FINURLIG OG LITT UBEHAGELIG!

 

Etter tre møter med Nors fra før hadde jeg en viss peiling på hva jeg hadde i vente før jeg satte i gang med denne novellesamlingen og jeg ble på ingen måte skuffet for dette var veldig bra.

I går gjestet Nors litteraturhuset her i Bergen og det var en liten men eksklusiv gjeng som hadde tatt turen for å høre på henne. Møte med forfatteren gjorde meg inspirert til å skrive en ny omtale av samlingen, fordi den fortjener det.

 Samlingen Kart over Canada inneholder 14 korte noveller der syv av novellene er fortalt gjennom et mannlig perspektiv  og syv er fortalt gjennom et kvinnelig. Og akkurat her skiller Nors seg fra min danske heltinne Helle Helle som alltid forteller historiene gjennom et kvinnelig perspektiv, med et lite unntak i boken «Hvis du vil».

Det er ikke uten grunn at jeg kaller Nors for «Helle-light» for hun er nemlig veldig lik på Helle Helle i skrivestilen og ingen av dem er kjent for å gi ved dørene så her må leseren være villig til å dukke litt under overflaten for å få best mulig utbytte av lesingen.

Jeg har lyst til å trekke frem et par av novellene i samlingen for å gi dere et lite innblikk i hva dere har i vente om dere skulle finne på å ta fatt på denne en gang.

Første novellen i samlingen har fått tittelen «I et jakttårn» og forteller om en mann i slutten av førtiårene som er ute i en skog og har tydeligvis vært der en stund. I forkant av skogsturen hadde han vært  både nedtrykt og irritert på konen som alltid vant kampene de hadde og det ville han ha en slutt på.
Novellen forteller mye om hvilket forhold de to har og hvor komplisert denne relasjonen er. Her fikk jeg veldig assosiasjoner til Per Schreiner og begynnelsen på romanen «Beistet» men da uten at det absurde som følger med bøkene hans.

En annen novelle jeg likte veldig godt var «Langs små asfalterte stier» og handler om Alice og hennes kreftsyke nabo Einar som hun besøker hver eneste dag frem til han går bort. Og jeg må innrømme at jeg ikke så hvor creepy denne novellen var etter å ha lest den første gang men etter som novellen skrider frem blir det klart at Alice ikke lenger utfyller roller hun har hatt i hele sitt liv fordi hun ikke lenger jobber som lærer, mannen har gått bort og sønnen er voksen og trenger ikke henne på samme måte lenger. Hun er rett og slett ensom og invadrerer egentlig Einars liv på slutten og er slett ikke det medmenneske hun tror hun er.
Dette var kanskje den novellen jeg likte aller best i samlingen.

Den siste novellen jeg har valgt å ta med her er «Ved sydvest stasjon» og her møter vi Kirsten og hovedpersonen Lina. De er bøssebærere og skal samle inn penger til kreftforeningen. Mens Kirsten er våken og klar for oppgaven er Lina heller trøtt og sliten, og tankene hennes går stadig til han som gjorde det slutt. Man får også et lite innblikk i hvordan det danske helsevesenet fungerer.
Denne høres kanskje noe triviell og «kjedelig» ut når jeg beskriver den slik men dette er bare den ytre handlingen, det meste skjer på det indre plan i både denne og resten av novellene i samlingen.

Jeg må berømme Nors (og andre) som klarer å mestre denne sjangeren på en så god måte som det her er gjort for det kan umulig være noen enkel oppgave å bygge opp en troverdig karakter og la denne fortelle sin historie på kun få sider. Men i tolv av fjorten noveller følte jeg at jeg hadde det jeg trengte å vite om de ulike karakterene for å etablere den nødvendige kontakten med dem og det er slett ikke verst.

Nors skriver veldig bra, hun har et godt språk og ikke et eneste ord er overflødig. Hun bruker en del humor i novellene sine og da gjerne av det mørke slaget, og den er kanskje ikke umiddelbar men ligger heller og lurer like under overflaten.

Samtidig følte jeg veldig på det underliggende ubehaget som var å finne i de fleste novellene,karakterene er ofte rotløse, de føler på en utrygghet,er ensomme og føler gjerne en tomhet inni i seg. Ting har skjedd i livene deres som har gjort at de har havnet der de er nå, de har trukket seg inn i seg selv og dette skinner ganske tydelig frem og kan sees på som en rød tråd som går gjennom hele samlingen.

Det var meget interessant å høre forfatteren  snakke om både denne samlingen men også måten hun jobber på.
Fikk meg et par aha-opplevelser under samtalen i går og når jeg kom hjem måtte jeg lese et par av novellene på nytt for å se om jeg så novellene i et annet lys etter møte og det gjorde jeg faktisk. Så det er ingenting i veien for å plukke opp samlingen igjen ved en senere anledning.

Gledelig var det å høre at forfatteren er i gang med nye bokprosjekter og i mellomtiden skal jeg titte på de titlene jeg ikke har lest ennå.

 

Tok selvsagt med meg boken og fikk den signert av forfatteren! 🙂

 

 

ANBEFALES!

 

---

Forlag: Gyldendal
Original tittel: Kort over Canada
Norsk tittel:Kart over Canada
Forfatter:Dorthe Nors
Oversetter:Hilde Stubbhaug,MNO
Sideantall:128
Utgitt:2018
Min utgave:2019
Kilde: Leseeks

Forfatter

Foto: Beathe Solberg

Dorthe Nors er født i 1970 og er en dansk forfatter. Hun er utdannet Cand.mag.i nordisk litteratur og kunsthistorie fra Århus universitet. Hun debuterte som forfatter i 2001 med romanen Soul. Hun har etter det skrevet en rekke romaner og novellesamlinger, tilsammen ti bøker. Hun har også mottatt priser for sitt arbeide og har vært kortlistet til den internasjonale bookerprisen for romanen Speil,speil,blink.

 

HILSEN BEATHE