MØRKT OG INTENST OM NEDBRYTENDE KJÆRLIGHET

I Morgen er forfatterens tredje roman for ungdom og den første jeg leser av henne i denne sjangeren, fra før av har jeg lest Jeg sluttet å telle dager, en roman med handling fra St. Jørgen hospital her i Bergen. Det kan se ut til at forfatteren skriver forrykende uavhengig om hun skriver for voksne eller ungdom for dette var veldig bra, og kan fint leses av ungdom i alle aldre for jeg tror alle kan ha noe å lære noe her.

Handlingen i denne romanen foregår gjennom èn hel dag, nærmere bestemt i tidsrommet 08:25 til 22:22, og vi får vekselvis Ingrid og Andreas sin stemme gjennom hele boken.

De er 17 og 18 år gamle og har vært sammen i to år,denne dagen har Andreas bursdag og stresser litt fordi Ingrid ikke har vært den første til å gratulerer ham med dagen på facebook. Ingrid på sin side tenker at hun ikke vil være den som fremstår mest interessert av dem og at det dermed ikke haster noe særlig med denne gratulasjonen. Det er tydelig at hun er ambivalent til forholdet sitt med Andreas, kanskje noe påvirket av venninnen Evelina som overhodet ikke liker ham? Det hører også med at Ingrid har fortalt henne ting som har skjedd i forholdet deres og dette kan godt være grunnen for Evelinas misnøye overfor ham.

Gjennom korte kapitler får vi som lesere ganske fort et innblikk i forholdet deres og vi lærer dem relativt fort å kjenne både hvem de er som person og som kjæreste.
Ingrid på sin side virker noe usikker både på seg selv og på forholdet til Andreas, og dette tenker jeg er troverdig med tanke på alderen hennes. Dette med at hun unnskylder ham nærmest uansett hvordan han oppfører seg mot henne er også veldig troverdig, mange i destruktive forhold gjør det, selv godt voksne. Som oftest er det han som får viljen sin gjennom uansett hva det måtte gjelde og hun har den innstillingen at litt «problemer» er det i alle forhold. Det er sånn det skal være.

Andreas på sin side fremstår noe sympatisk til å begynne med og det virker som han evner å se sin egen urimelighet når han overreagerer på ting hun sier eller gjør, eller snarere IKKE sier eller gjør. Fasaden slår imidlertid veldig fort sprekker og vi som lesere får ganske så snart en ubehagelig følelse som satt i til siste slutt.

Til en viss grad fikk jeg sympati med Andreas for det kommer frem at han slett ikke har hatt det så veldig godt verken hjemme eller på skolen, familien sitter godt i det økonomisk og han får alt han trenger men det sviktes på andre plan og akkurat de sekvensene var noe såre å lese. Jeg ser hans behov for å bli «sett», men det er ikke til å stikke under en stol at han fremstår mer og mer urimelig etter hvert som romanen skrider fremover og jeg tenker at denne måten å være på ikke bare har med måten han har blitt behandlet hjemme og på skolen å gjøre. Det stikker nok dypere enn som så.
Han liker for eksempel ikke at hun kler seg på en bestemt måte som han mener ser horete ut. Og han takler overhoder ikke motgang.

Det var befriende å lese en ungdomsroman uten den typiske «fjortis»-kjærligheten for dette kunne like godt ha vært en roman om et hvilket som helst annet destruktivt forhold uansett alder for vi kjenner igjen de psykopatiske trekkene til Andreas og vi har møtt damer som Ingrid før som tror at ting som skjer med dem er deres feil og bare man er litt mer «medgjørlig»  eller snill så slutter han, og alle disse kvinnene og mennene har vært eldre enn disse to. Men dette kan jo skje i forhold mellom to som er yngre også og det er nettopp dette forfatteren har lyst til å vise og det gjør hun på en glimrende måte.

Når man er 17 og 18 år gamle har man som oftest ikke vært i forhold før eller i hvert fall ikke i så mange og når man ikke har så mye livserfaring ser man kanskje ikke de små faresignalene som kan dukke opp og nettopp derfor er det viktig at det skrives romaner om dette temaet for ungdommer også slik at de kan være bedre rustet til å oppfatte disse. Noen mennesker er rett og slett farlige å være med.

Dette er ingen typisk ungdomsroman selv om det handler om unge mennesker, det var kun enkelte kommentarer, noen ord og uttrykk som minnet meg på at det var en ungdomsroman jeg leste. Tittelen på boken, I morgen, henspeiler på at Ingrid ikke har fortalt Evelina alt hun har opplevd i forholdet med Andres, de skal bare nyte denne dagen og deretter skal hun fortelle alt dagen etter…..

Cattaneo skriver veldig godt og hun har vært flink til å skape karakterene for dette kunne vært noen vi alle kjenner. Hun skildrer forholdet veldig godt fra begge sider og disse signalene hun sender ut fra ganske tidlig om at ikke alt er som det skal, at dette kanskje ikke er det sunneste forholdet gjør dette til en skikkelig pageturner, om enn en noe ubehagelig en. Jeg leste noen få sider her om kvelden og i går leste jeg resten i et eneste stort jafs, så medrivende var den. Litt småcreepy med tanke på at man ikke visste hva Andreas kunne være i stand til.
Denne boken burde vært i alle hjem med tenåringer i hus.

Jeg fant ingen bokomtaler av denne men siden den er helt ny er det kanskje ikke så rart,men jeg kom over en anmeldelse i BT som etter min mening spoilet altfor mye så den ville jeg ikke lest før jeg eventuelt hadde lest boken.

ANBEFALES!

Forlag: Gyldendal
Forfatter: Caterina Cattaneo
Tittel:I morgen
Format:Innbundet
Sideantall: 215
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foto: Julie Pike

Caterina Cattaneo er født i Bergen i 1967 og er en norsk-italiensk forfatter bosatt i Nes. Hun debuterte som forfatter i 2002 med romanen Dvergene og siden har hun skrevet både voksenbøker og et par ungdomsbøker blant annet Malstrøm som kom ut i 2014, samme året som Jeg sluttet å telle dager.

HILSEN BEATHE