VEMODIG OG VAKKERT

I Anitas diktlesesirkel skal vi denne måneden lese en diktbok av en som er mester i form,det kan for eksempel være sonetter, rim og rytme, oder eller noe annet.
Valget falt på islandske Gerdur Kristny som seilte opp som en favoritt hos meg etter å ha lest den psykologiske romanen Hestvik og krimdiktboken Dråpa, begge anbefales om du ikke har lest dem.

I flere av sine verk er Kristny veldig inspirert av norrøn mytologi og denne diktsamlingen eller rettere sagt dette langdiktet er intet unntak for det er nemlig en gjenfortelling av edda-diktet Skirnes ferd.
Eddadikt er som vi vet bygget på alliterasjon eller bokstavrim om du vil.

Skirnes ferd er fortellingen om fruktbarhetsguden Frøy som er av vaneætt, bror av gudinnen Frøya, og en dag han setter seg på Odins trone hvor han kan se hele verden får han øye på Gerd langt inne i Jotunheimen, den vakreste kvinnen han noen gang har sett og blir nærmest besatt av henne. Han bare må ha henne og bestemmer seg for å sende tjeneren Skirnes avgårde for å hente henne.
I bytte mot dette må han gi Skirnes sitt magiske sverd, noe han skal komme til å angre på senere….
Gerd som er av trollslekt setter seg til motverge og det hjelper ikke om Skirnes lokker med både gull og grønne skoger, hun lar seg ikke kjøpe.

Slik er starten på eddadiktet som er fortalt gjennom et mannlig perspektiv, fortelles i «nåtid» og som ofte blir fremstilt som den rene kjærlighetshistorien.

Gerdur Kristny har derimot i sin gjendiktning skapt en litt annen variant siden det er trollkvinnen Gerd som har fått ordet og fortelles ved at den nå eldre kvinnen sitter på Åsgård og minnes tilbake på det grusomme som skjedde og slik starter Kristny diktet sitt.

Minne

snø som eg knar saman
i handa
former til ei kule
og kastar

Det hender berre
i hugen min

Allerede i tittelen på boken som på norsk er kalt Blodhest, aner man hva som er i vente for det er nemlig navnet på den hesten Skirnes brukte for å reise til Gerd å hente henne.

Ettersom tilbud og frieri ikke bet på den godeste Gerd begynte Skirnes å ty til både trusler og vold, både mot henne og familien hennes.  Og mange av diktene er naturlig nok preget av all denne volden,Då hòvar small / mot berg/ var det som bein brast.
Og etter at han truet med at hun skulle få ryktet sitt ødelagt slik at hun forblir alene i all sin tid går Gerd motvillig med på å bli med han tilbake til Åsgård. Men det er ikke med lett hjerte skal vi tro denne sekvensen,Eg lova å koma / Dødt eg såg/ mitt andletsdrag / i drengens sverd.

Nå skal jeg ikke fortelle så veldig mye hva som skjer videre men la oss si at Frøy skal komme til å angre på byttehandelen han gjorde for Gerd er ingen enkel kvinne å ta knekken på, men en avtale er en avtale og når hun og sønnen sitter å venter på ragnarok kan hun bare håpe at folket hennes sparer sønnen hennes slik hun sparte dem når hun inngikk avtalen med Frøy.

Selv om diktene ligger tett opp mot det eldgamle er ikke Kristny redd for å la samtiden blande seg inn og måten hun gjør det på er ganske så imponerene for det er nærmest sømløst sydd inn og det vi leser om her er en kvinne som lever med vold og overgrep som en del av hverdagen, hun lever i et mannsdominert samfunn hvor det å undertrykke kvinner er helt vanlig og hvor tvangsekteskap nærmest er en selvsagt ting. Litt sånn «Det vi vil ha, det tar vi, eller den som ikke vil den skal» -mentalitet.

Det er mange vakre og sterke dikt i samlingen og mange slo meg rett i magen. Jeg fikk stor sympati for Gerd som er en meget sterk kvinne som klarer å stå i mot alt det grusomme livet gir henne. På mange måter fikk jeg assosiasjoner til andre fortellinger hvor sterke kvinner forteller om sitt liv og fremstår som hardhauser  uten at de mister grep om følelsene av den grunn samtidig som de heller ikke bikker over til å bli sentimentale. Her føler jeg Kristny er veldig god.
Det er mye vold og brutalitet i flere av diktene, noe jeg tenker er troverdig i forhold til hvordan ting var på denne tiden.

Kristny skriver korte dikt, det er få ord på hver side. Likevel satt jeg lenge og dvelte ved teksten som bare er helt nydelig og vakker. Akkurat det hjalp godt på i de sekvensene hvor rå vold og avhugde kroppdeler ble beskrevet.
Her må oversetteren også gjort en formidalbel god jobb.

Kristny har i flere av sine verk kvinnelige hovedpersoner som møter mye motgang på sin vei, i hvert fall har det vært slik i de tre bøkene jeg har lest av henne. Jeg er usikker på om dette er en linje hun har lagt seg på, det får vise seg for siste verk skrevet i hennes penn er ennå ikke lest.
Det forundrer meg litt hvorfor ikke flere av bøkene hennes er oversatt til norsk, dette er en av Islands aller fremste forfattere må vite.
Ser at flere nyere bøker av henne er oversatt til dansk og jeg håper at norske forlag skal føle seg kallet til å oversette mer av denne forfatteren som fortjener mye mer oppmerksomhet enn det jeg opplever at hun får per nå. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å gjøre mine lesere oppmerksom på henne så det er bare å lære seg navnet med det samme,Gerdur Kristny,eller Gerður Kristný Guðjónsdóttir som hun egentlig heter, sånn der har du det.

Jeg trenger vel ikke å si at jeg elsket denne boken? 

Tungt væpna kom
kjærleiken

Drengen drog fram
svard herda i hat

Skjeftet skore or vondskap

 

ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

---

Forlag:Nordsjøforlaget
Original tittel: Blóðhófnir
Norsk tittel:Blodhest
Forfatter:Gerdur Kristny
Oversetter/ Gjendikter:Knut Ødegård
Format:Heftet
Utgitt:2010
Min utgave:2014
Kilde:Biblioteket

Forfatter

Foto: Gassi

Gerdur Kristny er født i 1970 og er en islandsk forfatter. Hun har skrevet over 30 bøker, deriblant novellesamlinger og romaner for både voksne og barn. I 2010 vant hun Islandsk litterære pris for nettopp langdiktet Blóðhófnir, hun ble også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for dette langdiktet i 2012. Hun har fått flere priser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE