SORGTUNG OG ISKALD POESI
I de to foregående diktsamlingene jeg har lest av Kristny har hun enten hentet eller gjendiktet noe fra norrøn mytologi, noe hun også gjør her når hun referer til Njåls saga i diktet som heter «Dikt om born» som er et veldig mørkt og sterkt dikt. I noen av diktene henviser hun til faktiske personer eller historiske hendelser,og er det noe jeg liker veldig godt at bøker gjør så er det akkurat det. Man kan si at det er mye folkeminne å spore i diktene hennes.
Boken Skeiseferd og andre dikt inneholder 32 dikt inkludert det lange titteldiktet Skeiseferd og jeg skal på ingen måte ta for meg alle diktene men plukke ut noen av dem og siden de to foregående samlingene har vært langdikt så har jeg valgt å ikke skrive om det denne gangen.
Det aller først diktet i samlingen heter Strandir og er navnet på den nordvestlige delen av Island og det forekommer rett som det er at havis kommer drivende inn til kysten og fører med seg kvitbjørn fra Grønland.
Vinterstid
framkomeleg einast
langs tankevegen
Den dynekvite bygda
vidkar seg ut
attom augenloka
Ein kvitbjørn luskar i snøen
rekk siste isflaket
tilbake
Kristny har med seg mye av den islandske naturen og landskapet i diktene sine, og det er nesten som en kan kjenne frostbiten ta skikkelig tak i fungertuppene mens en leser. Men det er ikke bare det kalde klimaet hun beskriver som gjør poesien hennes kald, det er mye sorg og død i disse tekstene og fint lite følelser og glede. Selv om det også dukker opp sånn innimellom.
I det neste diktet jeg skal sitere er det en mor som sørger over tapet av barna sine.
Smultringar
Dagen då
bestemor fekk vita
at yngste dottera
hadde teki livet sitt
med ein neve
tablettar
gav ho seg til
å koke smultringar
Lenge etterpå
då bestemor
var høgt opp i åra
og fortumla
vart ho fortald
at son hennar
var død
Og ho spurde:
«Har mor hans
fått vita det?»
Ho kom i tankar
om kvinna
som kokte smultringar
her om året
og ønsket då
av heile sitt hjarta
å vera ei anna.
En av de historiske hendelsene hun skriver om er et skip som forliste utenfor den Islandske kysten i 1936, og i et annet skriver hun om Josef Mengele – et dikt som gjorde at jeg fikk litt assosiasjoner til flyktningekrisen. Det siste diktet jeg vil sitere er kanskje ikke en historisk hendelse i så måte selv om hun forteller om en historisk person.
Marie Antoinettes sko
Det var ulovleg
å fotografere i museet
men jeg gjorde det likevel
Biletet vart borte
og finst difor berre
i minnet mitt:
Ein losliten
forgylt sko
under en glaskuppel
så barnsleg smal
Og vaktene
som kom setjande
budde til å
kaste seg framfor
blitsljoset
Funfact, dette skjedde med forfatteren og er en fortelling fra hun var 19 år. I ettertid har hun tenkt på hvorfor i all verden de beskyttet denne gamle slitte skoen til Marie Antoinette, hvor var vaktene den gangen hun ble halshugget? Hvorfor tenkte ikke jeg på det når jeg leste diktet? Men hun har jo rett… en sko blir passet på som det skulle være det reneste gull.
Diktene er korte og forfatteren får sagt mye med få ord, jeg lar meg stadig imponere over hvilke inntrykk de gjør på meg. At hun velger å gjengi faktiske hendelser blir et pluss i margen hos meg og det var fint å lese en samling dikt som ikke hang sammen men som likevel hadde noe tilfelles. Langdiktet Skeiseferd er verd lesingen alene, det er en mørk fortelling om både klima og død. At det ikke bobler over av følelser i diktene men om man leter litt så finnes de der likevel er også med på å forsterke det kalde gufset som preger mange av disse diktene. Nå er det ikke mange ukene til det kommer enda en ny diktsamling ført i pennen til Kristny og jeg har allerede begynt å trippe her for det gledes veldig. Helt avslutningsvis må jeg si at det er lyriker Hanne Bramness som har skrevet det fine forordet og det er en forfatter jeg også vil stifte bekjentskap med sånn etter hvert.
Anbefaler diktsamlingen men jeg vil også anbefale denne podcasten hvor Gerdur Kristny og Hanne Bramness har samtale med Annelita Meinich.
Forlag: Nordsjøforlaget
Original tittel: Strandir
Norsk tittel: Skeiseferd og andre dikt
Forfatter:Gerdur Kristny
Oversetter/Gjendikter: Oskar Vistdal
Format:Heftet
Utgitt:2012
Min utgave:2018
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget
Forfatter

Foto: Gassi
Gerdur Kristny er født i 1970 og er en islandsk forfatter. Hun har skrevet over 30 bøker, deriblant novellesamlinger og romaner for både voksne og barn. I 2010 vant hun Islandsk litterære pris for nettopp langdiktet Blóðhófnir, hun ble også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for dette langdiktet i 2012. Hun har fått flere priser for sitt arbeide.
HILSEN BEATHE
Du har lest mye Gerdur Kristny på kort tid. Moro at du liker bøkene hennes så godt.
Jeg leste ferdig Hestvik i går. Likte den, men er ikke like begeistret som med Blodhest
LikerLiker
Ja,det har vel blitt to nå i høst. Det lå liksom i planen å lese dem fordi jeg lånte bøkene på biblioteket først men så fikk jeg de tilsendt-men det var ingen grunn for å endre på leseplanene.
Hun kommer jo langt her hos meg bare med å blande inn historie og når jeg syntes hun skriver godt og treffer meg med mesteparten av diktene så er liksom jobben gjort.
Har oppdaget at det hjelper med dikt når jeg ikke orker å lese noe annet fordi jeg trenger ikke lese mer enn et dikt av gangen.
Jeg håper du skriver om Hestvik, det var mitt aller første møte med forfatteren, og jer er spent på hva du kom frem til angående romanen for det ble litt diskusjoner mellom meg og to andre i fjor.
LikerLiker
Du holder deg på Island for tiden, det er gøy. Siden jeg har falt helt ut av diktlesningen gleder jeg meg over dine fine omtaler 🙂
LikerLiker
Takk for det, Tine 🙂 Håper du kommer i gang med dikt igjen for det er veldig kjekt å lese.
LikerLiker