overveldene for henne. Og etter endt lesing forstår jeg veldig godt hvorfor.

Det blir ikke noe mindre dramatisk fremover selv om samboerskapet med Rune er fint har livet på ingen måte vært «a walk in the park» for hovedpersonen der hun som voksen for det aller meste ligger på sofaen ganske så «tiltaksløs» og ser på Dr.Phil og sover til langt på dag. Nesten som hun knapt rekker å våkne før Rune kommer hjem fra jobb og begynner på middagen. Det er tydelig at hun har «issues» og sliter med angst, noe som må være tøft for henne og jeg som leser får tidlig medfølelse for henne.

Gjennom tilbakeblikk får vi ta del i barndommen deres som var veldig påvirket av at moren var psykisk syk og faren som var lite tilstede før han en dag forsvant «for godt» for å bo med den nye kjæresten sin. Moren forsvant på sin egen måte der hun rømte ned i kjelleren og ble værende i dagevis uten tanke for at hun hadde to barn å ta seg av. Hun skrev handleliste og la fra seg penger så fikk de ordne resten.
Søsteren som var litt eldre og kanskje mer selvstendig taklet dette på en helt annen måte enn bokens hovedperson som jeg følte ble veldig trykket ned av begge foreldrene men særlig av moren og sånn sett vil jeg tro at bokens cover passer meget bra der morens store føtter henger over henne og «trykker» henne ned selv i voksen alder. Føttene har også en annen forklaring som jeg ikke skal komme nærmere inn på her.
Sekvensene fra barndommen var veldig sterke og tårene satt ikke langt unna, og uten noe mer sammenligning forøvrig så ville tilfeldighetene det at jeg samme dag som jeg begynte på denne også gikk i gang med den selvbiografiske romanen «Fremmede jeg kjenner» av Claudia Durastanti hvor hun forteller om sine dysfunksjonelle foreldre. Deler av tematikken ble for likt slik at jeg måtte bare legge den til side til jeg var ferdig med denne.

Selv om jeg ikke sliter med de samme tingene som hovedpersonen så kjenner jeg meg litt igjen i det å ville være alene og tildels dette med å ikke «der og da» forholde seg til ting som skjer en i livet. For henne var det både en befrielse å være på hytten samtidig som hun ikke følte seg like trygg hele tiden heller. At det å tørre og være alene faktisk også var en slags kamp hun måtte kjempe, for angsten følger henne som en skygge. Slik som moren og hennes stemme også til tider kan gjøre det.

Skjønt helt alene var hun ikke på hytten siden naboen Pål og ham hun kalte hundemannen dukket opp på døren hennes ved flere anledninger.

Forskjellene på søstrene var store for der hvor søsteren var etablert med jobb,hus,mann og familie vegrer romanens hovedperson seg for dette A4-livet. Samtidig satt jeg med en følelse av at hun egentlig kunne tenke seg et samme type liv men at hun ikke våger fordi hun er redd. Kanskje redd for at hun selv er slik som moren hennes var og at historien skal gjenta seg og at hun ikke skal klare å ta på seg det ansvaret det er å ha barn. Det er forståelig om det er slik og samtidig veldig sårt. Og beskrivelsene fra noen av «episodene» med moren var utrolig sterk og medrivende lesing.

Selv om det hviler et mørke over store deler av romanen så er den noe lettere innimellom og ved et par anledninger også litt morsom, som når hovedpersonen og søsteren er å ser på moren etter hun er død og ser at hun har en buse i nesen som de prøver å få ut. Disse sekvensene er med på å utjevne de mer mørkere sekvensene og gjør lesingen noe lettere. Forfatteren har et godt språk og jeg syntes hun får fint frem den forskjellen det er på søstrene og hvordan de har håndtert den tøffe barndommen de hadde, mye som følge av morens sykdom. Der hvor den ene ser ut til å ha kommet styrket ut av det har den andre mer eller mindre «arvet» morens tilstand. Eller i det minste har en veldig angst for det. Og den kampen hun kjemper alene der på hytten med ting som skjer i nåtid samt minnene fra fortiden er veldig godt formidlet og jeg som leser kom nærmest umiddelbart innunder huden hennes og kunne følge henne litt på veien. Dette er en forholdsvis kort bok som er relativt fort lest men som kommer til å bli sittende igjen lenge for dette er tema som berører meg veldig, ikke minst når den er så godt formidlet som dette. Jeg syntes Marianne Teie skal fortsette å skrive både romaner og dikt jeg for det virker som hun håndterer begge sjangere helt utmerket.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

Marianne Teie har skrevet diktsamlingene:
Du bestemmer deg for at dette er et minne
Jeg lar det bare være slik

---

Marianne Teie er født i 1978 og bor i Oslo hvor hun jobber som lærer. Hun debuterte i 2017 med diktsamlingen Du bestemmer deg for at dette er et minne og i 2020 kom diktboken Jeg lar det være slik. Romanen Dama til Rune (2021) er forfatterens tredje utgivelse.

HILSEN BEATHE