Original tittel:Eden-Norsk tittel:Eden-Forfatter:Auður Ava Ólafsdóttir-Oversetter:Tone Myklebost -Format:Innbundet-Sideantall:208 -Utgitt2022: -Min utgave: 2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Pax forlag

LAVMÆLT HYLLEST TIL SPRÅKET

Islandske Auður Ava Ólafsdóttir har vært en av mine favoritter siden jeg leste romanen Stiklingen tilbake i 2013 og jeg har lest alle romanene hennes med unntak av Regn i November siden den gang. Ólafsdóttirs nyeste roman, Eden, kom ut i 2022 og ble vinner av den Islandske Bokhandlerprisen samme året, og etter å ha lest den så forstår jeg godt hyllesten romanen har fått for dette var veldig veldig bra.
Med rolig innestemme tar forfatteren opp flere aktuelle tema som for eksempel klimautfordringer, flyskam, metoo,flyktningtematikk og utfordringer i det islandske språket for å nevne noe.

Romanen handler om Alba Jakobsdòttir, en språkforsker i 30-årene som er professor i språkvitenskap ved Universitetet i Reykjavìk. I tillegg til jobben ved Universitetet er hun konsulent for to ulike forlag.
Hun har hatt et kortvarig forhold til en av studentene sine og hun er redd for at jobben er i fare om dette blir oppdaget. Studenten har attpåtil bestemt seg for å gi ut en diktbok om forholdet deres og forlaget sender henne ofte oppdateringer angående diktboken som til stadighet får ny tittel.
Hva Alba egentlig tenker om denne utgivelsen finner man som leser aldri helt ut av, men ganske snart bestemmer hun seg for å kjøpe en eiendom med et jordstykke ute på landet. Den kjente krimforfatteren hun kjøpte eiendommen av har aldri fått til å dyrke noe i den karrige jorden men Alba bestemmer seg for å plante nærmere 6000 trær av ulik sort, for å lette litt på samvittigheten for klimaavtrykket hun har etterlatt seg etter x-antall flyturer. Noen grønnsaker skal hun også få til å dyrke frem, og hun drømmer om å sitte i hagen og lese korrektur for forlagene i fremtiden, nærmest som sin egen Edens hage og dermed er tittelen på romanen godt plassert.

Til å begynne med pendler hun litt frem og tilbake mellom byen og bygden men når hun bestemmer seg for å restaurere huset på eidendommen og får kontakt med den seksten år gamle Danyel og onkelen hans blir hun mer og mer dradd mot landsbyen og innbyggerne der.

For en nydelig roman dette var! Det er to uker siden jeg leste den ferdig men fremdeles surrer historien om Alba og hennes forhold til det truede islandske språket rundt i hodet mitt. Dette er historieformidling det oser kvalitet av og det merket jeg nærmest med det samme jeg satte meg ned med boken. Olafsdòttir har et veldig godt språk og hun formidler romanens budskap på en veldig lavmælt og udramatisk måte, selv i de sekvensene hvor det blir tydelig at den verden vi lever i faktisk er truet.
Jeg likte veldig godt Albas forhold til faren og jeg koste meg med samtalene deres. Faren var veldig støttende til hennes valg mens forholdet til halvsøsteren var av et helt annet kaliber, og selv om hun ikke var så veldig mye tilstede i romanen rakk jeg å mislike henne. Det forteller noe om forfatterens egenskap når hun skaper karakterene sine synes jeg. Halvsøsteren er den avdøde morens barn fra et tidligere forhold, moren var en verdenskjent skuespillerinne og gav Alba navn etter en karakter i et teaterstykke av den spanske dikteren Lorca, som var morens favoritt.
Likte også veldig godt den relasjonen Alba fikk til tenåringsgutten Danyel, og hennes arbeid med å hjelpe ham og andre innvandrere med språkkunnskaper. Hun forærte den lokale gjenbruksbutikken med fagbøker hun har skrevet og de gikk som varmt hvetebrød slik at hun til stadighet må fylle på med flere.

Språk generelt står naturligvis veldig sentralt i denne romanen og vi følger Alba mens hun leser korrektur og dette er ofte veldig fornøyelig lesing. Ved en anledning hintes det såvidt om plagiering i et av manusene hun leser. Hun er også innom generasjonsskifte i litteraturen og at flere språk er utdøende, og at vi kan stå i fare for å miste mange språk og dialekter i fremtiden. Til tross for flere dype og tildels alvorlige tema så går lesingen lekende lett for Olafsdòttir dveler ikke ved noe men nærmest hinter på en til tider poetisk måte om temaene hun tar opp. Poetisk er hun også når hun har valgt titler på kapitlene som gjerne heter: Når jeg dør,bes De vennligst om å la balkongdøren stå åpen, eller Der ordet flagrer fritt omkring. Det er tydelig at forfatteren har en kjærlighet til språket,det kommer sitrende ut av teksten hun har skrevet og det var nærmest umulig å ikke bli smittet av den samme entusiasmen når man leste. En skikkelig innertier fra Olafsdottir denne gangen også.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Audur Ava Òlafsdottir er født i 1958 og er en Islandsk forfatter, dikter og dramatiker. Hun  har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger. Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen som fikk tittelen Raised Earth på engelsk, og har siden skrevet og gitt ut i alt syv romaner. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Stiklingen som kom ut på Island i 2007, en roman som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009.  Romanen Arr som kom ut på Island i 2016 fikk Nordisk Råds litteraturpris i 2018. Romanen Svaner blir ikke skilt kom ut på norsk i 2022. Eden er forfatterens syvende roman og kom ut på Island i 2022 og fikk Bokhandlerprisen samme året.

HILSEN BEATHE